Risikerer deportasjon etter Muhammed-film

I desember i fjor opphevet den spanske regjeringen min flyktningstatus fordi jeg produserte filmen «The Innocent Prophet». Jeg var etter sigende en trussel mot rikets sikkerhet. Siden da har myndighetene iherdig forsøkt å få meg deportert til et islamsk land, hvor jeg risikerer dødsstraff.

Hva galt har jeg gjort? Ikke annet enn å uttrykke min mening om livet til profeten Muhammed – på samme måte alle kan uttrykke sin mening om livet til for eksempel Jesus Kristus. Jeg lever i et fritt land i Europa, og utøver den mest dyrebare retten i dette samfunnet, nemlig ytringsfriheten. Regjeringen fryktet tydeligvis voldelige reaksjoner på filmen, og trakk derfor tilbake min rett til ytringsfrihet – sammen med min flyktningstatus – og ville deportere meg fra landet.

Alt dette ble utført kun for å sende en melding til muslimer i Spania og resten av verden: Den vestlige verden er livende redd for deres voldshandlinger! Tilbakekallingen av min flyktningstatus var ensbetydende med å fortelle den muslimske verden at deres voldelige fremverd – brenning av vestlige ambassader, angrep mot vestlige interesser, drap og og ødeleggelse – virker.

Jeg anket regjeringens beslutning, men 3. november fikk jeg beskjed fra min advokat om at anken var blitt avvist. Det besynderlige ved ankedomstolens avgjørelse er at den ikke har bevist min delaktighet i noen forbrytelse mot staten eller at jeg har forbrutt meg mot spansk lov. Videre har retten ignorert flere punkter som jeg presenterte i mitt forsvar.

For eksempel: Jeg fikk innvilget asyl først og fremst på grunn av min kritikk av islam. Så hvorfor ble min flyktningstatus tilbakekalt med den samme begrunnelsen? Jeg har kritisert islam sammenhengende gjennom de siste åtte årene. Selv det spanske parlamentet tok opp min begjæring om å forby Koranen.

Jeg holdt alltid myndighetene underrettet om mine aktiviteter, og jeg ble ikke hindret. Jeg gjorde dem klar over mitt filmprosjekt, og forsøkte å få i stand en avtale om å vise dem filmen før den ble sluppet. Men det kom aldri noen respons fra deres side. Like etter utgivelsen, derimot, ble min flyktningstatus opphevet, og jeg ble utropt til en trussel mot rikets sikkerhet. Hvorfor hindret myndighetene meg ikke før? Ventet de bare på at jeg skulle produsere filmen? Var de bare ute etter en unnskyldning for å deportere meg?

Muslimske organisasjoner i Spania hadde også anlagt søksmål mot meg på grunn av filmproduksjonen, som angivelig krenket muslimers religiøse følelser. En domstol i Madrid tok saken til behandling, og fant meg ikke skyldig i å ha begått noen forbrytelse. Jeg ble frikjent.

Hvis det å kritisere islam i den spanske regjeringens øyne er en alvorlig forbrytelse, så hvorfor har det ikke blitt iverksatt tiltak mot «El Mundo, El Pais og El Periodico de Cataluña», som gjenga Jylland Postens tegninger av profeten Muhammed i år 2005? Det vakte verdensomspennende protester og voldelige angrep utført av muslimer, inkludert angrep på vestlige ambassader. Jeg har også referert flere rettssaker, hvor spanske borgere var saksøkt for å ha fornærmet Jesus Kristus på det groveste, men de ble frikjent med henvisning til ytringsfriheten.

Her ser vi den åpenbare diskrimineringen. Hvis noen kritiserer Jesus Kristus, den høyest aktede religiøse skikkelsen for det store flertallet av spanske borgere, så blir det ansett som kritikerens rett til ytringsfrihet, men hvis jeg kritiserer den høyest aktede religiøse skikkelsen for muslimer, så blir jeg en trussel mot rikets sikkerhet.

Videre: Når aviser trykker svært støtende karikaturer av profeten Muhammed, så iverksettes ingen tiltak, men når jeg lager en film om profeten Muhammeds liv, så blir jeg en trussel mot rikets sikkerhet, og min oppholdstillatelse i Spania blir umiddelbart opphevet. Kritikk av henholdsvis islam og kristendommen blir altså behandlet ulikt av det spanske rettsapparatet, og det samme gjelder kritikk av islam som utføres av henholdsvis utlendinger og spanske borgere. Tillater den spanske grunnloven slik diskriminering?

Som begrunnelse fremholdt domstolen at mine aktiviteter vekker ekstrem følsomhet og harme, og at min film og mine artikler om islam provoserer muslimer. Men spørsmålet er: Er debatt om islam en forbrytelse? Hvorfor blir islam behandlet som et unntak, når andre religioner fritt kan kritiseres i Spania? Fastslår rettsapparatet at vi må slutte å kritisere islam, kun fordi muslimer kan svare med vold og brenne våre ambassader?

Det var ikke helt uventet at ankedomstolen ville legge seg på samme linje som regjeringen og avvise min anke. Jeg kommer nå til å anke saken inn for Høyesterett. Dersom Høyesterett også avviser anken uten å holde meg skyldig for å ha begått en bestemt forbrytelse under spansk lov, så vil jeg gå videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Jeg vil benytte alle muligheter for å søke rettferdighet over myndighetenes urettferdige behandling av meg for å berolige voldelige muslimer som truer livet mitt.

Mest av alt vil jeg fortsette å kjempe for at alle kan utøve sin grunnlovsfestede rett til ytringsfrihet, herunder kritikk av islam, i Spania. Det er en æressak for meg å kjempe for at islam ikke blir behandlet som et unntak, men blir gjenstand for kritiske spørsmål på samme måte som enhver annen religion.