Myndighetene feiger unna enhver islam-konfrontasjon
Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), som har tredoblet medlemstallet siden starten i 2008 – står i det nye år overfor store utfordringer på det folkeopplysningsmessige området – når det gjelder farene ved slam. Det triste faktum er at Stortinget ved å bevilge store summer til muslimske trossamfunn – som i realiteten er femtekolonnist-sammenslutninger – på sikt vil undergrave vårt samfunn. Konstitusjons- og kontrollkomiteen, hvis leder er Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet , har enstemmig erklært at islams lære og praksis er «innenfor lov og rett». Komiteen nekter å forholde seg til vedtak i Stortinget fra 1969 – der det fremgår at trossamfunn som «med sin lære eller sitt arbeid kommer i strid med rett og moral» – skal ikke ha statsstøtte. Hvem kan med hånden på hjertet si at det islamske barbari er i samsvar med rett og moral? Likevel bevilger Stortinget hvert år enorme summer til islams utbredelse i Norge. Det er ikke til å forstå at våre politikere har valgt samarbeidslinjen overfor islam – som har som mål å ødelegge vårt samfunn. Det er ikke første gang Stortinget faller land og folk i ryggen ved å feige unna en konfrontasjon med det onde. Det samme sviket begikk Stortinget i 1940 – den gang feiget stortingspolitikerne unna en konfrontasjon med nazismen. Det er mot en nesten kompakt majoritet av islamister, politikere, og andre islammedløpere SIAN driver sitt opplysningsarbeid. Vi trenger hjelp fra alle gode krefter som vil hindre at Aallau akbar-villmennene kommer i posisjon.
Ved inngangen til det nye år har både Kongen og statsministeren i sine nyttårstaler nok en gang gjort det klart at de også i realiteten stiller seg bak stortingsflertallet. Heller ikke en mann som Jan Egeland – tidligere leder av FN's hjelpearbeid og nå en vakthund for menneskerettighetene – vil se det som er i ferd med å skje.
Oslo-avtalen intet verdt
I radio-programposten «Jul i P2» der Jan Egeland hadde en hel time til disposisjon – utbroderte han sin bitterhet over at den såkalte Oslo-avtalen mellom israelere og palestinere ble revet i stykker av terror og gjensidige provokasjoner. Han beklaget seg over den mistro det er mellom den arabiske og vestlige verden. Han sa at islam og kristendommen hadde eksistert blomstrende ved siden av hver andre i hundrer av år. Slik kan det sies når det stikkes under stol at islam har stått bak angreps kriger på tre kontinenter i snart 1400 år med 270 mllioner døde. Jan Egeland bør vite at islamister inngår aldri en avtale med fienden der de må gi noe. Derfor var Oslo-avtalen intet verdt. Den 89 år gamle israelske presidenten, Shimon Peres, sa det slik: «Vil palestinerne ha fred skal de få fred.» For de palestinske ledere vil det først være fred når Israel er slettet av kartet og når jødene er jaget på sjøen. Om dette tiet menneskerettighetenes vakthund.
Riktig nok konstaterte Egeland at konflikten mellom den islamske og den vestlige verden er økende, men han sa ikke hvorfor – nemlig at det er fordi islam hater USA og deres allierte. Det er fordi de fleste i Vesten mener at islam er uforenlig med grunnleggende vestlige verdier.
Kongen skuffet
Kongens nyttårstale bekreftet, og det skrives med skuffelse, at kong Harald er multikulturalismens konge. Han bygger ikke opp under holdninger knyttet til fedrelandet, det norske folk og Norge som nasjon. Fire ganger har han vært på besøk i Groruddalen og uttrykt begeistring og beundring for de multikulturelle aktiviteter som der foregår. Sannheten er at etniske nordmenn flytter fra området etter hvert som muhammedanerne inntar landet.
Kongen brukte en del av talen sin til å snakke om integrering, mangfold og enkeltindividets evne til å tolerere «de som ikke er som oss». Han sa også: «Når to parter står steilt på sitt som det eneste rette, blir det ofte konflikt. Denne skråsikkerheten finner vi hos enkeltmennesker innen alle religioner og kulturer.»
Tolerere steining av kvinner?
Integrering? Selv statsoverhoder i Europa erkjenner nå at muslimer vil ikke integreres. De aksepterer ikke et mangfold – de vil ha islam - kun islam med Koranen, sharia, moskeer med bønnerop og alt som hører til inn i vestlige land. Islam inngår ikke kompromisser eller noe samarbeid. Her er det ikke noen enkeltindivider som ikke tolererer - det er hele den islamske verden som ikke tolererer - der islamister forfølger og dreper ikke-muslimer – hvis de har tilstrekkelig makt.
Vi må, sier Kongen, tolerere og respektere «De som ikke er som oss». Skal vi tolerere et system som tillater steining av kvinner, som krever dødsstraff for frafall fra islam og forbud mot at islamske kvinner kan gifte seg med norske menn? Skal vi respektere og være tolerante overfor islam som ikke anerkjenner menneskerettighetene? Er det ikke tvert imot nødvendig med konfrontasjon?
Det er å håpe at Kongen i det nye år leser litt mer om islam og at han kommer tilbake med en løftende pekefinger til de av våre «nye landsmenn» som setter Koranen og sharia foran norske lover – og som dermed ikke anerkjenner grunnleggende norske og vestlige verdier.
Den tikkende bomben
Statsminister Jens Stoltenberg holdt en glimrende nyttårstale, men han omtalte ikke den tikkende bomben som den ukontrollerte innvandringen fra islamske land har ført med seg. Mange helter og samfunnsbyggere ble takket, men ingen takk denne gang til verken Antirasistisk Senter eller til Islamsk råd Norge (Les islamsk råd for innføring av islam i Norge). Derimot gikk han til et harmdirrende angrep på jihadister i Pakistan som drepte åtte helsearbeidere mens de var i ferd med å vaksinere barn. Tenk om statsministeren hadde sagt: Disse ekstremistene blir ikke bare inspirert, men direkte oppfordret i deres lærebok Koranen til å drepe alle «vantro».
Det er under disse forhold SIAN ufortrødent vil fortsette og drive sitt opplysningsarbeid om islam – et arbeid som i prinsippet ikke skiller seg nevneverdig fra den informasjonsvirksomhet Ragnar Vold drev i 1930-årene om nasjonalsosialismen. Russeren Victor Kravchenko kjempet mot den kommunistiske majoritet og nesten hele verdensopinionen – da han avslørte Stalins terrorregime i 1946 med boken «Jeg valgte friheten». Også disse to ble – på samme måte som SIAN i dag – trakassert og latterliggjort.
Gjennombrudd for SIAN?
SIAN vil forhåpentligvis i 2013 få sitt gjennombrudd i det offentlige rom. Sannsynligvis vil dette først og fremst manifestere seg ved at SIAN-representanter er med i debattpanelet når islam og islamisering diskuteres i radio og på TV. I året som vi nå har bak oss har mediefolkene nesten krampaktig holdt SIAN utenfor – mens man til det kjedsommelige har måttet høre på islamsamarbeidsvillige Lars Gule, Thomas Hylland-Eriksen, Shoaib Sultan , Øyvind Strømmen og andre islam-medløpere fra den venstreekstremistiske leiren. Men kanskje det blir for mye for mediesjefene å invitere en SIAN-representant til debatt – for kanskje ingen vil ta ansvaret for at det blir brann, uro og oppstyr i den politisk korrekte multikulturelle idyllen.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder