Ordfører Grundekjøn: «SIAN bør få plass i den offentlige debatten»

Det var Vidar Kleppe fra Demokratene som åpnet debatten ved å fremme denne interpellasjonen:
«Interpellasjon: likebehandling av lovlige lag og organisasjoner som ønsker å leie kommunale møtelokaler»

Ærede ordfører

Kulturstyret i Kristiansand har med stemmene 5-3 vedtatt at Agder-avdelingen av SIAN ( Stopp islamiseringen av Norge) sin anke på beslutningen til biblioteksjefen om å nekte SIAN få leie møterom i Kristiansand folkebibliotek - blir stående.

Demokratene mener at beslutningen om å nekte en lovlig demokratisk organisasjon som SIAN å få leie et møterom i Kristiansand folkebiblioteker som en "demonisering" av organisasjonen som helt klart strider mot grunnleggende demokratiske rettigheter som ytringsfriheten og likebehandling.

Flertalls vedtaket i kulturstyret ovenfor SIAN sin anke om å få leie et lokale på Kristiansand folkebibliotek - gir nå grunnlag for å stille spørsmålet om vedtaket i kulturstyret vil medfører at SIAN i fremtiden - ikke kan få leie lokaler av Kristiansand kommune til sine møter.

Kan ordføreren garantere at SIAN som en lovlig organisasjon for fremtiden gis den samme retten som andre lovlige lag og organisasjoner til å leie - ledige kommunale møtelokaler?

Vidar Kleppe
Demokratene

På forhånd var det gjort kjent at et flertall bestående av bl. a. Høyre, Krf, FrP og Demokratene, ville støtte denne holdningen, men debatten endte med å bli hengende i løse luften, først og fremst som følge av ordførerens lunkne holdning, selv om han sa at SIAN burde få bli en del av den offentlige debatt.

Et spesielt innlegg kom fra representanten Alan Ahmadi. Han sa:
Jeg er selv overbevist om at ytringsfrihetens takhøyde skal være høy nok, slik at alle samfunnets medlemmer og lovlige organisasjoner kan fritt få rom og anledning til å delta i samfunnsdebatt og samfunnsaktiviteter. I et demokratisk samfunn er den eneste begrensningen for å begrense ens frihet er at man truer eller krenker andres frihet.
Jeg er dypt uenig i måten SIAN framstiller enkelte grupper av mennesker, men til tross for dette så er jeg for at de kan være aktive deltakere i samfunnets offentlige debatter og legger fram sine synspunkter og meninger.
Dersom hensynet til SIAN er å debattere et tema uten å appellere til vold, ekskludering av en gruppe av mennesker og stridigheter i samfunnet, skal de få lov til å bli behandlet med respekt og verdighet.
Sian selv sier at de ikke har noe mot muslimer men at de heller har som formål å stoppe Islamiseringen av Norge og Europa. Mange innvandrere måttet rømme fra totalitære regimer fordi det ikke er mulig å ha de demokratiske verdier som ytringsfrihet som vi har i Norge. Jeg som har muslimsk bakgrunn og opplevd et diktatorisk islamistisk regime vil ikke ha sharialoven og islamsk stat i Norge. Mange innvandrere er lei av totalitaristiske regimer om de er muslimske, kommunistiske eller i hvilken som helst form. Men at SIAN assosierer muslimer med det tankesettet at de ønsker islamisering av Norge er en vrang forestilling.
Klarer man på en riktig måte og gjennom opplysende debatter som gir både islamsk kritikere men også forsvarere av islam anledning til å komme med sine standpunkter og meninger, så har vi bevart demokratiets kjerneverdi som er ytringsfrihet. Det er ingen som skal skjermes mot ytringsfrihet. All ekstremisme er uheldig for et land eller samfunn. Islamske terrororganisasjoner og radikale voldelige rasistiske organisasjoner og liknende grupper og tankesett er den største trusselen mot demokrati og ytringsfrihet. Det finnes ikke et eneste eksempel som viser at radikalisme og vold har ført til økt demokrati og respekt for menneskerettigheter.
Avslutningsvis vil jeg si at SIAN skal og bør behandles som alle andre organisasjoner. Demokrati, respekt for ytringsfrihet, menneskerettigheter og likebehandling skal være våre felles holdepunkter.

Takket Vidar Kleppe
Sissel Andersen FrP som frontet saken i kulturstyret sa i bystyredebatten: «Jeg har lyst til å takke Vidar Kleppe for at han har vist stahet i denne saken og for at ikke kulturstyrets ord ble de siste som ble sagt i denne debatten.
Etter møtet i kulturstyret fikk jeg følelsen av at vi var på vei mot et slags ytringsdiktatur, som på en måte skal bli tuktet på frykt og kameraderi. At grensene mellom «de» og «oss» blåses opp i uante dimensjoner i en prosess, og av frykt for å sette sinn i kok og trykke på noens følelser, så var det bedre å tie og legge lokk på,
Jeg sa det i kulturstyret og jeg sier det igjen, har vi fått grupperinger i denne byen som ikke tåler og få sin overbevisning belyst og kritisert, da blir jeg redd for fremtiden.
Utad har det også kommet mye kritikk at Kristiansand kommune ved biblioteksjefen - stikk i strid med biblioteklovens formålsparagraf - blokkerte ytringsfriheten med den begrunnelse at det ble en verdikollisjon ved å la SIAN holde møtet. At Tumyr i SIAN har fått tale i en moske i hovedstaden, men ble hindret i å entre talerstolen i Kristiansand bibliotek er jo et paradoks.
Et bibliotek er ikke et sted der man bare skal stille materiell til disposisjon, det skal være et sted som aktivt formidler idealene om meningsutveksling og demokrati, At SIAN skal ha samme demokratiske rettigheter som andre lovlige organisasjoner i kommunens bygninger som er åpne for dialoger og debatter er en selvfølge.

Halvor Fjermeros, Rødt sa: Rabiate Tumyr blir hysterisk straks han hører ordet islam - denne mannen som Vidar Kleppe i sin tid utropte til hero (helt).
Kleppe fra salen: Det er han fortsatt!

Fjermeros hadde åpenbart et negativt forhold til alt det SIAN og Tumyr står for.

NRK Sørlandet hadde denne omtalen av møtet:

Av Svein Sundsdal:

Stopp islamisering av Norge (SIAN) fikk ikke leie lokaler i Kristiansand folkebibliotek. Nå vurderer organisasjonen å gå til Sivilombudsmannen.
– SIAN er en lovlig organisasjon. De har synspunkter som de fleste er uenige i, men organisasjonen bør likevel få en plass i den offentlige debatten, sier Arvid Grundekjøn til NRK.no.
I går behandlet bystyret i Kristiansand på nytt den omstridte saken. Bystyrerepresentant Vidar Kleppe tok opp saken i en interpellasjon til ordføreren. Kleppe spurte Grundekjøn om han kan garantere at SIAN har rett til å leie kommunale lokaler på lik linje med andre lovlige lag og organisasjoner.

Misfornøyd med svaret
SIAN-leder i Agder Arne Tumyr var misfornøyd med svaret fra ordfører Arvid Grundekjøn i bystyret. Biblioteksjefen skal fortsatt bestemme hvem som får ja til å leie plass.
– Ja, med mindre det kan påvises at denne bestemmelsesretten konsekvent diskriminerer lovlige organisasjoner, og det har jeg ingen grunn til å tro at biblioteksjefen legger opp til, sier Grundekjøn.
Men det svaret var SIAN-leder Arne Tumyr langt fra fornøyd med etter å ha fulgt debatten og hørt svaret fra ordfører Grundekjøn.
– Jeg tolker svaret som veldig diffust. Det henger i løse luften. Bystyret vil ikke si klart hva de mener, sier Tumyr.
Opp til biblioteksjefen
Han mener det er et helt åpent spørsmål om SIAN får leie biblioteket. Tumyr mener det vil avhenge av hvordan biblioteksjefen oppfatter signalene fra Grundekjøn.
– Hvis vi ikke får det som vi synes er rimelig, så vil vi undersøke om vi skal gå til Sivilombudsmannen. Vi mener forvaltningsloven er satt til stede. Vi har fått en begrunnelse for avslaget som ikke er i samsvar med det forvaltningsloven krever, mener Tumyr.
Biblioteksjef Anne Kristin Undlien fulgte forhandlingene i bystyret i går. Hun er glad for at hun fortsatt skal få bestemme hvem som skal få holde møter.
Redaktøransvar i eget hus
– Jeg har redaktøransvar i eget hus når det gjelder programmet. Jeg tror det er forståelse for at det vil bære galt av sted dersom det er det politiske flertall til enhver tid skal få bestemme hvem som kan få leie biblioteket, sier Undlien.
– Hva skjer dersom SIAN på nytt ber om å få leie biblioteket?
– Det kommer an på hvordan den søknaden er. De hadde opprinnelig en søknad som gikk ut på at de skulle ha et arrangement i egen regi. Her skulle de fortelle om sitt budskap i 45 minutter, så skulle det bli åpnet for noen spørsmål på slutten. Det var det jeg sa nei til, fordi jeg synes det ble for ensidig.
– Den praksisen vil du fortsette med?
– Ja. jeg kommer nok til å være veldig bevisst overfor alle søkere slik at det blir en likebehandling. Det skal være rettferdig, sier Undlien.

Alt tyder altså på at sist ord er ennå ikke sagt i saken.
Bodil SIAN's nettredaksjon