SIANs folk ble stuet inn i politibilen og kjørt bort – mens islams frontsoldater triumferte på Egertorget

De slo, de skrek, de stjal og ødela standmateriell – de brukte grov vold – den islaminspirerte horden som herjet i Karl Johans gate lørdag 13. juni – og som tok helt makten fra politiet. Lovens håndhevere måte konsentrerte seg om å sikre liv og helse til SIANs medlemmer – som skulle avholde stand på Egertorget. SIAN-tilhengerne forholdt seg passivt da de ble overfalt av islams frontsoldater under truende brøl: ”Søppel, dere er søppel – dere er ikke mer verdt enn sanden under våre sko! Søppel, søppel!”

En kvinne ble regelrett slått i ansiktet og måtte få assistanse av ambulansepersonell. En annen av SIANs sympatisører fikk knust et videokamera til en verdi av ca. 10.000 kroner. SIAN fikk ødelagt og stjålet utstyr for ca. 5.000 kroner. Et av SIANs medlemmer, Øyvind Heian, som også skulle delta i arrangementet, ble regelrett banket opp og deretter kjørt bort i en politibil.

Standen til SIAN skulle starte kl. 13.00, men allerede kl. 12.45 hadde pøbelveldet overtatt kontrollen på Egertorget. Dermed avbrøt politiet standarrangementet. Det ble et nederlag for SIAN, et nederlag for politiet, men først og fremst var det som skjedde et nederlag for ytringsfriheten.

SIAN hadde fått tillatelse av Oslo kommune til å avholde en stand på Egertorget den 13. juni, en tillatelse som var avhengig av politiet godkjennelse. Politiet ved politiinspektør Johan Fredriksen ved Fellesoperativ seksjon, ga den omsøkte tillatelse.

Det var imidlertid et visst usikkerhetsmoment med henvisning til demonstrasjonen 22. mai da politiet også måtte verne SIANs medlemmer for ikke å bli banket opp av islaminspirerte demonstranter.

Et møte mellom SIAN og politiet 11. juni klargjorde at politiet på sin side var innstilt på å sikre at SIAN skulle få ytre seg i det offentlige rom. Det ble presisert at politiet ville verne om ytringsfriheten, men det ble også understreket den risiko SIAN tok ved å benytte Karl Johans gate en lørdag formiddag til å fremføre sitt budskap. Politiet ga uttrykk for at SIAN ville kunne ha sin stand mange andre steder i landet – der det ikke var samme risiko for motdemonstranter som i Oslo. I den sammenheng ble det fra politiets side presisert ønskeligheten av at budskapet i form og innhold ikke fremsto som unødig provoserende. Det ble understreket at også SIAN hadde plikt til å vektlegge den sikkerhetsmessige siden ved arrangementet. SIANs talsperson på sin side fremholdt at det var klarert med politiets plankontor sentrum at det ikke var noe krav om at SIAN skulle ha eget vakthold eller noen form for vaktstyrke. Dermed var det politiet som måtte ta seg av dette spørsmålet, ble det gitt uttrykk for fra SIANs side.

SIAN fikk gjennom sitt kontaktnett fredag den 12. juni opplyst at blant annet SOS Rasisme og venstrepolitiske aktivister massivt ville gå til motangrep mot SIANs stand lørdag den 13. juni – demonstrantene ville ankomme allerede kl. 12.30. Det ble sagt i meldingen at denne gangen ville det bli vold.

Informasjonen ble videreformidlet til politiet, som dermed visste, hvis de trodde på informasjonen, at angrepet mot SIANs stand ville bli iverksatt fra kl. 12.30. Politiet tok dessverre ikke de nødvendige grep i henhold til denne informasjonen. Hadde politiet satt opp sine sperringer fra kl. 12.30, ville utviklingen trolig ha fått et helt annet forløp. Fordi politiet ikke hadde etablert sine forsvarsstyrker i tide, var SIANs medlemmer som var på standplass fra kl. 12.30 uten ethvert vern. Dermed kunne de islaminspirerte demonstrantene uhindret herje fritt og delje løs på SIANs folk.

I fullstendig villskap ranet og ødela disse islams frontsoldater standmateriell – og i et avsindig raseri gikk de løs på SIAN-folkene som forsøkte å hindre vandalenes ukontrollerte framferd. Standmateriellet var ikke en gang satt på plass.

Politiet var fraværende da denne fryktinngytende islams fortropp i Oslo herjet som verst. Situasjonen var ute av kontroll. Det var under disse kaotiske forhold politiet besluttet at standforberedelsene skulle avbrytes – ett kvarter før standen skulle åpnes. Hulter til bulter ble utstyr og SIANs folk i huj og hast samlet sammen. Under politibeskyttelse ble så disse ”taperne” i nedverdigende ydmykelse stuet inn i en politibil og kjørt av sted utenfor sentrum.

Etter en times tid ble det roligere på Karl Johan. Spørsmålet reist av politiet: Var SIAN interessert i å gjøre et nytt forsøk med sin stand på Egertorget? Svaret var ja. Deretter kom den endelige beskjeden: Politiet hadde registrert at det fortsatt var motdemonstranter i sentrum – derfor ville de ikke tilrå noe nytt forsøk på å avholde den i utgangspunktet lovlige stand.

Dermed vant islam en formidabel seier i landets hovedstad. Det som SIAN i forkant skrev at standen på Egertorget skulle bli den største anti-islamske ytring i Norge, ble i stedet en formidabel seier på gateplan for muslimene – idet det lyktes også denne gang å hindre islamkritikk.

Lørdag den 13. juni 2009 ble et totalt og massivt nederlag for ytringsfriheten i landets hovedstad.

Arne Tumyr
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Leder