Det gode hatet på Furuset

Alna mot rasisme holdt folkemøte på Furuset bibliotek 19.3.19. En mer presis betegnelse ville vært folkemøte mot Resett. For mens innlederen Magnus Eriksson holdt seg retorisk mer på matta enn hans kolleger pleier å gjøre, var det intet filter på gørra som fikk flyte fra det innbudte panelet av kommunister, lightkommunister og islamister i forkledning. Med ett eneste demokrativennlig innslag; høyrepolitikeren Yassine Arakia. Av innleggene fra publikum kom forslag om å forkaste Martin Luther King og gjenopplive Malcolm X (et forslag jeg har hørt fra gode muslimer også ved tidligere tilsvarende arrangementer), samt ymse variasjoner over temaet «forby ytringsfrihet, steng Resett». Debatten er dokumentert ved streaming.

Møteleder Laial Janet Ayoub truet med at hun ville få politiet til å fjerne publikum som filmet arrangementet. Dessverre var hennes interresse for publikums sikkerhet ikke tilsvarende høy. Hennes neglisjering av sikkerhetsaspektet er pussig, tatt i betraktning at hun selv er blitt truet av en sprø muslim med personlige bånd til sentrale islamistpolitikere. Det er kanskje ikke så nøye når det er hennes egne medsammensvorne som deler ut volden.

Inne i varmen fra det gode hatet fikk vi høre Magnus Eriksson dra paralleller mellom ymse former for høyreorientert tankegods. Erikssons foredrag ble ikke streamet av arrangøren.  Eriksson dokumenterte at han ikke har skjønt forskjellen på «islamofobi» og det sleipe luremuslimske nyordet «muslimhat» som Linda Noor er arkitekten bak.  

Eriksson omtalte i foredraget en konkret islamkritiker som antisemitt, jødehater. Hun nevnes i samme åndedrag som Motstandsbevegelsen, fordi hun har uttrykt motstand mot globalismen som har utslettelsen av nasjonalstaten som målsetning. At hun gjentatte ganger er avbildet med israelskjerf har han gått glipp av. Jeg kan ikke huske å ha vært på et arrangement der venstreekstreme forståsegpåere ikke begår grove feilskjær i sine beskrivelser av motsatt fløy i det politiske landskap. De venstreblivne ville trolig profittert på å frekventer noe mer varierte forsamlinger enn sine egne ekkokamre.

Generelt fremstår Eriksson som lite kunnskapsrik om hva som faktisk beveger seg i miljøene på høyresiden i Norge. Han dokumenterte også at han ikke har peiling på voldspotensialet hos sine meningsfeller. Vi har tidligere opplevd hvordan hatet og demokratifiendtligheten hos talerne til Antirasistisk Senter trigger voldskommunister til å angripe SIAN.  På Tøyen var det bare en voldsmann, ved Stortinget var det bare tre aktive voldsutøvere. På Furuset denne kvelden ble det tilkalt 8-10 voldskommunister, da de kommunistiske møtedeltagerne observerte at SIAN var i lokalet.  Voldskommunistene sirklet som hyener utenfor og inne i møtelokalet, ventet sultent på at møtet skulle ta slutt.

Magnus Eriksson fikk etter møtet hilse på kumpanene som han med sin retorikk bidrar til å hisse opp. Han påsto at voldskomunistene utenfor møtelokalet ville roe seg hvis han gikk ut og pratet med dem. Han slapp å erkjenne at han tok feil, siden politiet ankom på vår anmodning og eskorterte oss ut forbi Aron Valdez og hans stormtropp.

Jeg reagerer negativt på at venstresidens voldelige gren er så usportslige at de ikke har skrupler med å være ti mot en. At de ikke har skrupler med å overfalle og utøve vold mot halvgamle kjerringer.

Det er store mengder rasende venstreblivne individer i Vesten som kjenner smerte og rådvillhet over at ytringsfriheten ikke er drept ennå. De hater at den raskt forverrede samfunnssituasjonen eksponeres. De hater å se løgnene sine eksponert og at løsningene deres ikke virker. Ansvarsfraskrivelse og enda mer penger til dem som ikke vil delta i samfunnet er ikke en vinneroppskrift, men det er den eneste de har. Bortsett fra volden.

Aldri før har jeg hørt fremsatt så tydelig revolusjonær gammelkommunistisk ideologi på et åpent folkemøte. Rødt har solgt seg massivt inn til ungdommen, med påstanden at de ikke lenger er kommunister. Streamen fra dette møtet motbeviser denne kommunistløgnen. Her fikk vi fra sentrale tillitsvalgte og politikere klar melding om at Rødt fremdeles omfavner metodebruken fra 100 år tilbake; Spis de rike, knus kapitalismen. Da vil utenforskapet og fattigdommen forsvinne. Muslimene som har infiltrert Rødt ler seg selvfølgelig fillete av dette tøvet, men de kommunistiske nordmennene tror faktisk på det.

I stedet for å søke faktabasert dialog om løsning på islamproblemet, drar kommunistene helt åpent fram en løsningsmetodikk som foretrekkes kun av uønskede totalitære -ismer. Om jeg må velge mellom kommunistenes ønske om å drepe ytringsfriheten og kommunistvolden, da velger jeg sistnevnte. Den kan vinne slaget, men ikke kampen.