Deportering som politisk virkemiddel

Det feilkulturelle samfunn har gitt oss problemer ingen kunne forestille seg for et par generasjoner siden.

Hvem vil flytte til tørre norske tyttebærlier når de kan slå seg ned i fruktbare vindistrikter på sørligere breddegrader, skrev Torolf Elster på 1950-tallet.

Svaret på dette rørende naive spørsmålet er «muslimer». De er ikke interesserte i å drikke vin, og de er tilsvarende lite engasjert i arbeidslivet. De verdsetter å få gratis livsopphold av vertsamfunnets NAV, samtidig som de oppfyller koranens befaling om å migrere for Allahs sak. Sistnevnte slo inn for fullt fra olje-jihaden i 1973.

Islam er et komplett system for samfunnsstyring som trenger seg inn i, infiserer og dreper ikkemuslimske kulturer, land og folk. Dette er et teologisk og empirisk faktum.

I politikk er det etter mitt syn nødvendig å basere sine beslutninger på fakta. Jeg kjenner fakta. Derfor betrakter jeg deportering av shariatilbøyelige som det mest humane tiltak for å bekjempe islamproblemet.

Islamproblemet består av Muhammeds islam og alle dem som ønsker å implementere dette her. De som ikke besitter kunnskap om hva «Muhammeds islam» består i, bør avstå fra å ytre seg om godheten i konseptet «deportering» som politisk virkemiddel mot et problem de selv ikke erkjenner eksistensen av eller forstår rekkevidden av. Føleri fører ikke til gode løsninger på noe fagfelt, heller ikke islamproblemet.

Islam er et problem fordi det er en krigsdoktrine med verdensherredømme som målsetning og hemningsløs voldsutøvelse og folkemord som verktøy for måloppnåelse. Enhver som er født av en muslimsk far utgjør et problem i den grad vedkommende faktisk dyrker dette onde tankesettet, hvis uttalte målsetning er å slakte meg og voldta og slavebinde mine barn/barnebarn.

Muslimer som følger islam har vært et problem i 1400 år, idet de har tatt livet av over 270 millioner sårbare uskyldige ikkemuslimer i islams ensidig aggressive invasjonskrigføring,  slavebinding og menneskeslakt.  

Islam definerer muslimer. Muslimer definerer ikke islam. Det sier koranens forfatter og islams oppfinner. Derfor er det et teologisk faktum, hevet over diskusjon. En kristen som benekter at Kristus ble korsfestet er ikke kristen.  Islam betyr underkastelse for Allahs vilje, dvs koranen. En muslim som fornekter koranens befalinger er ikke underkastet, og derfor heller ikke lenger en muslim.

Sharia er en systematisering av de eneste rettsregler som har gyldighet i islamskokkuperte områder og blant muslimer i enklaver i de skitne vantros land; Koran, sunna og konsensus blant de lærde.

En shariatilbøyelig ønsker å fremme sharia og dermed medvirke til muslimers selverklærte krig mot menneskeheten (jamfør den andre eden ved Aqabah).

Fordi islam krever å definere livsførselen til både muslimer og ikkemuslimer i islamskokkuperte områder, er sharia et like stort problem både for normale mennesker og for muslimer som mer eller mindre frivillig får sine levevilkår begrenset av de tilbakestående barbariske levereglene i sharia.

Sharia har et eget kapittel om muslimenes plikt til å okkupere Norge, ett om fordeling av krigsbytte (din bil, ditt hus, din kone og datter som sexslaver for en møkkete jihadist), og ett kapittel om ikkemuslimers underordnede dhimmi levevilkår under hensynsløs islamsk okkupasjon.

Som kjent har ikke muslimer lov til å tolke tekstene annerledes enn Muhammed gjorde. De har ikke lov til å cherrypicke, dvs ignorere vers man måtte finne avskyelige. De må ta hele pakka, og det er dødsstraff for å melde seg ut av Team Islam.

Islam ville ikke vært et problem uten individer som var villige til å dyrke tankesettet og holde det i live. Disse individene kaller Muhammed «gode muslimer». Det gjør jeg også.

Det faktum at islam og vestlig sivilisasjon har stikk motsatt etikk, gjør at en god muslim er et ekstremt dårlig medmenneske. En muslim som er et godt medmenneske er det til tross for – ikke på grunn av – islam.

Islam aksepterer kun islam. Islam utsletter konkurrerende religioner og styringssett over alt der det invaderte folket ikke avviser islams forsøk på maktovertagelse med den påkrevede maktbruk.

Islam er et hemningsløst voldelig samfunnssystem. Muslimer opplever i stor grad vold i barneoppdragelsen og ellers i hverdagen. Vold er en naturlig del av livet. Menn er voldelige mot andre menn, kvinner, barn og dyr. Kvinner er voldelige mot barn og dyr. Barn er voldelige mot dyr. Det tar aldri slutt.

Dessverre er den islamske internvolden bare en oppvarming til den hemningsløse barbariske islamske voldsutøvelsen mot ikkemuslimer, som er hjemlet og befalt i koran og sunna. De som Muhammed kaller gode muslimer er like interesserte i å omfavne våre vestlige verdier som siviliserte mennesker er i å omfavne tilbakestående islamsk barbari og ukultur.

Islam er årsaken til at vi i Norge opplever dominanskrim, herrefolkatferd og andre former for islamsk atferd, der ubudne muslimske gjester utsetter sårbare uskyldige ikkemuslimer for trakassering, ydmykelse, plyndring, vold, voldtekt og drap.

Alt dette er lovlige handlinger i islam, og som Islamsk Råd Norge helt korrekt har slått fast; Norges lover gjelder ikke for våre muslimske ubudne gjester.

Islam har potensiale til å ødelegge menneskers hjerne. En islamsk oppdragelse fjerner empati fra menneskets sinn. Muslimske ledere innrømmer at muslimer er dårlige på nestekjærlighet. Som påvist av tyske forskere, blir muslimer mer voldelige jo mer religiøse de er.

At folk kan bli avstumpede voldsbarbarer av å vokse opp i islam er naturlig. Dette er ikke en grunn til å overøse dem med omsorg. Det er derimot en god grunn til å beskytte vårt samfunn mot alt det disse menneskene er villige til å gjøre mot oss, med islam som alibi og rettesnor.

Det faktum at en hjerne som er fostret opp i Muhammeds islam fungerer helt annerledes enn en hjerne som har blitt begunstiget med siviliserte oppvekstsvilkår, er en naturlig konsekvens av det faktum at islam og vi har stikk motsatt etikk.

Når vi skal vurdere tiltak mot en konkret trussel, må vi definere virkemidler som har effekt. Sosionompreik, dialog og desslike blir av muslimer betraktet som tegn på din svakhet. I islam løser man problemer med vold, og din vilje til å prate beviser at du er svak og ynkelig. Vold er vanlig og vold er positivt i et islamsk tankesett.  

Derfor frykter ingen muslim en trussel om vestlige pinglesanksjoner som reaksjon på hans islamske atferd mot vertssamfunnet.

Muslimer frykter heller ikke døden, som bare er en terskel fra prøvelsene i dette liv, til en langt bedre tilværelse i Allahs evige horehus i Paradis.

Min erfaring basert på hundretalls samtaler med muslimer er at det eneste virkemiddelet De Uintegrerbare virkelig frykter, er deportering tilbake til sine tilbakestående islamske opprinnelsesland.

Slik bekrefter de at deportering er det mest effektive tiltak, ikke bare for å kvitte oss med verstingene (de profeten kaller gode muslimer), men for å dressere de øvrige til å avstå fra islamsk atferd mot vertssamfunnet.

Deportering må benyttes som politisk virkemiddel for å redde Norge fra vårt selvpåførte islamproblem. Alternativet til deportering er klart angitt i koranen:  1) Du må konvertere til den invaderende dødskulten og bli en av Allahs lydige zombier, 2) du kan leve som dhimmislave dersom du tilhører Bokens Folk, eller 3) de gode muslimene kapper hodet av deg.

Disse tre valgene gjør at islamske lærde argumenterer for at «det er ingen tvang i religionen». Etter muslimsk logikk har de rett. Du får jo tre valg. Men islam aksepterer bare islam, derfor er ikke dette valgfrihet i siviliserte menneskers optikk.

Den europeiske menneskerettighetsdomstol har slått fast at islam er i strid med demokrati og menneskerettigheter. 59 % av nordmenn erkjenner at islam er inkompatibel med norske verdier, kultur og lovverk.

Norge tilhører oss, og vi kompromisser ikke, ved å avstå autonome enklaver til de ubudne gjestene. Fit in or fuck off. Siden islam slår fast at muslimer ikke skal leve i permanent fredelig likeverdig sameksistens med ikkemuslimer, har islam selv definert løsningen på islamproblemet; Deportering.

56 % av européere vil ha full stopp i islamimport. Men dette løser ikke islamproblemet. Vi vil fremdeles ha hundretusentalls shariatilbøyelige fiender av Norge innenfor landets grenser, etter en innføring av innreiseforbud for muslimer.

I hvilken grad den enkelte erkjenner at deportering er den mest humane løsning, beror på vedkommendes kompetanse om teologi og empiri – tilfeldigvis de samme temaer som skoleverket forsettlig ikke lærer våre unge noe om. Med en kunnskapsrik og faktabasert befolkning ville islamproblemet ha vært avskaffet allerede på 1980-tallet, og Gro Harlem Brundtland hadde vært stilt for krigsrett.

Deportering i lys av religionsfrihet

Islam består av krigsdoktriner, juss, politikk og religion. Derfor er islam rent faktisk ikke en religion, heller ikke i menneskerettslig forstand. Det å nekte de som Muhammed kaller gode muslimer å oppføre seg islamsk i Norge, er derfor ikke et angrep på religionsfriheten.

Religionsfrihet omfatter ikke en rett til å erstatte norske normer og lover med et invaderende konkurrerende komplett system for samfunnsstyring, samt å henrette politisk opposisjon, slik islam befaler og muslimer utfører.

Åndelige relasjoner mellom individ og guddom er akseptabelt, og skal hverken forbys eller gi grunnlag for relokalisering til opprinnelsesland.

Derimot foreslår vi deportering av shariatilbøyelige, som er det mest humane tiltaket for å beskytte land og folk i den krigen landet i dag står midt oppe i.

Shariatilbøyelige har ikke vern av menneskerettighetene

Det er et faktum at folkemord på ikkemuslimer er endepunktet på islamiseringsprosessene i samtlige land islam har infisert siden 600-tallet, når det blir mange nok muslimer.

Fordi islams teologi er en religionsrasistisk folkemorddoktrine som beviselig medfører tilstander som omfattes av FN sin definisjon på begrepet «folkemord», er det åpenbart at muslimer ikke kan påberope seg menneskerettigheter for å få praktisere islams ondskap i siviliserte land.

Menneskerettighetene er forpliktelser stater har overfor folk som bor innenfor landets grenser.

Når noen går som en muslim, snakker som en muslim, og hakker hodet av Kafir som en muslim, da er vedkommende en muslim i den betydning koranen angir.

Slike muslimer nærer null respekt for menneskerettigheter, og derfor er det både i FNs universelle menneskerettighetserklæring og i den europeiske menneskerettsdeklarasjonen tatt inn sikkerhetsventiler - beskyttelsesmekanismer - for å beskytte siviliserte mennesker og siviliserte nasjoner mot fremvekst av ondskap av ymse valører.

Allerede i Frostatingsloven var dette prinsippet knesatt i Norge: «Ved lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes. Den som ikke unner andre denne retten, skal selv ikke nyte godt av den».  Etter Frostatingloven ville hitreiste islamske invasjonssoldater selv nektes beskyttelse av loven.

FNs universelle menneskerettigheter artikkel 30 sier at de som Muhammed kaller gode muslimer ikke kan påberope seg beskyttelse av menneskerettighetene, fordi de motarbeider vertssamfunnet i den hensikt å frata ikkemuslimer sine menneskerettigheter.

Også den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 17 forbyr gode muslimers misbruk av rettigheter.

Det er i henhold til EMK artikkel 9-2 lovlig å nekte gode muslimer å islamisere Norge fordi deres atferd truer offentlig orden, helse og moral.

Orden - fordi islam beviselig skaper krigstilstander over alt der den får trenge seg inn.

Helse - fordi islam destruerer velfungerende velferdsstater og erstatter dem med tilbakestående dysfunksjonelt tankesett som er ute av stand til å generere inntekter og velferd. Dessuten er rutinemessige halshugginger og hengninger etter fredagsbønnen skadelig for den utkåredes helse.

Moral - fordi koran og sharia sier at islams moral er stikk motsatt av vår – den er med andre ord grovt umoralsk.

EMK Artikkel 9-2 sier videre at det er tillatt å nekte folk å oppføre seg islamsk, for å beskytte andres rettigheter og friheter. Islam tilbyr ingen frihet, og den tilbyr kun muslimske menn rettigheter. Muslimske kvinner og ikkemuslimer er andre- og tredjeklasses innbyggere, i den grad de tillates å leve.

Konklusjonen er at det foreligger tilstrekkelig med hjemler for å deportere de som Muhammed kaller gode muslimer, de shariatilbøyelige.

Praktiske spørsmål ved deportering

Ingen politiske løsninger er optimale eller friksjonsfrie. Det optimale ville være om de uintegrerbare selv forlot landet vårt som de ikke passer inn i, og hvis samfunnssystem de hater og forakter (med unntak av NAV, som villig oppfyller islams parasittiske doktriner).

Effektuering og rutinebygging er politikernes ansvar. De har ufortjent godt betalt for å løse problemer, og islamproblemet er Norges største problem.

Kom derfor ikke til meg og insister på at «jammen jeg har norsk pass».

Er du god muslim - shariatilbøyelig - har fargen på passet ditt ingen betydning. Du er en eksistensiell trussel mot vertssamfunnet.

Dersom jeg hadde dratt til Pakistan og hatt like fiendtlige holdninger til vertssamfunnet som de gode muslimene i Norge har, da ville ingen reagert på at jeg ble hengt i nærmeste lyktestolpe.

At vi er så humane at vi vil deportere deg og fyre opp i peisen med passet ditt, er mer medmenneskelighet enn du fortjener, og mer medmenneskelighet enn du unner ditt norske vertskap.

Når vi peker på deportering som det eneste effektive tiltaket, er det med erkjennelse av at det selvfølgelig vil medføre administrative problemer. Kanskje må noen interneres i korte eller uendelige tider, dersom deportering blir umulig. Dette vil i så fall skape incitament til frivillig avreise.

Adidasriddere som utøver dominanskrim, herrefolkatferd og annen uønsket islamsk atferd overfor sitt ikkemuslimske vertskap, skal deporteres sammen med sine foreldre som har ansvaret for at jihad-yngelen er oppdratt islamsk til tross for at de er gjester i et sivilisert land. Å oppdra ungen islamsk er en krigshandling mot det ikkemuslimske vertslandet.

Jeg møter ofte anførsler og spørsmål for eksempel hvor vi skal sende ex-nordmenn (konvertitter). Mange av disse har muslimsk ektefelle med opphav i et annet land. Da eksporteres ex-nordmannen dit. I verste fall må vedkommende interneres på livstid for å beskytte samfunnet. 

Et annet spørsmål er hvor mange av de som kaller seg muslimer som skal deporteres.

Det er ingen holdepunkter for å spekulere på om det er en lavere andel shariatilbøyelige i Norge enn resten av Europa/verden. Det er ingen grunn til å tro at muslimer bytter hjerne når de krysser en landegrense.

Basert på en mengde undersøkelser anslår jeg at andelen shariatilbøyelige er et sted mellom 65 og 80 % av de som er født som muslim. Her er hensyntatt at 15-20 % er de facto frafalne; folk som har satt seg inn i teologien og latt sin samvittighet vinne over den pliktmessige islamske ondskapen.

Når det gjelder deportering/relokalisering blir dette utfordrende å gjennomføre uansett om det er 50 % eller 100 % av muslimene som skal sendes ut. At det kan bli konfliktfylt og ubehagelig er ikke et argument for å unnlate å foreta de politiske grep som er påkrevet for å sikre nordmenns frihet og ordlyden i Grunnloven §2 i fremtiden.  At jobben blir ubehagelig er tvert imot et sterkt argument for å gjennomføre relokaliseringer til opprinnelsesland snarest mulig.

Slike spørsmål er egentlig en distraksjon, en avsporing fra den prinsipielle debatten om deportering.

Kjenn din fiende

Falskhet og muslimløgn er like viktige stridsmidler som sverd, i Muhammeds islam. Noen islamske land har ratifisert FNs universelle menneskerettigheter. Dette betyr nøyaktig ingen ting. Disse vet at vestlige ledere er godtroende fjols.

De islamske land har inntatt i grunnloven at sharia har forrang (Lex Superior) over alle menneskeskapte lover, herunder internasjonale traktater.

Islam har motsatt etikk av oss. Derfor har alle gode muslimer motsatt etikk av oss. Ergo er det en fatal feil å bedømme muslimer ut i fra våre etiske standarder.

Islam er et verktøy for utsletting av konkurrerende systemer for samfunnsstyring. De islamske ledere har naturligvis islams interesser som eneste fokus. Om de kan fremme islams verdensherredømme ved å skrive navnet sitt på et dokument, så gjør de selvfølgelig det. Til applaus fra vestlige dårer.

Tankefeilen som begås av ikkemuslimske godfjotter og statsledere er at de anvender vestlig moral, egen logikk og egen empati og medmenneskelighet, i drøfting av hvordan siviliserte stater skal håndtere muslimer, og i uberettiget forventning om at muslimer skal tenke som dem.

Når de islam definerer som gode muslimer beviselig dyrker et tankesett som avviser alle disse verdiene, da blir det feil å implementere humant tankesett ved valg av respons på islams komplette barbari.

Et godt bilde på dette misforholdet mellom islams og sivilisert etikk og realpolitikk er at det er forbudt å bygge kirker i muslimske land, mens vi finansierer muslimenes moskéer / militære kommandosentraler. 

Ingen nordmenn i mentalt vater ønsker å erstatte vårt humane judeokristent fundamenterte tillitsbaserte velferdssamfunn med en tilbakestående dødskult der en selv er utpekt som mål for barbarisk islamsk atferd.

Dessverre finnes det mange nordmenn med det som fremstår som mentale utfordringer og/eller hemningsløs stupiditet og uansvarlighet med fravær av omsorg for kommende slekter. Disse dyrker godhetens tanketomme ondskap ved grovt misbruk av for eksempel menneskerettigheter med den følge at nordmenns menneskerettigheter opphører. 

Jeg har snakket med folk som begeistret konstaterer at noen av de 57 OIC land har ratifisert UDHR. Dette faktum er like betydningsfullt som Arafats signatur på Osloavtalen. Null og nada. Som kjent er muslimers handlingsrom begrenset av koran og sunna. Arafats signatur var åpenbart i strid med islams interesser, dersom hans intensjon hadde vært å respektere forpliktelsene som muslimsignaturen representerte på avtaledokumentet. Derfor meddelte Arafat til kritiske muslimer i Johannesburg at signaturen hans var like pålitelig som profetens tiårs fredsavtale i Hudaybiyyah i 628 som han brøt i 630.

Med andre ord 100 % upålitelig. I islam er det profeten som setter standarden for når det er lov å lyve og bedra; Når det fremmer islams politiske agenda.

Slik er det også med islamske land sin signatur på FN avtaler. Når avtalen bryter mot sharia har muslimen rett og plikt til å tilsidesette den menneskelagde avtale. Jamfør sunna og koranen 9:1.

Dette er også essensen i muslimenes umenneskelighetserklæring; Kairotraktaten, som de etablerte som motvekt til UDHR.

Deportering av shariatilbøyelige er en moralsk plikt.

Felles for de som kritiserer vår problemløsningsmetodikk er at de ikke ønsker å beskytte Norge mot den invaderende fiendtlige krigsmakten. De ønsker derimot å beskytte fiendens soldater mot en human avvisning og hjemsendelse.

Realiteten er at kritikerne bruker menneskerettigheter og demokrati til å avskaffe menneskerettigheter og demokrati.

Noen av dem er for stupide til å forstå at dette er effekten av deres grenseløse godhet, ekstreme liberalisme og livsfarlige toleranse for det intolerante.

Det er ille å konstatere at folk som teoretisk sett er norske, slett ikke besitter norske verdier og norsk identitet, ei heller respekterer nordmenns menneskerettigheter, vår rett til å ikke bli utsatt for folkemord og annen islamsk atferd.

I stedet synes disse å være besatt av livsfarlige utopiske forestillinger: Globalisme, kulturmarxisme, postmodernisme, og en helt uberettiget forestilling om at representanter for en selverklært erobrerkult med en uberettiget religionsstatus, vil respektere den vestlige og særdeles uislamske konstruksjonen «menneskerettigheter».

Mange ikkemuslimske dårer har klokketro på FN som problemløser. Dette til tross for at FN har rotet det til hver eneste gang de har forsøkt å løse konflikter, og at den største stemmeblokka i FN er den onde islamske sammenslutningen OIC, som med hjelp fra korrupte bananrepublikker kontrollerer det meste som vedtas.

Norge har et islamproblem og hvis vi ikke løser det selv, vil ingen andre gjøre det for oss. Vi kan ikke tillate oss å tape. Det finnes ingen andrepremie i islams krig mot menneskeheten.

Alternativet til deportering er utsletting av vår sivilisasjon. Ingen nålevende nordmann har rett til å gi bort det han forvalter på vegne av kommende slekter. Det er en plikt å fjerne fiendtlige stridende før de avskaffer oss.

Jeg har vært konfrontert av moskéledere og andre gode muslimer, aktivister i systemmedia, stortingspolitikere, ambassadører, akademikere av høy og lav byrd, samt en ateistisk ekstremhumanistfascist, om min holdning til å deportere muslimske fiendtlige stridende.

Ingen av dem reflekterer over at menneskerettigheter går mer enn bare én vei, eller at européere er en minoritet som islam har utpekt for utslettelse. Jeg har til gode å møte en godfjott eller god muslim som er opptatt av nordmenns menneskerettigheter.  

En moskéleder hevder sågar at det er hans menneskerett å kunne arbeide her for å omgjøre Norge til en shariastat, og slik frata hans norske vertskap alle våre menneskerettigheter og gjøre nordmenn til undermennesker i det islamske Norvegistan, alternativt en kadaverhaug. 

Det er urovekkende at SIAN og andre menneskerettighetsaktivister møter motbør i politiske kretser når vi påpeker behovet for å beskytte vår tolerante samfunn og våre menneskerettigheter mot importert intoleranse og umenneskelighet forkledd i religiøs kappe.

Nordmenn har bare ett land. De shariatilbøyelige kan velge å reise til en av de tilbakestående statene som allerede er okkupert av islam. Deportering bør effektueres jo før jo bedre.

Dette erkjente kansler Helmut Kohl så tidlig som 1982. Erna Solberg erkjente i 2003 at Muhammeds islam ikke kan tillates praktisert i Norge. Hvorfor har likevel Europa fremdeles et islamproblem?