Muslimer lider under sannheten om islam

1000 muslimer i ymse land har gladelig benyttet seg av de vantro dårenes fremstrakte offerkort. Aftenposten omtaler saken, og reflekterer som forventet ikke over at frykten for utøverne av islam kanskje kan ha sammenheng med islams budskap, og det faktum at ekte muhammedtro praktisering av islam kryper stadig lenger opp på vår egen dørstokk.

Etter Aftenpostens syn må de vantro finne seg i å stå stille og høflig i kø til slaktebenken. Muhammed lovte de vantro at han «vil bringe dere slakt» (Ibn Ishaq s 183). Det løftet har muslimene holdt i 1400 år. Og mediene problematiserer offerets tankeforbrytelse, idet offeret bekymrer seg for nærværet av potensielle gode muslimske morderzombier i sitt nabolag.  

Aftenposten linker også i artikkelen sin til imamdrapet i New York, som de åpenbart ser som et utslag av islamofobi, til tross for at omstendighetene tilsier at det var et tilsvar på muslimsk aggresjon mot byens spansktalende befolkning. Aftenposten skyr intet middel for å opphøye Allahs utvalgte folk, og gi de skitne vantro dårlig samvittighet for den helt naturlige fryktfølelse som følger av det å eksponeres for følgene av budskapet i Allahs hatideologi.

Den notoriske luremuslimen Bushra Ishaq (som ikke går av veien for å fremsette grove usannheter , for eksempel[her] hvilket motbevises [her]), - sier i en kommentar at; «Muslimer opplever å bli diskriminert i arbeidslivet, boligmarkedet og helsevesenet (...) Følgene er angst og depresjoner. Du blir rett og slett usikker på deg selv som menneske og på hvilken fremtid du kan ha».

Dersom muslimen blir usikker på seg selv som menneske, er vi et stykke på vei i positiv retning. Selverkjennelse er vanskelige greier. Å innse og å ta følgene av at du tilhører feil lag, kan sitte langt inne. Særlig når du har blitt hjernevasket siden barnsben av, til å tro at du tilhører en gruppe som Allah har oppnevnt til overmennesker. Da blir jo fallhøyden desto større, når oppegående mennesker i samfunnet rundt deg, setter spørsmålstegn ved om det er grunn til å frykte deg, på bakgrunn av det daglige barbariet som begås av de som mener det samme som deg selv.

 «Ser jeg ut som en terrorist» var det siste Hassan Duhulow sa til PST før han satte seg på flyet for å dra til Kenya og utføre hellig muslimsk krig mot de vantro. Dessverre kan man ikke se på folk hva som foregår oppi skallen deres, men er de gode muslimer, er faren overhengende for at de utgjør en dødelig trussel for folk flest. Denne trusselen er vi altså islamofobe, når vi kjenner på.

Les aviser folkens. Folk tør ikke ta toget av frykt for at det er en god muslim der. Med god grunn.

Realiteten er at det er ikke en liten minoritet av muslimer som er the bad guys. Majoriteten av muslimer har holdninger som innebærer vår brå og brutale død - eller evige trelldom under islamsk styre. [Her] er en annen oversikt over undersøkelser som forklarer tungnemme muslimer hvorfor normale mennesker frykter den ondskapen som de selv kaller religion. Og ennå er ikke muslimenes ekstreme overrepresentasjon innen voldtekt og grov voldskriminalitet berørt. Totalt sett kan det ikke komme som en overaskelse på noe normalt menneske, at den jevne borger i ikkemuslimske land nærer en stigende frykt rettet mot utøverne av den onde voldsideologien islam.

At denne trenden først blir synlig i offentligheten nå, skyldes ikke at muslimene plutselig har blitt rabiate, det skyldes at den relativt effektive tildekkings og avledningstaktikken som elitene gjennom mange år har brukt for å holde befolkningen i uvitenhet om den giftskyen som legger seg om landet, nå ikke lenger er i stand til å skjule virkeligheten, idet virkeligheten i større grad kan sees i våre nærområder, parallelt med at våre nærområder i stigende grad okkuperes av muslimer.

Når to av tre muslimer ønsker at landet skal styres etter sharia, så må eventuelt fravær av muslimfrykt bero på fravær av kunnskap om hva sharia innebærer. En velinformert ikkemuslim som ikke frykter islam er kort og godt en idiot.

Dersom realiteten er at muslimer får ødelagt livskvaliteten sin av å bo blant vantro, så er det to muligheter; Fortsett på det sporet vi nå befinner oss, og la muslimene fullføre okkupasjon og maktovertagelse, slik at vi alle kan leve som duknakkede ydmykede dhimmier i samsvar med Allahs befaling. Alternativt kan vi gi de muslimene som er ubekvemme med de frihetene vårt samfunn byr på, en vennlig oppfordring om å forlate vårt vantro land og sette kursen mot hyggeligere islamske himmelstrøk der muslimer får den respekt de selv synes de fortjener.