«Hvordan vil vi at vår nye nasjon skal se ut?»

Panelet i aksjon - fra venstre Kristian Røssaak, Human-Etisk Forbund, «norsk muslim», Abdullah Mohammed Alason, prest Birte Løvåsen, pater i den katolske kirke, Frode Eikenes og lektor fra Gimlekollen kristenskole, Kåre Melhus.

«Kors på halsen» debattert i Kristiansand i går kveld

«Hvordan vil vi at vår nye nasjon skal se ut?»

-Dialog skaper fred, toleranse og respekt. Vi må vi samhandle og finne ut av det religionsnøytrale i det offentlige rom, sa prest Birte Løvåsen - da hun for en stor forsamling talte i Kristiansand folkebibliotek i går kveld. Temaet var «Kors på halsen - om bruk av religiøse symboler i det offentlige rom.» Hun spurte: «Hvordan vil vi at vår nye nasjon skal se ut?» Arrangører var Forum for tro og livssyn og grupperingen Agder for alle. Samtlige som deltok i panelet så vel som fra salen ville ha religiøse symboler i det offentlige rom. Enkelte hadde betenkeligheter med heldekkende religiøse plagg. Lektor Kåre Melhus fra Gimlekollen mediehøgskole som har en kristen formålsparagraf sa: «Det livssynsnøytrale rom har jeg ikke tro på.»

Prest Birte Løvåsen: «Hvordan vil vi at vår nye nasjon skal se ut?

LektorKåre Melhus: «Jeg har ingen tro på det livssynsnøytrale rom»

Pater i Den katolske kirke, Frode Eikenes: «Vi bør vise raushet overfor religiøse ytringer

Panelet besto av Frode Eikenes fra Den katolske kirke, Kristian Røssaak fra Human-Etisk Forbund, Abdullah Mohammed Alason som «norsk muslim», Melhus og Løvåsen.

Passivt symbol
Det norske flagg med korset er et passivt symbol, sa Birte Løvåsen, som var opptatt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg - som i 2011 slo fast at i Italia må det aksepteres at det henger et kristent symbol i skolenes klasserom. Domstolen kom til at et krusifiks er et passivt kristent symbol som har lang tradisjon i italiensk kultur - så vel som innen den italienske stat. Hun stilte spørsmålet om hijaben er et passivt symbol. Det avgjørende er hva vedkommende som bærer en hijab mener med det - kanskje synes hun at den er fin, sa presten.
Røssaak menete at det er mye hat og intoleranse på de sosiale medier etter at man fikk debatten om bruk av religiøse symboler på NRK. Det gjelder å ha respekt for andres livssyn, sa HEHs representant, som mente at politiet må fremstå med en nøytral uniform. Han hadde problemer med heldekkende plagg. Symbolmarkeringen måtte ikke fremstå som provoserende eller upassende.

NRK må tolerere kors
Frode Eikenes mente at NRK må kunne tolerere et lite kors på nyhetsoppleserne. Det gjelder å bruke sunn fornuft. Vi bør vise raushet overfor religiøse ytringer. Han hadde bodd i England i mange år og var imponert over hvordan man der hadde klart å tilpasse hijab og andre religiøse hodeplagg til politiuniformen.
Melhus hevdet at det er vesentlig at en profesjonell journalist tilstreber så mye nøytralitet som mulig. Det er ikke symbolet vedkommende journalist bærer som er viktig., men det produktet som journalisten leverer.
Mohammad Alason sa at troen kan ingen ta fra et menneske, men ellers kan man ha fellesskap med alle og utvise toleranse. Han priset ytringsfriheten, religionsfriheten og Grunnloven.
Møteleder Vidar Udjus sa at i Fædrelandsvennens redaksjon hadde man diskutert disse spørsmålene - og her hadde en journalist reist spørsmålet: Dersom en nyhetsoppleser fremstår med Davidstjerne - hvor stor troverdighet har vedkommende?
Vis hvor du står
Birte Løvåsen sa: Jeg tror det er viktig at du viser hvor du står. Skal vi ha religionene inn i det offentlige rom, eller skal det religiøse ikke ha sin plass der? Noen mener at troen er en privat sak og at vi må slippe å omfavne hverandres forskjelligheter.
Alle deltakere i panelet ga uttrykk for at religionene har sin plass i det offentlige rom.

Sykehus-grisen
Fra salen ble det gitt uttrykk for misnøye over at muslimene sørget for at en tegning av en gris på Sørlandet sykehus ble fjernet. Her kom en offensiv imam, Akmal Ali, inn i debatten og sa at det var ikke muslimer som hadde bedt om at den ble fjernet. En mann hadde gjort sykehuset oppmerksom på at grisetegningen av hensyn til muslimene kanskje burde fjernes - og det ble gjort av sykehusets ledelse - uten pårykk fra muslimer, sa Ali.
Det gikk et tilfreds sukk gjennom forsamlingen, for hadde ikke alle hørt i flere år at det var nettopp muslimer som hadde sørget for at tegningen av grisen ble fjernet? Nå var muslimene «frikjent»!
Sannheten er at uten islam og islamiseringen i landet hadde ingen drømt om å fjerne tegningen. Imam Ali stakk under stol at for muslimer er «Nasse Nøff» et urent, ufyselig dyr. Norske barn med servelatpølse og leverpostei på skolematen blir ofte trakassert der hvor barn av muslimske foreldre dominerer i klassen . Hijab-innpakkete «gode muslimer» som jobber i barnehager kan ikke servere kjøtt av gris til barna fordi maten er uren og er «haram». En kristiansander som med sin form for protest (som selvsagt er forkastelig) plasserte et rødmalt grisehode på fortauet utenfor moskeen i Kristiansand - ble anmeldt nettopp av Akmal Ali - med begjæring om påtale og straff. Muslimene var blitt «krenket» og det hadde oppstått «uro» i moské-miljøet. Ugjerningsmannen måtte straffes etter blasfemiparagrafen. Ikke bare grisen, men også hunden er et urent dyr for muslimene.
Det var Akmal Ali som på vegne av Forum for tro og livssyn takket for fremmøtet og debatten - som han var meget fornøyd godt med. Han sa at vi må tilstrebe at religionene skal ha plass i det offentlige rom. Damen i kassa på kjøpesenteret med hijab skal yte deg samme gode service som hun uten hijab. Ali stakk nok en gang under stol at muslimen med hijab kan ikke ekspedere kunder som har kjøpt alkohol. En nordmann med hund kan ikke få kjøre drosje med en «god muslim» bak rattet.

«Høflig og dannet»
Det ble en «høflig og dannet» debatt der vårt samfunns egentlige problemer knyttet til religionenes plass i det offentlige rom var fullstendig fraværende.
Er debatten på dette området i ferd med å bli en skinndebatt? Islam forårsaker strid og konflikter som truer hele Europa . Midtøsten står i brann - som følge av krig muslimer imellom - og mellom muslimer og «de vantro». Sunnimuslimer dreper shia-muslimer og omvendt. Islam-leder Yusef al-Qaradawi sier at holocoust var Allahs straffedom mot jødene.
I Kristiansand så vel som ellers i landet er man opptatt av å skape «dialog, toleranse og respekt» overfor personer og grupperinger som promoterer en totalitær, krigsoppildnende politisk/religiøs ideologi. Begikk våre fedre og mødre i den forrige generasjon en urett mot Hitler? Skulle demokratiene ikke tatt kampen opp mot nazismen? Burde Kong Haakon i respekt og med toleranse bedt om en dialog med Føreren?
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder