Fakta og fiksjon om SIAN sine holdninger til Breivik

Ikke på noe tidspunkt etter Norges store nasjonale traume 22 juli 2011 har den utvidede venstreside våget seg ut på en faktabasert objektiv gjennomgang av hva, hvorfor og hva må til for å hindre gjentagelse.

Breivik er en terrorist som blir fremstilt som en antiislamist. Realiteten er at hans uttalte holdninger og målene for terrorhandlingene gir lite grunnlag for en slik konklusjon. I hvilken grad han er/var en glødende muslimhater er heller ikke noe avgjørende poeng.

Mange har uttrykt meninger om terroren basert på eget politisk ståsted, men viljen til å forholde seg til terroristens egne utsagn har vært begrenset. Det er symptomatisk at Breivik sin sluttreplikk i retten ble sensurert av statsmakten, og bare foreligger i opptak fra publikum. «Ytringsfrihet må det være» er en sannhet med modifikasjoner.

Kanskje skyldes dette at ærlig tilnærming måtte medføre at man stakk hodet inn i det mørke hullet som det polariserte forhenværende tillitssamfunnet har skapt. Erkjennelse medfører moralsk plikt til å reagere. Få ønsker å være den som peker på det ubehagelige.

Vårt ytringsrom har aldri har vært mer truet enn i dag. Utviklingen er entydig negativ, og statsmakten selv er pådriver gjennom forakt for lovverket, forfølgelse av dissidenter samt handlingsplaner og ytringsfrihetsbegrensningskommisjon som de nyeste tiltak.

Jens Stoltenberg sine ord om mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet står tilbake som hule råtne trestammer. Realiteten er at demokrati åpent motarbeides og at humanitet er for nedadgående der hvor importert inhuman ukultur er for oppadgående.

Dersom du er politiker, næringsdrivende eller har behov for innpass i det gode selskap, så må du pliktmessig gjennomføre besvergelser om kontroversielle temaer som ikke nødvendigvis er rasjonelt eller faktuelt begrunnet. Vi i SIAN slipper å måtte oppføre oss slik.

Derfor kan vi si ting som er sant på en måte du ikke er vant til å høre det.

Når SIAN får oppmerksomhet for sin sak, er det fordi vi engasjerer oss i et tema som alle har en mening om, men ikke alle har lyst til å snakke høyt eller ærlig om. Fordi flertallet er enige med SIAN i at Norge har et islamproblem, er det viktig for den høylytte minoritet å demonisere de meningsbærerne som pirker i verkebyllen.

Det er påfallende at venstreblivne foretrekker personangrep fremfor meningsbrytning om sak. Ikke så å forstå at ikke individer kan fortjene å bli diskutert og kritisert fra tid til annen, men da bør alle tilstrebe å behandle sannheten med respekt, og ikke tillegge personer meninger og utsagn de faktisk ikke har fremmet.

Ett eksempel på sistnevnte er de gjentagende anklager om at Anna Bråten har støttet Anders Behring Breivik for fem år siden. Dette har vært hevdet i flere medier. Påstanden er feil, og blir ikke sannere av å repeteres.

Å «støtte» en person og hans sak innebærer etter en normal språkforståelse å gi uttrykk for sympati for person og gjerning.  

De faktiske forhold og den foreliggende dokumentasjon viser at en slik påstand ikke holder vann. Bråten har ikke, har aldri hatt - og har heller ikke gitt uttrykk for - sympati med Breivik eller de ugjerninger han begikk.

I denne forbindelse er det relevant å nevne Bråtens tale ved Stortinget 1.9.18, som Oslo Tingrett frikjente henne for.  Her sa Bråten følgende;

«Er du en muslim og begår jihad, da skal du ikke straffes, for da er du syk. Er du en Anders Behring Breivik, en jævla sjuk hinsides terrorist, så blir du lukket inne for evig tid. Der skulle alle de andre sittet også. Da snakker vi godhet! Det er ingen forskjell. Vi har ingen rett til å ta liv. Vi har ingen rett til å være dommer og bøddel. Vi har lovverk i siviliserte land. Det er på vei bort».

Allerede her bør Bråtens forhold til Breivik anses avklart. Ikke desto mindre vil påstander utvilsomt dukke opp i fremtiden. Vi tar derfor en gjennomgang for å avklare noen gamle facebook-kommentarer som tidvis trekkes frem i offentligheten.

«Tryggere med Breivik enn med muslimen :-)»

Kommentaren er et svar på følgende ytring der anonym NN skriver;

«(…) og deres verdisyn er ikke kompatibel med norsk kultur og våre verdier. Føkk it jeg er heller enig med Breivik enn de som stapper Norge full av muslimer og arresterer de som tør å si fra (på en ufin måte)».

Bråtens bruk av smilefjes må hensyntas ved evaluering av meningsinnhold. Ytringen hun kommenterer inneholder ingen voldsoppfordring. NN uttrykker en form for støtte til Breivik sin mening, ikke hans gjerning. Bråten uttrykker ikke støtte hverken til Breivik sin mening eller gjerning. Hun fremsetter en faktapåstand om trygghet.

Bråten sin kommentar er umiddelbart etterfulgt av en ny kommentar fra henne; «ville bevare landet og folket han vet du … på sin sprøe måte».

Dette dokumenterer at hun ikke støtter Breivik.

Bråten sin påstand er at hun (alternativt «vi») er tryggere med Breivik enn med «muslimen». Det bør være akseptabelt å skrive ting som er sant.

Realiteten er nemlig at en kristen i et muslimsk land har 143 ganger større risiko for å bli drept for sin tro, enn en muslim i et kristent land.

Når man med ordet «muslim» legger til grunn samme meningsinnhold som i koranen 22:78, er det også åpenbart ut i fra teologiske og empiriske fakta, at ikkemuslimer er tryggere med Breivik enn med det koranen betegner som «muslim».

Resonnementet forutsetter innsikt hos mottageren. Spørsmålet blir da om Bråten skal klandres dersom en leser mangler kompetanse. Utsagnet er objektivt sett sant, og bør være akseptabelt som en politisk meningsytring. 

«Er mange gullkorn i manifestet hans … mulig han får rett i framtida, bare se hva AUF har klekket ut ... grøss.»

Utsagnet hennes inneholder ingen påstand om at Breivik selv har skrevet noe som kan karakteriseres som gullkorn.

Manifestet består hovedsakelig av klipp og lim fra noen av verdens mest fremstående islamkjennere. Det at Breivik har kopiert en tekst innebærer ikke at teksten er feil. Å kalle faktabasert informasjonsformidling fra kilder som for eksempel Fjordman og Robert Spencer for «gullkorn» innebærer ikke støtte til andre enn Fjordman og Spencer.

Bråten antyder at Breivik kan få rett i fremtiden, med hensyn til hvilken retning samfunnsutviklingen er på vei. Det er en legitim politisk ytring, og slik jeg ser det viser samfunnsutviklingen at vi faktisk har et islamproblem som bare vokser.

«Kanskje vi på sikt må slippe han ut, så får vi ryddet opp i elendigheten ... vondt skal med vondt fordrives, er et kjent uttrykk ... gjelder ikke det lenger.»

Objektivt sett har Europa tre valg. Underkastelse, deportasjoner eller borgerkrig. Å gjøre ingenting er intet valg. Det vil uvergelig lede til borgerkrig.

Sett hen til at politikernes strategi nettopp er å gjøre ingenting, så er det ingen ekstrem meningsytring å hevde at ondt må fordrives med ondt.

Jeg vil si det er mer ekstremt, det politikerne våre gjør mot oss hver eneste dag.

Hjernen bak 9/11 terroren Khalid Sheikh Mohammed sa til CIA avhøreren at «du er kanskje ikke i en religiøs krig med meg, men jeg er i en religiøs krig mot deg». Dersom man forholder seg ærlig til teologien har terroristen utvilsomt rett i den påstanden.

Paven brukte 460 år på å respondere med korstog mot islams ensidige aggressive invasjonskrig mot - og okkupasjon av - kristent land. Den tabben må vi ikke gjenta. Som Churchill sa; du kan ikke argumentere med tigeren når hodet ditt er i dens munn.  Islam ødelegger absolutt alle sivilisasjoner som blir utsatt for den. Islam erklærte oss krig i 622. Islam sier at den krigen skal pågå inntil Norge er ødelagt.

Disse to argumentene er eksempler på at det er en underdrivelse når Bråten kaller situasjonen for «elendighet».

Folk som reagerer med forskrekkelse på utsagnet kan umulig ha forstått alvoret i situasjonen landet nå står i, og som vi «kanskje på sikt» vil komme i dersom politikerne ikke tar til vettet. Ytringsrommet bør ha plass til et hypotetisk worst case scenario.

I den aktuelle facebooktråden skriver Bråten 4 minutter etter dette sitatet følgende om Breivik:

«Klart det har tilta for tullingen, men det har det jaggu gjort for våre ansvarlige politikere også ;-)».

Denne kommentaren viser at det ikke er grunnlag for å hevde at Bråten støtter Breivik.

Oppsummering

Det er et effektivt stigmatiseringsverktøy å knytte Breivik til Norgesvennlige krefter. Dette må vi ikke være redde for å imøtegå. Har man ren samvittighet for eget etisk og politisk ståsted, må man nødvendigvis forsvare seg, og avvise forsøk på stråmannsargumentasjon og andre former for usannheter. Falske narrativ må imøtegås. Når anklagene kommer fra en politisk front som bygger det meste av sitt univers på løgn, er da heller ikke dét noen komplisert oppgave.

Bråten har en faktabasert og ærlig tilnærming til islamproblemet. Det skaper kanskje ubehag og sjokk hos folk som har en realitetsforståelse som ikke er like fundamentert i fakta, men bør dette legges Bråten til last?

Man kan like eller ikke like en ærlig og rett frem retorikk. Hadde alle brukt vår retorikk hadde ytterligere forklaringer vært unødvendige. Hadde ingen brukt vår retorikk, ville ytringsfriheten vært død.

Vi i SIAN er også mennesker. Mediemessig er vi amatører, og vi både har sagt og vil kunne komme til å fremsette meningsytringer i fremtiden, som ikke er optimalt formulert.

Så når du leser noe du ikke liker; Sjekk sannhetsgehalt, sjekk fullstendighet og sjekk kontekst. 

Det er grunn til å reflektere over oppmerksomheten denne facebooktråden får. Dersom det hadde vært riktig at Bråten hadde støttet idéene eller handlingene til Breivik, hvorfor rettes det ikke da samtidig massiv offentlig kritikk mot Rabita, Tauheed og andre moskémiljøer som er rene terrorsentraler?

Islamske trossamfunn i Norge har produsert og eksportert en mengde terrorister. Hvorfor er menneskeslakt akseptert når det foregår i islams navn og skjer utenfor landets grenser? Hvor er respekten for menneskeverdet hos aktivistene som driver ensidige stigmatiseringskampanjer mot konservative, men som heier på islam?   

Hvis kritikere av SIAN er genuint opptatt av å ta avstand fra terror så må de endre fokus. Europol sine Te-Sat rapporter for perioden 2007-2017 viser at muslimer er 600 ganger så terrortilbøyelige som høyreekstreme - og 91 % av de som er terrordrept i Europa i dette århundret, er drept av representanter for et tankesett som den norske stat støtter med hundrevis av millioner kroner i året.

Vi har rikelig med reelle problemer og trusler mot land og folk. Vi trenger ikke konstruere nye.