Skal muslimene skjermes mot reell ytringsfrihet?

I dagens utgave av Fædrelandsvennen kan man lese dette innlegget:
Knebles ytrings-
friheten?
Kristiansand kommune ønsker islam velkommen med utstillingsplass og møterom i Kristiansand folkebibliotek, der muslimer på fritt grunnlag promoterer islam som «fredens religion», mens kommunen sier nei til oss som vil reise motforestillinger. Rådmann, kulturdirektør og biblioteksjef vil åpenbart skjerme byens muslimer fra det noen kaller «provoserende ytringer», mens andre gir oss i SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) anerkjennelse fordi vi forsøker å vise islams sanne ansikt.
Agder-avdelingen av SIAN søkte å få avholde et opplysnings- og debattmøte 27. februar i biblioteket på samme plass som muslimene hadde sitt arrangement, men biblioteksjef Anne Kristin Undlien liker ikke islam-kritikk – i hvert fall ikke slik SIAN fremmer den. Derfor vendte hun tommelen ned - etter at hun hadde søkt råd hos sin nærmeste overordnede, kulturdirektør Stein Tore Sorthe, som søkte råd hos sin nærmeste overordnede, rådmann Tor Sommerseth. Det var trolig bakgrunnen for at det tok halvannen måned før søknaden om lokalleie ble besvart.
Av slaget ble begrunnet med at SIAN og det planlagte opplysningsmøtet 27. februar, er «etter biblioteksjefens syn ikke i samsvar med de verdiene som Kristiansand kommune og Kristiansand folkebibliotek skal legge til grunn for sitt virke som arbeidsgiver, tjenesteleverandør og myndighetsutøver.» Undlien skriver også at «biblioteket har en viktig funksjon som en brobygger og kunnskapsleverandør i det flerkulturelle samfunnet».
Ordet ytringsfrihet tar ikke biblioteksjefen i sin munn, mens det derimot lyser ytringsfrihet i biblioteklovens formålsparagraf der et heter:
§ 1.Målsetting
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
Har administrasjonen i kommune bare ignorert det som her står? Et opplysningsforedrag om islam med påfølgende debatt passer inn i ethvert folkebibliotek som hånd i hanske.
Knebler Kristiansand kommune ytringsfriheten?
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Agder avd.
Arne Tumyr
Leder
Vidar Kleppe, medlem av Kristiansand bystyre og medlem av SIAN, er rystet over at ikke SIAN som en lovlig og flott organisasjon blir nektet møterom i biblioteket. Siste ord i denne saken er ennå ikke sagt - eventuelt vil jeg fremme en interpellasjon i bystyret, sier Kleppe til SIANs nettavis.

Til og med Gule
Til og med Lars Gule har engasjert seg i debatten. I Dagsavisen Net skriver han blant annet:
«Arne Tumyr har søkt om å leie møterom i Kristiansand folkebibliotek. Dette har blitt avslått med henvisning til at formålet til SIAN ikke samsvarer med de verdiene som Kristiansand kommune og folkebiblioteket legger til grunn for sin virksomhet.
Det avslaget som Tumyr har fått på sin søknad om leie lokaler i folkebiblioteket i Kristiansand til et opplysningsmøte, er meget betenkelig. NRK Sørlandet skriver om saken at planen var at Tumyr skulle holde et foredrag på cirka tre kvarter, og deretter skulle det åpnes opp for frie ytringer fra de fremmøtte. Men Kristiansand folkebibliotek har avslått søknaden om å leie bibliotekets 2. etasje i to timer den 27. februar.
Biblioteksjefen sier i sitt avslag at formålet til SIAN og opplegget for det planlagte opplysningsmøtet, ikke samsvarer med de verdiene som Kristiansand kommune og folkebiblioteket legger til grunn for sin virksomhet, og forteller at også rådmannen og kulturdirektøren i kommunen er enig i denne vurderingen.
I avslaget heter det videre at «Kommunens strategi for etnisk likestilling inneholder følgende hovedretningsmål: Kristiansand er en kommune hvor alle har like rettigheter, plikter og muligheter til samfunnsdeltakelse, kulturell utfoldelse, utdanning og arbeid uansett hudfarge, etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet eller nasjonalitet».
Biblioteksjefen påpeker også at Kristiansand folkebibliotek er den kulturarenaen i Agder som har flest brukere med ulik kulturbakgrunn i samtlige aldersgrupper og at folkebibliotekene i Norge har en viktig funksjon som uformelt læringsverksted, utstillingsarena og møtearrangør. Men dette tilsier at det bør være rom for også ytterliggående ytringer. Nettopp fordi biblioteket skal være en uavhengig møteplass for ulike typer arrangementer med litterær og samfunnsmessig verdi.
For å ivareta uavhengige rollen på en god måte, slik at alle innbyggere i Kristiansand føler seg hjemme på biblioteket, uavhengig av religiøst eller politisk ståsted, er det viktig at det er svært høyt under taket når det gjelder mulighet til å benytte biblioteket til møter.»
I sitt innlegg i Dagsavisen klemmer så Lars Gule til med en fullstendig feilaktig informasjon i det han hevder at «SIAN er en fremmedfiendtlig organisasjon».
Han påstår også at «Arne Tumyr har ved flere anledninger uttalt seg på måter som må kalles rasistisk».
Gule skriver videre: «Men rasister har også ytringsfrihet – når de ikke uttaler seg rasistisk! Og det er det man skal være forsiktig med å ta for gitt på forhånd. For om man avviser å leie ut til et arrangement fordi man tror det kan komme ubehagelige eller endog rasistiske ytringer, så er dette sensur når den som nekter kan sies å representere myndighetene. Og Kristiansand folkebibliotek er en offentlig instans, finansiert av offentlige ressurser.
Det er selvsagt mulig å henvise til at de antatte eller forventede uttalelsene vil stride mot straffelovens § 135a. Men det er altså betenkelig å forhånds-benytte en henvisning til en lov. Det har vi neppe anledning til i norsk rett. Altså må man vente med å bruke rasismeparagrafen til noe rasistisk, hatefullt, krenkende eller lignende faktisk har blitt uttalt. Her er det også forskjell på hva en avisredaktør kan gjøre på vegne av egen avis, og hva en offentlig myndighet som forvalter fellesressurser, kan gjøre.
Det er forståelig at Tumyr føler dette som en utilbørlig begrensning av hans/SIANs ytringsfrihet.
Det er derfor betenkelig å avvise utleie til SIAN og Tumyr fordi arrangementet framstår som «ensidig», eller mer presist selv om SIAN i større og større grad har blitt rasistisk. Hvilket kan dokumenteres av en gjennomgang av uttalelser fra organisasjonen, artikler av Tumyr og kommentarer på SIANs hjemmesider.»
Forholdet er at Gule har ikke vært i stand til konkret å påvise hva som er rasistisk i forhold til det SIAN står for - og slett ikke har han kunnet påvise noe som er i strid med straffelovens §390a - den såkalte rasismeparagrafen.
Til slutt i sitt innlegg skriver Gule: «I tillegg til den allerede anførte betenkeligheten knyttet til den sensur som bedrives ved at en offentlig instans bruker en verdibegrunnelse for avslaget, kommer at ikke alle rasistiske uttalelser er straffbare eller straffverdige.
Det innebærer at det må andre tiltak til enn sensur eller eventuell straffereaksjon i rettsvesenet.
Motoffensivt
Det er derfor nødvendig å opptre motoffensivt. Det viktigste «vi» – dvs. folk i Kristiansand, biblioteksjef, leserbrevskribenter, nettdebattanter osv. – kan gjøre er å ta til motmæle. Altså bruke ytringsfriheten til å stille Tumyr og SIAN til ansvar for sine uttalelser, rasisme og islamofobi.
Biblioteksjefen og kulturdirektøren bør gjøre om avslaget, gi tillatelse til arrangementet og selv være til stede på møtet. De må gjerne ta det opp på bånd. Og om det framkommer rasistiske eller andre menneskeverdskrenkende og mulig lovstridige uttalelser fra Tumyr – eller andre deltakere på arrangementet – bør anmeldelse for overtredelse av § 135a innleveres til politiet.
Men enda viktigere enn anmeldelse vil være å fortsette å ta til motmæle mot de uttalelser som framkommer på møtet – i en fortsatt offentlig debatt. Gjerne på et nytt møte arrangert på Kristiansand folkebibliotek med biblioteksjefen som initiativtaker.
Lars Gule»
Så vidt redaksjonen i SIANs nettavis forstår er saken nå formelt avgjort på det administrative plan. Dersom SIAN anker avgjørelsen kommer den til politisk behandling, men sjansene for at det blir et politisk flertall mot administrasjonen anses ikke for å være store - men saken har ikke fått sin avslutning.
SIANs nettavis - redaksjonen - Bodil