SIAN inntok Kristiansand

Klokken 13:00 på denne overskyede dagen braket det løs. Norge i rødt, hvitt og blått ljomet over høyttaleranlegget, etterfulgt av noen velkomstord av tidligere SIAN-leder og nå sjef for SIANs Agder-avdeling, Arne Tumyr. På hver sin side var han under disse åpningsordene akkompagnert av to flotte og engasjerte tilreisende kvinner, som for anledningen stilte seg til disposisjon for å demonstrere de islamske plaggene burka og niqab – til skrekk og advarsel.

Dagens første taleholder var nåværende SIAN-leder Stig Andersen. I sin tale snakket han litt om islams verdier som ikke sammenfaller med de verdiene og dét samfunnssystemet vi har her i Norge. Han sa videre at det er islam og muslimer som praktiserer disse verdiene som er inkompatible med våre verdier SIAN kritiserer. Han kunne også snakke litt om hvordan assimilering er blitt erklært som uønsket politikk, og istedet erstattet med den svært diffuse og misvisende «integreringen».

Da Stigs tale var over ble det spilt en låt som burde være gjenkjennelig for folk som har vært på de foregående markeringene til SIAN, nemlig Leonard Cohens First We Take Manhattan.

Særkrav og Muhammeds tid

Neste taler ut var Merete Hodne fra Rogaland. Hun snakket om de særkravene muslimske interesseorganisasjoner og de muslimske miljøene stiller overfor det norske samfunnet, og påpekte at disse er helt i tråd med sharia.

Mer musikk stod på spillelisten denne aftenen. Fagert er landet ble spilt på lydanlegget før Shapour Ezazi fra Iran skulle holde sin tale.

Med sin førstehåndskunnskap om islam fra sitt opprinnelsesland Iran, kunne Shapour fortelle oss om koblingen mellom Muhammeds tid og mange av de uønskede og barbariske handlingene og konsekvensene islam fører med seg. I talen kom det også frem at Koranen inneholder flere surer som stammer fra Muhammeds tid i Mekka (de mer fredelige kapitlene), samt surer fra tiden i Medina (det brutale og ekstreme budskapet, som forøvrig har forrang over den mer fredelige teksten ved enhver selvmotsigelse i Koranen). Avslutningsvis påpekte han at SIAN ikke er noen rasistisk organisasjon, da han selv med sin iranske bakgrunn ikke ser noen problem med å støtte opp om saken og organisasjonen.

Inkompatible verdier og politikernes unnfallenhet

Til ungdommen ble så spilt før Kjersti Margrethe Adelheid Gilje fra Rogaland entret scenen. Hun snakket generelt om hvordan islam ikke er kompatibelt med våre grunnverdier her i Norge. Med andre ord noe av den samme tematikken som i talene til henholdsvis Stig Andersen og Merete Hodne.

Etter nok en god tale var det Kjempeviseslåtten som ble spilt over lydanlegget. Deretter var det SIANs nestleder Eilert Sannes sin tur til å holde appell.

Eilerts tale gikk hovedsaklig ut på politikernes unnfallenhet og knefall for islam. Han kunne blant annet vise til en hendelse han selv hadde vært vitne til. Denne hendelsen involverte et lite barn som ble fysisk avstraffet, og SIANs nestleder påpekte hvordan barnevernet hadde avfeid dette med «religionsfrihet» da han meldte ifra om hendelsen han hadde vært vitne til. Flere eksempler på myndighetenes unnfallenhet ble dratt frem under denne talen.

Aftenens «finale» og en liten sverm av hissige motstandere

Gud signe vårt fedreland ljomet over høytalerne før aftenens «finale» stod for tur; tale av fylkestingsrepresentant for Demokratene i Vest-Agder, Vidar Kleppe.

Han hoppet like greit ned fra scenen og holdt talen sin nede på «grasrotnivået», som han selv kalte det. I sin tale snakket han blant annet om hvordan muslimske innvandrere som kommer til Norge ikke vil anerkjenne demokrati eller de verdiene som står sentralt her i landet. Også kritikk av makthaverne – tidligere som nåværende – og deres handlinglammelse var også noe som ventet i denne talen. Det omhandlet dagsaktuelle temaer og åpenlyse utfordringer som står i kø som følge av islam i Norge. Han ønsket også å snakke litt om den urettferdige måten SIAN blir behandlet på, og at det til tross for dette er viktig å ta SIANs – og Demokratenes – fanesak på alvor.

Å eg veit meg eit land, samt vår kjære nasjonalsang, Ja, vi elsker dette landet, ble så spilt som avslutning, før Vidar Kleppe – som nettopp var ferdig med sin appell – ble omringet av en gjeng hissige tilhengere av islam og forsvarere av multikulturalisme. Et par av disse ble svært så ampre underveis, mens Vidar Kleppe holdt seg rolig og saklig under hele denne stormen.

Sosial sammenkomst

Utpå kvelden samlet de fleste som hadde tatt turen fra fjern og nær seg hjemme hos Arne Tumyr til sosial omgang med god mat og drikke. Alt i alt kan vi trygt si at det var en vellykket dag med vellykket arrangement og sosial sammenkomst.