SIAN avholdt stand i Stavanger – alle deltakerne var fornøyde

Standen ble denne dagen cirka ett kvarter «forsinket» fordi politiet måtte geleide de fremmøtte fra «Nye» SOS rasisme vekk fra Hverdagsscenen hvor SIAN hadde fått tillatelse til å avholde stand for anledningen. Men etter dette kvarteret var alt på plass, klappet og klart for de annonserte appellene.

Først ut var som vanlig SIANs leder, Stig Andersen. Talen var mer eller mindre den samme som han holdt i Oslo, men med små justeringer underveis.

«Føre-var-prinsippet er bare noe som praktiseres på fjellet. All nytenkning går tregt i dette landet fordi alt skal konsekvensutredes til døde. Men når det gjelder masseinnvandring av en kultur som er lite kompatibel med den norske kulturen – ja, da er det ingen konsekvensutredning. Da håper man og regner med at det går seg til. Håper og regner med. Tror disse menneskene at vi spiller Monopol? At man bare kan rykke tilbake til start hvis ikke ting går som man ønsker. De satset deres land og deres verdier på et tall, og rullet kula på rullett.» – Stig Andersen

Se Stig sin tale her.

SIANs musikkansvarlige for anledningen syntes ikke noe kunne være mer passende enn å bruke Are You Ready av AC/DC som første låt under dette arrangementet. Etter låten var det kasserer Mona Solvang sin tur. Også hun brukte den samme talen som sist gang, men erstattet «blitzerne» med «SOS-erne» som denne gangen ble holdt tilbake med litt polititeip.

«Vi har et flerkulturelt miljø i SIAN. Rasisme er aldri et tema her. Nå må de åndsforlatte SOS-erne slutte å kalle oss rasister. Dere må gjerne fortsette å gape og skrike, men finn på et mer saklig ord for å beskrive gode nordmenn i SIAN.» – Mona Solvang

Se Mona sin tale her.

Under avspillingen av Europe sin udødelige landeplager, The Final Countdown, tok en trofast SIAN-sympatisør og Neda Soltanfar en aldri så liten dans foran øynene på de totalt humorløse gatepøblene i SOS rasisme. Deretter var det Neda selv som skulle holde en flammende appell. Den var så rørende at én av de andre taleholderne måtte ta til tårene, og hun høstet også mer skryt av tilfeldige forbipasserende.

«I was a kid – had to wear hijab because of rules and laws, [it] was hard for me. It is harder even here because that little girl, if she goes to the beach, she feels different from other girls, starting in a very young age. That is discrimination against women and men in Islam.» – Neda Soltanfar

Se Neda sin tale her.

Etter litt mer musikk var det Kjersti Margrethe Adelheid Giljes sin tur til å holde tale. Men før hun tok fatt på den, måtte hun gi et aldri så lite stikk til de fremmøtte SOS-erne, og sa at nå får de bare holde kjeft. De hadde skreket og skrålt nok nå. Hun tok som vanlig opp de faktisk forholdene i Norge og Europa hvor islam er stadig mer i fremmarsj.

«Norge er i ferd med å miste elementær ytringsfrihet. Et land hvor representanter for lovlige foreninger og partier blir slått ned på åpen gate.» – Kjersti Margrethe Adelheid Gilje

Se Kjersti Margrethes sin tale her.

Siste taler ut var Merete Hodne – som heller ikke er ukjent med å holde taler. Det var tydelig at hun fortsatt var rørt og nesten målløs av den flammende appellen til Neda, og hun sa at det nå allerede er blitt sagt så mye viktig om vår sak. I sin tale tok hun opp mange av de internasjonale problemene knyttet til islam.

«I Afghanistan blir jentene drept om de ønsker å gå på skole. Går de uten niqab, for ikke å snakke om hijab ute i gatene, risikerer de å bli fengslet og steinet, eller kanskje voldtatt. Da blir de siktet for sex utenfor ekteskapet. Det er dødsstraff for dette i mange muslimske land.» – Merete Hodne

Se Merete sin tale her.

Etter standen var det en flott gjeng som møttes på en restaurant i Stavanger sentrum. Til tross for litt stive priser for maten, ble dette likevel noen kjempetrivelige timer før «Oslo-gjengen» måtte vende hjemover.