Islam-frykten er et seigt slimslør over nasjonen

På folkebiblioteker landet over har muslimer (Ahmadiyya-bevegelsen) hatt «opplysningmøter» og utstillinger der Koranens og islams fortreffeligheter har vært i «fri flyt». Her har ikke vært noen motforestillinger i forhold til det vanvittige budskapet som fremmes:
«De kristne har ikke vist en religiøs og moralsk utvikling, derfor har Allah straffet dem som ingen annen med to verdenskriger i en generasjon, og utsikten til en ødeleggende atomkrig.» (Koranen, Ahmadiyya-oversettelsen side 156). Islam-guruen Yusef Al-Qaradawi følger opp: «Holocaust var Allahs straffedom mot jødene».

Søknad til besvær
Biblioteket skal fremme opplysning - hele ideen bak bibliotekvirksomheten er kunnskapsformidling. SIAN driver så langt det er mulig sannferdig opplysning om islam - ikke desto mindre er organisasjonen av Kristiansand folkebibliotek foreløpig blitt nektet å leie det samme lokalet i biblioteket som muslimene fikk adgang til. Verken biblioteket eller Kristiansand kommune liker angivelig ikke det SIAN driver med, men siste ord i saken er ennå ikke sagt.
Den 2. desember i år ble det fra SIAN sendt til Kristiansand folkebibliotek denne søknaden:
Kristiansand Folkebibliotek,
v/biblioteksjef Anne Kristin Undlien,
Kristiansand.

Fra
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Agder avd., v/Arne Tumyr

Søknad om leie av lokale i Kristiansand folkebibliotek til opplysningsmøte

Det vises til tidligere kontakt i denne sak. Herved oversendes en formell søknad i henhold til bibliotekets krav.
Søknaden omhandler leie av bibliotekets 2. etasje torsdag 27. februar 2014 fra kl. 19.15 til kl. 21.15
Temaet er: Islam – en trussel?

Undertegnede vil holde foredrag på ca. tre kvarter og deretter vil det bli anledning til frie ytringer fra «salen».

Organisasjonens vedtekter vedlegges. Dersom man ønsker ytterligere informasjon om vår organisasjon fremgår disse på vår nettavis: www.sian.no

Kristiansand, den 2. desember 2013

Med vennlig hilsen
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN),
Agder avd.

Arne Tumyr
Leder

Ingen kurant sak
Det burde ha vært en kurant sak for biblioteksjefen å ta stilling til søknaden så og si på dagen - knyttet til det enkle forhold om lokalet var ledig angjeldende kveld - eller om det var andre praktiske vanskeligheter. Nærmere en måned etter at søknaden ble sendt foreligger ennå intet svar. Bak kulissene har det imidlertid vært hektisk aktivitet.
Biblioteksjef Undlien som ved søknadens mottagelse ga uttrykk for at hun var uenig i det SIAN står for, oversendte saken til sin overordnede, kommunens kulturdirektør, Stein Tore Sorthe. Direktøren fikk også kalde føtter og sendte den over til sin overordnede, rådmann Tor Sommerseth.
Etter det som er opplyst kan SIAN, Agder avd. regne med å få avslag på søknaden.
Avslaget vil ventelig bli begrunnet med bl. a. Kristiansand kommunes «inkluderende holdning» overfor innvandrere.

I strid med loven?
Biblioteket så vel som Kristiansand kommune og det politiske miljø i kommunen, får nok noen betenkeligheter knyttet til likebehandlingsprinsippet, når de godkjenner i bibliotekets møtelokale et islamsk propagandamøte, mens de da eventuelt velger å utstenge islam-kritiske SIAN. Dessuten heter det i Kristiansand folkebiblioteks egne verdiregler: «Vi skal vise åpenhet og toleranse for det som er nytt og annerledes.»
Verre blir det kanskje at man kan komme i konflikt med bibliotekloven der det heter: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det skal vektlegges kvalitet, allsidighet og aktualitet.»
Dersom SIAN anker avgjørelsen som er forventet må saken behandles politisk - da kommer den trolig til kulturstyret der Alan Ahmadi er leder.

Ikke de eneste
De som hører til kommune-eliten i Kristiansand er såvisst ikke de eneste som på generelt grunnlag priser ytrings- og forsamlingsfriheten, men som fornekter disse verdiene når de på det konkrete plan møter holdninger de misliker. Til og med Norsk Redaktørforening, hvis medlemmer bokstavelig talt lever av ytringsfriheten, snur ryggen til når problematikken forsurer forholdet redaktørkolleger imellom.
Bakgrunnen er at Dagsavisen ved sjefredaktør Arne Strand sa nei til å ta inn en annonse fra SIAN - en avgjørelse som er klart i strid med den såkalte Redaktørplakaten - som krever fri informasjonsformidling. SIAN sendte 13. november en klage til Norsk Redaktørforening med krav om at bruddet Dagsavisen gjorde seg skyldig i blir påtalt. Hittil er svar uteblitt. Vi antar at ledelsen i foreningen leter etter en formulering som ikke dømmer Arne Strand, men samtidig må de skjele nettopp til Redaktørplakaten. Den lange behandlingstiden tyder på at SIAN med sin klage har satt Norsk Redaktørforening i en kattepine.

Fritt land?
SIAN hadde som et mulig alternativ å avholde en landssamling på Lillehammer på vårparten. Fire hoteller ble oppringt men alle takket nei til å være, som det ble sagt, «vertskap» for SIAN. Enkelte måtte konferere med kjedeledelsen. Et hotell hadde muslimer som jobbet der og derfor kunne det bli bråk, lød unnskyldningen. Hotellsjefene sa de måtte tenke på personalets sikkerhet - og de ønsket ikke å bli «assosiert» med det SIAN står for.
Rett skal være rett - én hotelleier (den 5. vi kontaktet) sa: Jeg har ingen betenkeligheter med å leie ut til SIAN - vi lever vel i et fritt land?!

Islam-frykten
Når etniske norske skolebarn klager til rektor, etter å ha blitt utsatt for grov religionsrasisme fra dominerende muslimske elever i klassen, slår frykten ned i skolelederen - frykt for konsekvensene dersom han gjør det han burde ha gjort. Han velger helst å forholde seg passiv.
Maria på 5 ble beskyldt for å være rasist fordi hun ikke inviterte de somaliske «venninnene» i fødselsdagsselskap. Maria sa at hun inviterte dem ikke på grunn av at de hele tiden biter og klorer.
Norske jenter med lyst hår blir av regjerende muslimske guttegjenger kalt for horer, mens muslimske jenter uten hijab blir trakassert nettopp av den grunn. Tyranniet hersker i islamske familier i Norge - overfor jenter som vegrer seg mot å bære dette islamske demonstrasjonsplagget - når de går ut. Norske leietakere i boligområdet som registrerer brudd på ordensvedtektene - tør ikke å irettesette barn av muslimer eller deres foreldre - av frykt for ubehageligheter.
Birkeland trykkeri våget ikke, av frykt for islamske straffereaksjoner, å trykke boken som var et angrep på religionen islam. Walid Al-Kubaisi tok i lokalradioen i Arendal kraftig til motmæle mot islam. Det kostet ham nesten livet. I 1989 utga Salman Rushdie boken «Sataniske vers». Alle verdens muslimer ble oppfordret til å drepe forfatteren. I Oslo sto 3000 muslimer bak kravet: Rushdie må dø - for han hadde fornærmet profeten. William Nygaard i Aschehoug forlag trykket boken, til tross for voldsomme islam-protester som grenset til skremmende forfølgelse. Selv ble han skutt og nesten drept. I ren frykt pakket bokhandlerne boken inn i gråpapir og gjemte den under disken - kun beregnet for de som spurte etter den.
Noen år senere skrev Vebjørn H. Selbekk boken «Truet av islamister». Han fikk over 50 drapstrusler. En større bokhandel i Oslo avlyste signering-arrangementet av frykt for sikkerheten til personalet. Melding er mottatt om at Allah vil ta undertegnede av dage om ikke lenge. Om så skjer vil islamister ganske sikkert si: Han fikk som fortjent.
Islam-vennen Aslak Brekke ved Stiftelsen Arkivet sa i et debattinnlegg da han kommenterte mordet på Theo van Gogh - at han hadde kalt muslimer for eselpulere. Underforstått - da var det ikke rart at en muslim ble så opprørt at resultatet ble som det ble.
Aviser tør ikke, av frykt for konsekvensene, ta inn anti-islamske kunngjøringsannonser fra SIAN. Illustratører tegner gjerne for avisene karikaturer av hendelser og personer knyttet til kristendommen, men ingen tør å tegne en sann karikatur av barnesex-misbrukeren, ransmannen og krigsforbryteren Muhammed. Kasper Jespersen satte fyr på Bibelen, men det var for farlig å gjøre det samme med Koranen.
Et bibliotek i Telemark måtte demontere en kunstutstilling. Muslimer likte ikke det som ble vist. På Sørlandet sykehus ble en tegning av en gris fjernet - muslimer liker ikke griser.
I skolen har islam enerett på å fremstille islam slik Islamsk Råd Norge og imamene doserer denne læren. Læreren må bevare sin munn og i stedet bidra til at den ideologiske lummerheten og løgnene i religionsundervisningen opprettholdes. Læreren må ikke fortelle elevene - som sant er - at islams lære strider mot alt det norske barn har lært i hjem og skole. Sannheten forties, skolens undervisning skal vise «respekt» overfor islam.
Hele det norske folk skal visst nok også vise respekt overfor islam s store sønn, ayatollah Khomeini, som bedriver anerkjent islamsk seksualopplysning i en av sine fatwaer: «Man kan ikke ligge med kona før hun fyller ni år. Men resten av de seksuelle nytelsene, som å kjenne på med begjær, klemme og kline med. er tillatt, uansett om kona er et spedbarn.» (Utsagnet finnes i boken Tharir Al-Wasilah der Komeinis fatwaer er samlet, sitatet finnes i bind 2 s. 241).
Norsk skole følger opp kravene fra islamske foreldre - klasser segregeres - jenter for seg og gutter undervises i et annet klasserom. I svømmehallene behøver ikke muslimske kvinner dusje eller kle av seg før de går i bassenget. De krever egne dager for seg i svømmehallene.
Muslimer krever halal-slaktede dyr som regelrett er tortur i strid med norsk dyrevernlov.
Det kreves forbud mot alkohol, forbud mot mat av gris. Skolebarn som har leverpostei eller servelatpølse på skolematen blir mobbet - de spiser uren mat. Muslimer krever egne gravsteder, som er stengt for Ahmadiyya-muslimene på grunn av at de ikke har «den rette tro»).
SIAN har ukentlig kontakt med mennesker som berømmer organisasjonen for det opplysningsarbeidet som utføres. Det er ikke uten grunn at ca. 10.000 har meldt seg på i den åpne Facebook-gruppen. Det er imidlertid mange som på grunn av frykten for islamister ikke tør å melde seg inn og stå åpent fram som SIAN-medlemmer.
I skoler, innen offentlige institusjoner, i næringslivet og nesten over alt i samfunnet ellers - gjør islam-frykten seg gjeldende - det er helt nødvendig å opptre «korrekt» overfor de fremmede - slik at ikke lovens håndhevere kommer med anklager om brudd på rasisme-paragrafen. På toppen kommer frykten for overfallsvoldtekter og for ran.
Man kunne tro at våre myndigheter og alle som er i offentlige og private styringsposisjoner, ville ha vendt seg mot islam i avsky. Nei de gjør ikke det - frykten har lagt seg som et slimslør over hele samfunnet. Da norske avisredaktører ikke våget å trykke karikaturtegningene av Muhammed, skrev daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold: «Frykten må ikke styre våre handlinger». Nettopp det skjer.
FNs menneskerettighetsråd, der muslimer har overtatt kontrollen mer eller mindre, vil gjøre det straffbart å kritisere islam. Her hjemme nøyer the establishment seg med - i uforstand og frykt - å undertrykke, hindre og kvele opplysning som avdekker islams sanne ansikt.
Tyst - sover Norge.

Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)
Arne Tumyr
Leder