Tumyr gjenvalgt som leder i SIAN - Schau ble nestleder

De vanlige årsmøtesaker som årsmelding og regnskap ble vedtatt med noen få bemerkninger, som ble tatt til etterretning. Dermed var det organisasjonens leder, Arne Tumyr, som innledet til debatt. Han sa bl. a. i sitt forerdrag:

Ja, kjære venner, jeg skal da si litt om SIAN – men først hadde jeg tenkt å ta et lite historisk tilbakeblikk når det gjelder den saken vi arbeider for – for ikke å si saken vi arbeider mot – nemlig den ukontrollerte innvandring fra islamske land.

Vi kan faktisk snakke om innvandringspolitikkens historie – ettersom det er hele 38 år siden Stortinget under Trygve Brattelis regjering vedtok den såkalte innvandringsstoppen i 1975. Det er merkelig den begrunnelse regjeringen ga den gangen. Ap-regjeringen mente – jeg siterer: «Innvandringen skaper alvorlige problemer, og at det derfor er nødvendig å ha kontroll med den.»

Når vi hører talspersonene fra dagens Ap-regjering om innvandringens velsignelser, så står dette utsagn i et grelt lys i forhold til det som ble sagt i  1975.

Bare ord på papir

Det skulle vise seg at innvandringsstoppen bare var ord på papir – som ikke hadde noen betydning i det virkelige liv – der innvandrere og asylsøkere uhemmet strømmet inn i landet. Enda verre ble det i 1987 da regjeringen opphørte med politikontrollen overfor innvandrere som kom via Kastrup.

Folket i valg

Fremskrittspartiet så dagens lys i 1977 og hadde sentralt i sitt program kampen mot den ukontrollerte innvandring, men merk dere det,  kjære venner, det var ikke slik at folket i valg strømmet til Fremskrittspartiet. Tvert imot var det de partiene som gikk inn for en fortsettelse av den mer eller mindre ukontrollerte folkevandringen fra den sørlige halvkule – som fikk massiv tillitserklæring ved valg etter valg.

Krogh til Strasbourg?

Tumyr forsatte sitt foredrag slik: Allerede i 1981 fremsto Vivi Krogh som en ihuga motstander av innvandringen. Hun var leder av «Organisasjonen mot skadelig innvandring». Krogh ble dømt for rasistiske ytringer. Høyesterettsadvokat Gjems-Onstad beklaget at dommen ikke ble anket inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Vi ser på nettet en filmsnutt hvor  Vivi Krogh modig står på talerstolen, men hvor mobben med politiets bistand fikk henne fjernet på en ganske ydmykende måte.

Brev fra krigsveteraner

I 1987 skrev 145 krigsveteraner et brev til Kong Olav og ga uttrykk for bekymring og frustrasjon – at strømmen av fremmedkulturelle ville på sikt medføre at det de hadde kjempet for ville smuldre hen.

I oktober samme år hadde Folkebevegelsen mot innvandring sitt stiftelsesmøte i Haugesund – der Arne Myrdal fra Arendal sto frem som talsperson – og etter manges mening var han en karismatisk leder. Helt fra første stund haglet det med anklager mot medlemmene av FMI at de var rasister. De ble angrepet av blitzere og  såkalte antirasister. Det var en unison forfølgelse fra presse og politikere. FMI-medlemmene fikk stadig høre at de hadde et forkastelig «menneskesyn».

Et forferdelig landsmøte

Det ble et forferdelig landsmøte i Arendal i 1989. Blitzere og antirasister gikk til voldsomme, voldelige angrep. Inngangen til hotellet ble stengt - her var slag og spark og med tilrop som «rasister og nazisvin». På et banner sto: «Drep Arne Myrdal». FMI-medlemmene var ikke forberedt på dette og møtet endte i et eneste kaos.

Samtidig hadde Norges Røde Kors sitt landsmøte i Arendal - like over gata der FMI-folkene holdt til. En journalist spurte generalsekretær Odd Grann hva han mente om protesten mot innvandringen. Grann svarte: Alle som vil er velkommen til Norge. Vi har plass nok, vi har økonomi til å ta imot dem og vi har det gode sinnelaget. Det at så mange vil kommet hit viser at landet vårt er høyt ansett.

Dronning Sonja ble også intervjuet. Hun sa: Jeg er glad de ikke er så mange de som protesterer mot innvandringen.

Det berømte Fevik-slaget

Under landsmøtet det påfølgende år i 1990 oppsto det berømte Fevik-slaget. Nå hadde Arne Myrdal og hans folk forberedt seg. Kom blitzerne og antirasistene tilbake skulle de få motstand. De kom i buss fra Oslo. Idet de gikk ut av bussen sa Arne Myrdal som takk for sist i Arendal: Kom an vi tar dem! Med en knortekjepp gikk Myrdal løs på de som var i ferd med å stige ut av bussen. Ruter i bussen ble knust - og for første gang måtte blitzere og antirasister trekke seg tilbake. De returnerte umiddelbart  til Oslo. I bussen ble det funnet slagvåpen..

NRK reporterne fikk opptak som viser Myrdal i angrepsposisjon.  Arne Myrdal ble dømt for vold. Dommen lød på tre måneders fengsel.

Fikk et dårlig rykte

På grunn av denne situasjonen sammen med andre forhold fikk Arne Myrdal og FMI et dårlig rykte. Uttalelser Myrdal kom med om kampgrupper som skulle opprettes falt heller ikke i god jord. Han ble omsider utelukket fra FMI. Det endte i en tragedie for ham personlig med ny  rettssak. Han ble funnet skyldig i å planlegge sprengning av et asylmottak.

Avdøde advokat Erik Gjems-Onstad var opprørt over den behandlingen Myrdal fikk i norsk offentlighet og under rettsprosessen. Han mente Myrdal ikke var skyldig i det han ble dømt for.

FMI ligger med brukket rygg, sa den samme Gjems-Onstad for et par år siden.  Ifølge en bok som er skrevet om Jan Høeg, en av forgangsmennene i FMI, kom medlemstallet aldri over 400 - 500. I dag har organisasjonen et stabilt medlemstall og en viss aktivitet i det offentlige rom.

Poppet opp med partier

I løpet av 1980- og 90-årene poppet det opp med partier og organisasjons-grupperinger som har villet bekjempe innvandringspolitikken. Alle har hatt som  formål mer eller mindre det samme som SIAN står for, fortsatte Arne Tumyr. Felles for disse er at de har fått en helt minimal oppslutning i folket.

Fedrelandspartiet ble stiftet i 1990 og nedlagt i 1998 grunnet manglende oppslutning.

Partiet «Stopp innvandringen» stilte stortingsliste i 1989 - men fikk ingen inn på Stortinget.

Nytt parti ble stiftet: «Hjelp de fremmede hjem ellers mister vi landet vårt».

Vi fikk «Hvit valgallianse», videre partiet «Nasjonaldemokratene» og det i 1991 nystiftede «Norge mot innvandring».

Alle disse partiene har falt i fisk etter kort tid – men er det fordi det norske folk  er for at Norge skal ta imot folkestrømmen fra de inhuman regimene  i Afrika og Asia?

Ca.50 pst. mot islam

For kort tid siden ble en opinionsundersøkelse gjennomført av Integrerings- og mangfolddirektoratet, som avdekket at ca. 50 prosent av det norske folk ser på islam som en trussel mot de norske og vestlige verdier.

FrP har i disse årene i noen grad tatt opp den samme problematikken som SIAN,  men partiet har aldri frontet kamp mot islam, bortsett fra noen slengbemerkninger i debatten om at Koranen skal ikke styre Norge , at vi må være på vakt mot snikislamisering osv.

Moderere islam-kritikken?

Mot slutten av sitt foredrag sa Tumyr:  Vi har hatt og har en debatt i SIAN med temaet:

Skal SIAN være mer moderat i sin islamkritikk? Skal SIAN akseptere at muslimer kan dyrke sin religion?  Vil det være i strid med religionsfriheten å nekte den islamske trosutøvelse?

Bør SIAN skille mellom politisk islam og den del av islam som kan henføres til religionspraksis,? Må vi i en slik sammenheng sette islam i samme stilling som kristendommen og enhver annen verdensreligion? Er det slik at vi skal  skille mellom moderate – og konservative muslimer?

På siste medlemsmøte hadde vi en debatt om dette, og det viser seg at det er de som mener at en mer moderat profil vil være det rette. Da vil vi få støtte oppslutning. Klagen går spesielt mot  undertegnede som er for unyansert i sin islam-kritikk.

­­­Feil linje å slå inn på

Etter min mening blir det en feil linje å slå inn på, fortsatte SIAN-lederen. Det er heller ikke dekning i vedtektene for en slik omlegging. SIAN skal bekjempe islam, som vi har definert som en ideologi hvor politikk, religion, kultur, sosialpolitikk og juss er sammenvevd til en verdslig samfunnsmodell der Koranen og Sharia utgjør et totalitært sammenvevd system – der heller ikke SIAN kan eller skal skille mellom hva som er religion og hva som er politikk.

Tre eksempler

Det å dra på pilgrimsreise til Mekka er religiøst motivert – og det kan vi ikke ha noe å innvende mot, men når vi skal kjøre inn til Mekka på motorveien står det prangende skiltet: Bare for muslimer - og da er det uakseptabel apartheidpolitikk.

Det å kaste seg ned på et bønneteppe, vende seg mot Mekka og be er akseptabel religionsutøvelse, men når drosjesjåføren kjører ulovlig inn på krabbefeltet og bedriver der sine bønneaktiviteter da blir det også politikk - dermed blir religionsutøvelse til uakseptabel atferd.

Skal vi si ja til bønnerop, ja til at muslimske kvinner kan bryte hygieneforskriftene og gå i svømmehallen iført burka?

Islamsk Råd mener at når man sier nei til bønnerom  på skolene bryter man med menneskerettighetene.

Skal vi tillate halalslakting selv om det er grovt dyrplageri?

Etter min mening er det som Bjarne Clausen skriver i sitt innlegg i Sarpsborg Arbeiderblad og som er gjengitt i SIAN's nettavis: «Den islamske troen er ikke sammenlignbar med noen annen tro vi kjenner.»

Statsminister Erdogan i Tyrkia uttalte i et TV-intervju: «Uttrykket moderat islam er stygt og fornærmende. Det finnes intet moderat islam. Islam er islam».

Den amerikanske professor Bill Warner som har studert religioner i flere tiår konkluderer: «Det finnes ikke noe som kan kalles radikal islam eller moderat islam, men kun islam.» Han sier også: «Statistiske metoder anvendt på tekstene i Koranen viser at islam er langt mer et politisk system enn en religion.»

Jeg vet ikke om noe moderat islamisme, svarte den franske minister for ungdomssaker og samfunnsliv Jeanette Bougrap. Hun sa at man kan ikke tro på dem som fremstiller seg som moderate.

Human  Rights omtalte en undersøkelse som viser at over halvparten av befolkningen i de muslimske land mener at det bare er én tolkning av islam som kan anerkjennes.

Vi må etter min mening holde fast på vedtektene - det er islam i teori og praksis SIAN bekjemper.

Optimistiske toner helt til slutt

Helt til slutt sa Tumyr: Janne Lindfeng  og Morten Håland har opprettet SIAN-nettbutikken der alle som er på nettet kan kjøpe SIAN-artikler, fra kulepenner til t-skjorter. Vi jobber med å trykke brosjyrer og klistremerker. Medlemmene hjelper oss og får budskapet vårt ut til folket i tusener postkasser. Vi har planer om å sende ut en anmodning om økonomisk bistand  til personer som har bra med midler.

SIAN har en egen nettavis som besøkes av ca. 15.000 pr. måned, vi har 10.000 sympatisører på Facebook og vi får en del oppmerksomhet fra media - som oftest i negativ sammenheng, men vi pleier å være frempå med tilsvar.

Hvis alle brikker faller på plass vil vi ha en demonstrasjon på Eidsvolls plass i Oslo 11. mai, og i anledning av Trygve Lies fødselsdag i juli har vi tenkt å ha et større arrangement nettopp ved Trygve Lie sin statue på Furuset.  Vi oppfordrer samtlige til å slutte opp om våre arrangementer.

Vi har planer om nettradio, TV-produksjon som kan legges ut på nettet, men vi trenger hjelp fra dere. Vennligst gi et signal hva den enkelte kan bidra med - helt fra å dele ut brosjyrer til å ta et tak med på en rekke områder når vi har behov for det.

Jeg må ellers få lov til å rette en takk til alle i styret som har holdt ut med meg som leder.

Ved felles innsats og uten interne konflikter kan vi bli en enda sterkere og klarere røst mot alt som forbindes med «Det nye Norge», sa Tumyr til slutt.

Heftig debatt

Det ble en heftig debatt etter foredraget, der Morten Schau, som ble valgt til nestleder, i særlig grad gikk mot Tumyr. Han mente at man kunne ikke skvise ut islam som er verdens neststørste verdensreligion. Han mente at kritikken mot islam må nyanseres. Kitikk mot politisk islam er greit, men man kan ikke gå til angrep mot muslimers religionsutøvelse, noe som hører til menneskerettighetene, sa Schau.

Ved voteringen som omhandlet denne problematikken fikk Tumyr et knapt flertall for sitt synspunkt.

Bodil - redaksjonen . Nettavisen til SIAN