Budskapet fra SIAN kom fram i Oslo 9. april
Som tidligere omtalt i vår nettavis ble det et vellykket arrangement på Egertorget i Oslo 9. april, der SIAN trakk linjene fra 9. april 1940 og fram til situasjonen i dag. SIAN's leder, Arne Tumyr, rettet i sin tale en flengende kritikk mot dagens politikere, som legger forholdene til rette for en fremmed makt, på samme måte som politikerne i tiden 1932-1940, la forholdene til rette for at en fremmed makt nesten uhindret kunne overta landet.
Vi gjengir Tumyrs tale i sin helhet:
Tasle 9. april 2010 på Egertorget
Av leder i SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), Arne Tumyr
Kjære tilhørere!
Det er i dag 70 år siden Norge mistet sin frihet. De fleste nordmenn var i en slik posisjon at de ikke kunne gjøre motstand. Politikerne hadde brutt ned folkets og landets forsvarsvilje og forsvarsevne.
Ble politikerne fra 1940 stilt til ansvar for sine misgjerninger? Nei, for de gjorde det som de trodde var best for land og folk. Selv landets fremste tillitsvalgte, det såkalte Administrasjonsrådet, handlet i beste mening og i god tro da rådet ville avsette Kong Haakon, selve symbolet på vår motstandskamp.
Også i dag har vi en situasjon der våre ansvarlige politikere i beste mening, legger alt til rette med den konsekvens at en fremmed makt, islam, blir et mareritt for fremtidige etniske, norske generasjoner. Dette skjer enda politikerne vet, eller burde vite, at islam er en ideologi som representerer et politisk/ideologisk totalitært system. Dette systemet er uforenlig med norske, demokratiske verdier. Islam er en trussel mot fred, frihet, lov og rett! Vår tids politikere ser ikke at de legger opp til to parallelle samfunn – én samfunnsordning for muslimer – og én for nordmenn. Det skal gjelde egne lover for muslimer.
Denne illevarslende utviklingen skjer med politikere som aktive pådrivere. Enda våre folkevalgte hver dag må se hvor galt dette bærer av sted, ivrer Erik Solheim og Jonas Gahr Støre for ”det fargerike fellesskap”. Dette skjer mens folket i dette landet ser og opplever hver dag at islam og islamisme er uforenlig med norske og vestlige verdier.
Det innvendes at vi må respektere islam som religion. Det vises gjerne til at vi har religionsfrihet i landet. Men islam er politikk. Nærmere 50 stater har islam som styreform. I disse land er menneskerettighetene underlagt sharialovene. Bare i Iran er tusen kvinner steinet til døde siden 1979. Muslimene i de islamske stater lever som ideologisk undertrykte slaver i dette samfunnssystemet.
Islam kan verken SIAN eller Stortinget gjøre noe med, men vi kan hindre at dette onde politiske systemet fortrenger nordmenn og norsk kultur. Det kan gjøres så enkelt at politikerne vedtar en lov som slår fast at ingen i kongeriket Norge oppnår særordninger basert på religionstilhørighet. Vi kan ikke ha egne sykehus og aldersinstitusjoner for muslimer, vi kan ikke ha egne slakteregler med dyremishandling, vi kan ikke ha en politisk religion som står i motstrid til norske lover. Vi vil ikke ha alle voldtektene, alle ranene og misbruket av våre velferdsordninger. Vi må reagere mot mennesker som trikser til seg velferdsgoder de ikke har rett til – med den begrunnelse at de kloke lurer de mindre kloke.
For 70 år siden ble det sendt ut et dekret til befolkningen i Oslo om at de måtte underkaste seg tysk okkupasjon. Nå krever regjeringen med Jonas Gahr Støre i spissen at vi også må tilpasse oss ”det nye Norge”. Vi skal tilpasse oss islam.
Men i stedet for skulle utenriksministeren ha sagt da han var på besøk i muslimenes moské at de må tilpasse seg norske forhold, norske lover, menneskerettighetene og det norske verdigrunnlaget.
Muslimske jenter må settes fri slik at de kan gifte seg med norske menn. Nei, han krever ikke det, tvert imot er kravet fra Jonas Gahr Støre at det norske folk må underkaste seg islamsk verordnung.
Muslimene krever at profeten står over ytringsfriheten. Religionen skal inn i det politiske liv. Det islamsk-politiske demonstrasjonsplagget hijab skal tillates over alt. De muslimske kvinner demonstrerer for islam mot Norge. De vil ikke integreres, de vil ikke gifte seg med norske menn. De vil ha islam i Norge – alt mens bakmennene er muslimske menn, imamer, moskeer og Islamsk Råd Norge.
Når islamister i Sverige ikke får viljen sin brenner de ned svenske skoler – i hundrevis. Vær viss på, kjære tilhørere, at den dag norske politikere virkelig tar en konfrontasjon med islam, vil muslimene oppfatte det som en krigserklæring! Gjennom hele historien har muslimske ledere hatt som krav til de vantro, det vil si til ikke-muslimer: Skap fred med oss på våre premisser – hvis ikke blir det krig.
Snart kreves en egen islamsk enklave på Grønland der det ikke bare er såkalt moralpoliti, men hvor det også fremsettes krav om at i muslimske områder må sharialovene gjelde, slik vi har sett det i Storbritannia. Dette er bare begynnelsen.
Vi i vår generasjon klarer oss nok, også neste generasjon, men fortsetter den ukontrollerte innvandring av muslimer, har vi overlatt til være etterkommere et fedreland som preges av islamsk styresett. Vi opplever daglig med tusen nålestikk hvordan islamister angriper norske verdier, samtidig som de krever særrettigheter for seg selv under dekke av religionsfrihet.
Vi har aldri hatt problemer med jøder, ungarere, chilenere og vietnamesere som innvandrere. De har takket oss for den vennlighet og åpenhet vi har vist dem. Har vi fått tilsvarende takk fra muslimene, nei de har kommet med krav. Stadig flere krav. Over alt i Europa står muslimene med sin konfliktfylte ideologi i et motsetningsforhold til alt og alle som ikke aksepterer islam.
Det er ikke sant at SIAN har et hat til fremmedkulturelle, vi er heller ikke innvandrerfiendtlige. Vi sier i prinsippet velkommen til innvandrere som ønsker assimilering i det norske samfunn. Men over hele Europa ser vi hvordan muslimer forårsaker konflikter. Det kan ikke pekes på et eneste land der islamistene har tilpasset seg vestlige, eksisterende samfunnsforhold. Tvert imot tiltar de seg makt basert på islams menneskefiendtlige og inhumane kontekst. Kosovo har islamistene tilrevet seg, en okkupasjon som ble anerkjent av Jonas Gahr Støre. Neste land som står for fall er trolig Libanon. I snart 1400 år har islam ført krig på tre kontinenter. De hadde som utgangspunkt Den arabiske halvøy. Nå sier den europeiske fatwa-general, Yusuf al-Qaradawi at denne gang skal Europa erobres – ikke med sverdet – men gjennom et samarbeid med myndighetene. Nettopp, målet er det islamske grønne flagget med halvmånen. Det norske flagget med korset aksepteres ikke.
Det er denne situasjon våre politikere nekter å se i øynene, tvert imot fører de en politikk som oppildner dem til å fremme islamsk politikk og islamske holdninger.
Kristin Halvorsen reiste til Pakistan der hun iført sin hijab sa til muslimske menn: ”Takk for alt blod, svette og tårer dere har brukt for å bygge opp Norge.” Visste hun ikke at bare 39 pst av pakistanere her i landet har lønnet arbeid? Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae, sa: ”Integreringen går utmerket. Vi tar gjerne imot dobbelt så mange innvandrere”.
Kjøre tilhørere: I dag representerer innvandrere 26 pst. av Oslos befolkning. Lae ønsker seg altså at den skal økes til 52 prosent. Lae og mange medløpere med ham får det som de vil. I år 2021 vil flertallet av barna i Oslo-skolene består av barn fra fremmedkulturelle innvandrere, i hovedsak muslimske barn som er indoktrinert i koranskolene.
I dag har vi nærmere 200.000 muslimer i Norge – fortsetter utviklingen vil det om ganske få år bli så mange at politikerne kan ikke foreta seg noe som islamistene motsetter seg. – da vil det være for sent å ta rev i seilene.
Kaare Willoch som også har en vesentlig del av ansvaret for den ukontrollerte innvandringen, sa i 1986: ”Vi visste at det som skjedde ville føre til konflikter i det norske samfunn, men vi måtte forholde oss til internasjonale konvensjoner. ” De internasjonale konvensjonene var altså viktigere enn hensynet til eget land.
Etter krigen ble det reist mange anklager mot regjeringen Nygaardsvold, som hadde forsømt forsvaret. Daværende utenriksminister Trygve Lie rettet mot hele det norske folk denne pekefingeren: ”De som vil kritisere regjeringen Nygaardsvold, kommer samtidig til å rette kritikk mot hele det norske folks holdning fra 1932 til 1940. Det var folket som valgte politikerne – og politikken.”
Lie har bare delvis rett, for det var den gang som nå – det var og er politiske ledere som er folkets veiledere. – som forteller oss hvordan vi bør tenke og stemme for å få et best mulig samfunn. Vi skulle få et ”fargerikt fellesskap” – de som var imot var rasister og innvandringsfiendtlige med et uakseptabelt menneskesyn. Men vi har fått et samfunn preget av aphartheid, konflikter og adskilte folkegrupper. Muslimer ønsker ingen sammensmelting med nordmenn. Derfor er og blir integreringen i det norske samfunn totalt mislykket.
Den nåværende innvandringspolitikk koster oss omkring 50 milliarder kr. i året. Hver dag dør ca. 20.000 barn på grunn av underernæring og sykdom. Vi kunne ha reddet alle sammen for dette beløpet. I stedet velger vi å gi tusener velsituerte økonomiske innvandrere en luksustilværelse på livstid. Det er de barn som dør på gaten, ved veikanten – og som ikke har råd til å ta bussen bort fra søppelplassene som heller burde hatt vår hjelp. Hva slags menneskesyn har de politikere som fremmer en luksustilværelse for de få, fremfor å hjelpe dem som kjemper for livet?
Folkets ledere, politikerne, har stukket under stol de reelle problemer islam og islamiseringen påtvinger land og folk.
Vi har nå en situasjon nøyaktig den som vi hadde i 1930-årene – politikerne veileder folket på ville veier. Når er det nødvendig å snu på dette forholdet – nå må folket veilede politikerne. Folket må kreve at det tas helt andre grep.
Oddvar Stenstrøm i TV2 spurte i ett av sine programmer seerne: Anser du islam for å være en trussel mot de vestlige verdier – 97 pst. svarte ja. Dette indikerer at hadde folket gjennom en folkeavstemning fått gitt uttrykk for de mener om dagens islam-politikk, så ville politikernes spill blitt feiet av banen.
Det er sant – velgerne vil ved neste stortingsvalg kunne stemme på det partiet som vil endre totalt vår nåværende politikk på dette området. Kanskje er det for sent å redde landet. Vi har et ansvar overfor kommende generasjoner. Skal Siv Jensen og hennes parti kunnet gjennomføre en total omlegging av innvandrings- og asylpolitikken, må hun ha det norske folk i ryggen.
Men det haster. Nå er det ikke lenger tid for å stå på sidelinjen. SIAN’s oppfordring er: Bli med i motstandsarbeidet. Gjør en jobb sammen med oss!