Kjempet for frihetens sak til det siste

Erik Gjems-Onstad overrekker formannsklubben til formannen etter at Gjems-Onstad har ledet årsmøteforhandlingene i SIAN i 2009.

Hedersmannen Erik Gjems-Onstad har et langt og rikt liv bak seg

Kjempet for frihetens sak til det siste

Frihetskjemperen Erik Gjems-Onstad er død, 89 år gammel. Selv om han var merket av alders år, var han likevel i bra form. Han ble rammet av en akutt infeksjon som ble behandlet med antibiotika, men hjertet klarte ikke påkjenningen – og dermed var krigs- og frihetsheltens liv slutt.

Erik Gjems-Onstad, som var et aktivt medlem i SIAN – og som også var med i Forum mot islamisering – kjempet hele sitt liv i krig som i fred for Norges frihet og selvstendighet. I krigsårene skjedde det med eget liv som innsats.

I unge år var han aktiv idrettsutøver innen sykling, langrenn og kappgang. Han var en årrekke knyttet til idrettsbevegelsen – både som administrator og tillitsvalgt.

Erik Gjems-Onstad var stortingsrepresentant for Akershus i perioden 1973–1977.

Som advokat, politiker, folkeopplyser, forfatter og engasjert borger i det offentlige rom – har Erik Gjems-Onstad i særegen grad satt sitt preg på samfunnsdebatten gjennom mange tiår – der han var opptatt av utvikling og forbedringer i samfunnet – i stort som i smått.

Gjems-Onstad er den eneste innen idrettsbevegelsen som har vært leder i to forskjellige særforbund – Norges Cykleforbund og Norges Gangforbund – samt norsk leder under de olympiske leker for sykkel (i Roma i 1960) og kappgang (i München i 1972).

Mange var uenig med Gjems-Onstad, men oppriktig og rakrygget har han fremmet sine holdninger. «Fair play» var for ham alltid en selvfølge.

Ikke så rent få mente at Erik Gjems-Onstad i de senere år bar til torgs et kontroversielt budskap; noen har endog ansett enkelte av hans synspunkter som «ekstreme».

Historien viser at det alltid vil være noe ved store personligheter man strides om. Det gjelder også Erik-Gjems-Onstad. Ikke desto mindre har mange mennesker latt seg inspirere og imponere av denne helt spesielle ener i vårt samfunn; derfor lyser hans stjerne i brede lag av befolkningen. Hans ubestridte ettermæle er at han var «et gagns menneske». Oppriktig og rakrygget fremmet han sine holdninger, som alltid har vært preget av hans overbevisning om det som var best for land og folk.

Yrkesinnsats

Erik Gjems-Onstad var sønn av overrettssakfører/sekretær i Handelsdepartementet Olaf Gjems-Onstad (1882–1945) og arkitekt Ågot Urbye (1886–1959).

Han var dekksgutt 1937-1937, student 1940
Militær utdannelse fikk han i England 1941–1942
Hans krigsinnsats pågikk hele tiden i årene 1941–1945
Erik var kaptein i Heimevernet 1947–1959
Dommerfullmektig i Drammen 1948–1949
Dommerfullmektig ved Lier, Røyken og Hurum sorenskriverembete 1949–1949
Han drev egen advokatforretning i Oslo 1949–1961, 1972–1977
Videre kan nevnes at Erik Gjems-Onstad var forretningsfører i Hærens Offisersforbund 1950–1954
Juridisk konsulent for Norsk Gartnerforening 1950–1961
Sekretær Bruktbilhandlerforeningen, Oslo 1953–1961
Sekretær Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund 1953–1961
Forretningsfører for borettslaget Veitvet hageby 1954–1961
Høyesterettsadvokat fra 1957
Juridisk konsulent i Den norske Creditbank 1961–1970
Administrerende direktør for A/S Vaterland 1970–1972
Mobiliseringsdisponent som krigsadvokat oberst ved Luftkommando Sør-Norge 1970–1980
Egen advokatforretning på Hvalstad 1977–2001
Fast forsvarer Asker og Bærum Herredsrett 1977–1990

Gjennom sitt yrkesmessige virke har Erik Gjems Onstad hjulpet og støttet utallige mennesker som har hatt behov for hans bistand – det være seg av juridisk eller menneskelig karakter. Over alt i sitt yrkesliv ble Gjems-Onstad verdsatt høyt.

Offentlige verv

Avdøde Erik Gjems var medlem av skolestyret, Oslo, 1960–1964
Varamedlem Representantskapet for Norges Bank 1975–1977
Forsvarer Herredsretten, Asker og Bærum 1978–1992
Stortingsrepresentant for Akershus, 1973–1977
Medlem av Stortingets finanskomité, 1973–1977
Medlem av Stortingets valgkomité, 1973–1977

Tillitsverv i partier

Erik var viseformann Anders Langes Parti (ALP) til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep 1973–1974
Nestformann gruppestyret, Stortinget, Anders Langes Parti, 1973–1974
Formann i gruppestyret, Stortinget, Anders Langes Parti, 1974–1976
Varamedlem Styret for Holmen Høyre 2005–2007
Varamedlem Styret i Asker senior Høyre 2005–2006, medlem 2006–2007

Tillitsverv i organisasjoner

Sekretær Oslo krets av Den norske advokatforening 1954–1959
Medlem Norges olympiske komité 1959–1973
Formann Norges cykleforbund 1959–1965
Medlem Styret i Oslo krets av Den norske advokatforening 1960–1964
Leder sykkel – Olympiske leker i Roma 1960
Medlem Representantskapet i Den Norske Advokatforening 1963–1964
Varamann Norges Idrettsforbunds styre 1965–1967
Erik Gjems-Onstad var formann Norges Gangforbund 1967–1973
Leder kappgang – Olympiske leker i München 1972
Medlem Styret i Asker Velforbund 1992–1995
Medlem Hovedkomiteen for Verdensmesterskapet på sykkel 1993

I mange år var Erik Gjems-Onstad aktiv som syklist; han var også på konkurransearenaene innen gangsport og langrenn. (Han var Norges-juniormester på sykkel i 1939).

I 1967 lanserte Gjems-Onstad det oppsiktsvekkende forslag – som senere skulle vise seg å bli en formidabel idrettsbegivenhet – «Den store styrkeprøven» – turrittet innen syklesporten fra Trondheim til Oslo.

Som motstandsmann under krigen (1940–45) med ansvar for aktiviteter i Trøndelag kunne Erik Gjems-Onstad overvåke retretten av tyske soldater på sykkel fra Finland via Nord-Sverige og til Trondheim – og videre sørover mot Oslo vinteren 1944–45.

Turrittet fra Trondheim til Oslo ble første gang arrangert i 1967. Distansen den gang var 560 km og 121 ryttere stilte til start. Fra 1967 ble Styrkeprøven arrangert hvert år, og i 1979 var det for første gang over 1 000 deltagere. Det foreløpige høydepunktet kom etter 1990 med over 5 000 deltagere hvert år – som syklet fra Trondheim til Oslo.

Første gang Gjems-Onstad deltok i dette sykkelrittet var han 45 år – og siste gang 73.

Fra det politiske engasjementet kan nevnes at Erik Gjems-Onstad var formann i Akershus avdeling av partiet Stopp innvandringen 1988–1990.

Møteleder for organisasjonen Forum mot islamisering, senere Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) 2001–2009

Andre administrative verv

Formann Styret for A/S Vardøfisk 1961–1965
Varamedlem Styret for A/S Industriens og eksportens hus 1962–1972
Varamedlem Styret for Østlandets steneksport 1962–1972
Medlem Styret for A/S Torvet I, Larvik 1962–1972
Medlem Styret for Max Manus A/S 1965–1969
Medlem Styret for A/S Vaterland 1966–1972
Formann Styret for A/S Limpox 1981–1983
Formann Styret for Afrikainstituttet 1983–1990

Etter at Erik Gjems-Onstad hadde tatt juridicum i 1948, begynte en ny og viktig periode i hans liv. Han ble høyesterettsadvokat i 1957. Foruten at han var «allesteds nærværende» som politiker, var det juridisk bistand, dommergjerningen og byggende samfunnsengasjement på ulike arenaer som preget hans fargerike liv. Med et avbrudd som stortingsrepresentant i perioden 1973–77 – var det advokatvirksomhet som i særlig grad preget hans hverdag.

I sine alders år inviterte Gjems-Onstad, sammen med sin kone Inger, til utallige husmøter i sitt hjem på Hvalstad – hvor man drøftet aktuelle samfunnsspørsmål. Mange har gode minner fra disse meningsfylte sammenkomstene.

Litteratur

Erik Gjems Onstad har dels skrevet flere bøker og dels er han omtalt i en rekke andre verker. Her nevnes:

Jensen, Erling, Per Ratvik og Ragnar Ulstein (red.): Kompani Linge, Gyldendal Oslo 1948
Lillegaard, Leif B: London kaller Trondheim, Trondheim 1979
Gjems-Onstad, Erik: Durham. Hemmelige operasjoner i Trøndelag mot tysk okkupasjonsmakt 1943-45, Sollia 1981
Gjems-Onstad, Erik: Dagbok fra Tanzania. U-hjelp uten mening, Afrikainstituttet Oslo 1984
Gjems-Onstad, Erik: Dagbok fra Israel. Reiser og tanker, Afrikainstituttet Oslo 1984
Skodvin, Magne (red.): Norge i krig: fremmedåk og frihetskamp 1940–1945, Aschehoug Oslo
Gjems-Onstad, Erik: Syd-Afrika i dag. Boikott eller samarbeid, Afrikainstituttet Oslo 1985
Thoresen, Arne: Den store styrkeprøven, Oslo Cykleforbund Oslo 1986
Skirstad, Berit (red.): Hvem er hvem i norsk idrett, Universitetsforlaget Oslo 1986
Gjems-Onstad, Erik: LARK: Milorg i Trøndelag 1940–1945, Midt-Norge forlag 1990
Guhnfeldt, Cato: Fornebu 9. april, Wings Oslo 1990
Fossum, Arvid: Milorg i Asker 1940–45, Asker Billingstad 1991
Mamen, Hans Christen: Asker under okkupasjonen, Asker og Bærum historielag Stabekk 1993
Gjems-Onstad, Erik: Myrdal-sakene, eget forlag Oslo 1993
Gjems-Onstad, Erik: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl/Dreyer Oslo 1995
Christensen, Jan: Oslogjengen: Europas beste sabotørgruppe, Orion Oslo 2005
Guhnfeldt, Cato: Fornebu 9. april, Wings Oslo 1990
Fossum, Arvid: Milorg i Asker 1940–45, Asker Billingstad 1991

Militær karriere

Erik har bak seg en unik militær karriere:

Kompani Linge fra 1941 (fenrik fra 1944)
Krigstjeneste i Norge 1943–45

Medaljer og utmerkelser med mer

Honorary Member of The Most Excellent Order of The British Empire (M.B.E.) 1945
Haakon VII 70-års medalje 1942
St. Olavsmedaljen med ekegren 1944
Defence Medal 1945
The 1939–45 Star 1945
Deltagermedaljen 1940–45 1945
War Medal 1945
Krigskorset med sverd 1947
Idrettsmerkestatuetten 1978
Vernedyktighetsmedaljen 1982

Avsluttende minneord

Den høyt dekorerte motstandsmannen, Erik Gjems-Onstad, kunne se tilbake på en samfunnsgagnlig innsats i over 70 år. I all sin ferd, i krig som i fred, kjempet han for Norges selvstendighet med fred og frihet for landets borgere. Han fremmet grunnleggende norske og universelle verdier – herunder demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsstatens prinsipper.

Det er få mennesker i dette land som har hatt en slik bredde og dybde i sitt samfunnsengasjement som Erik Gjems-Onstad. Han har satt spor etter seg som frihetskjemper, som en drivende kraft i idrettsbevegelsen – og han kunne se tilbake på et langt yrkesliv innen rettspleien.

Som politiker og aktør på den offentlige arena, satte Gjems-Onstad sitt særegne preg på samfunnsdebatten gjennom mange tiår.

Selv om han har en stjerne i brede lag av befolkningen, har mange vært uenig med ham i hans politiske veivalg. Ingen har imidlertid trukket i tvil Erik Gjems-Onstads oppriktige interesse og varme omtanke for – at vår generasjon må forvalte fedrelandsarven slik at også kommende generasjoner kan leve som et fritt folk i et fritt land.

Det er en hedersmann som nå har gått bort. SIAN takker ham for det han betydde for denne organisasjonen. Vi kjemper for de samme idealer som Erik Gjems-Onstad kjempet for hele sitt liv.

Arne Tumyr
Leder for
Stopp islamiseringen av Norge