Kvinner i islam, slør og pryl

Muslimer påstår gjerne at Muhammed hevet kvinnens posisjon ved innføringen av islam.

Denne påstanden kan diskuteres, men hvorvidt Muhammed hevet kvinnens posisjon fra ekstremt forferdelig til bare forferdelig er ikke avgjørende for om islams kvinnesyn skal anses anstendig. At Muhammed ga kvinner rett til å arve halvparten av hva menn kan arve, og at han forbød utsetting av jentebabyer, som vi uansett ikke kjenner det reelle omfanget av, kan på ingen måte utligne det slaveregimet han innførte for kvinner i islam.
I virkeligheten er kvinnen i islam kun verdsatt for sin funksjon som fødemaskin. Hadith Ibn Majah 1:599 sier «Gift deg, for jeg vil overgå andre folk tallmessig med din hjelp». Dette budskapet fremføres i moskeer verden over i dag. Da Yasser Arafat snakket om syvdoblingen i den arabiske befolkningen i Palestina i løpet av en generasjon (450.000 1967 – 3,3 mill 2002) kalte han de palestinaarabiske kvinnenes livmor for det hemmelige våpen for hans sak. Muammar Gaddafi har i en tale vært inne på det samme, da han konstaterte at det var helt unødvendig å ty til våpen for å erobre Europa (Al-Jazeera TV 10.4.2006). I samme tale konstaterte for øvrig den innsiktsfulle muslim at i Skandinavia går alle kvinner nakne. Demografien gjør jobben for muslimene. Kanskje var det dette Oriana Fallachi siktet til da hun skrev at den islamske fundamentalismens disipler «formerer seg som om det skjedde ved celledeling».
Muhammed selv giftet seg med Aisha da hun var seks år, og fullbyrdet ekteskapet da hun var ni år gammel. Koranen 65:4 dokumenterer at det innenfor islam er tillatt å (gifte seg med og) skille seg fra småjenter som ennå ikke har hatt menstruasjon. Om man på denne bakgrunn finner det riktig å definere Muhammed som pedofil, seksualforbryter eller bare en mann av sin tid, kommer vel mye an på ens eget utviklingsnivå på det moralske området, i forhold til ørkenarabernes moralske standarder på 600-tallet. Det mest problematiske ved profetens kvinnesyn er at han blir ansett som det perfekte forbilde for muslimer i all tid, med den konsekvens at mange hundre millioner muslimske kvinner og jentebarn i vår tid lever som sexslaver i sitt eget hjem. Aisha selv har sagt «Jeg har ikke sett noen lide så mye som de troende (muslimske) kvinnene. Se, hennes hud er grønnere enn klærne hennes». Bukhari 7.72.715. Det er all grunn til å anta at Muhammed sin hustru visste hva hun snakket om. Hadith Abu Dawud 11.2142 lyder; «Profeten sa; En mann vil ikke bli spurt om hvorfor han slår sin kone». 96 % av selvmordene i Saudi Arabia begås av kvinner. Det er lett å forstå.

VG hadde for 20 år siden en artikkel over flere sider med overskriften «De brenner sine koner», om muslimske menn som skamferte og drepte sine koner med primitive kokeapparater. Mens drapsorgiene har fortsatt til dags dato har journalistenes eventuelle interesse for muslimske kvinners kår dessverre ikke materialisert seg i oppfølgende artikler om muslimenes fullstendig avskyelige behandling av sine kvinner. I Sverige har begrepet «balkongflickor» oppstått for å beskrive fenomenet med flyvende muslimske kvinner. Dette fenomenet skyldes at det er prekær mangel på primitive kokeapparater i Sverige. I England observeres et høyt antall pakistanske kvinner innlagt med permanente ansiktsskader etter «uhell» med frityrpanner til tross for at mange av dem ikke eide frityrpanne. (Christopher Caldwell, Betraktninger over revolusjonen i Europa, s 196).

Abu Ala Mawdudi var en av vår tids største muslimske ideologer og er et forbilde for alle de som har satt seg fore å endre verden til et speilbilde av den arabiske ørkenen på 600-tallet. I hans bok «Purdah and the status of women in Islam» konstateres at kvinnens øyne er en erogen sone som kan lede til hor. Parfyme kan lede til hor. Kvinnens stemme (djevelens agent)kan lede til hor. Lyden av kvinnens skohæler kan lede til hor. Skjeggenissen reflekterer ikke over at det er de muslimske horebukkene som er problemet, ikke det blotte nærvær av kvinner.

Amal Aden skriver i boken Det skal merkes at de gråter (2011 Side 16) om somaliske fedre;
«Ali har vært gift fem ganger, men har bare tre koner nå. (…)Siden han har så stort behov for sex er han ofte utro(…) Til sammen har han sytten barn.(…) Ali mener bestemt at barna har det best hos sine mødre. (…) Ali mener at kjærlighet gjør barn dumme og naive». Ali er neppe den eneste somalier som bedriver ulovlig polygami i Norge. Dersom somalierne ikke hadde kjønnslemlestet 98 % av sine kvinner (ifølge UNICEF) ville også Ali sine koner hatt lyst på sex. Da slapp NAV å forsørge så mange koner, samtidig som det er begrenset hvor mange barn hver enkelt kone er i stand til å produsere. Slik vil samlet barneantall å forsørge for den norske stat også gå ned. Når Ali forsvarer sitt fravær i barnas oppvekst snur han saken på hodet. Han hevder kjærlighet gjør barna dumme og naive. Realiteten er derimot en helt annen; I Somalia følges Ali sin oppskrift for barneoppdragelse. WHO har konstatert at i Somalia er hver tredje innbygger mentalt syk. I Somalia er gjennomsnittlig IQ på bare 70. Ali sin oppskrift har altså vist seg ikke å produsere intelligente eller velfungerende barn. Ali er selv et produkt av en ukultur som produserer et menneskemateriale som er svært lite anvendelig som arbeidskraft i et vestlig høyteknologisk samfunn. Ali mener oppskriften fungerer såre vel. Og det gjør den, så lenge Ali får ha begge hendene dypt i honningkrukka til den norske velferdsstaten. Første skritt på veien for at fremtidige somaliskættede generasjoner skal kunne delta i og bidra til det vestlige velferdssamfunnet de bor i, er gjennom å forkaste sitt bakstreverske islamske rammeverk, og begynne å behandle sine kvinner anstendig.
Slør er et undertrykkelsesinstrument som er helt avgjørende for at islamistene skal lykkes. «Islamisering og tildekking av kvinner går hånd i hånd. Samtidshistorien til eksempelvis Afghanistan og Iran bevitner dette uløselige forholdet». (Hege Storhaug, Men størst av alt er friheten 2007, side 91.) Slør er en samlebetegnelse på plagg som tildekker. Som antiislamister promoterer SIAN forbud mot enhver form for tilslørte muslimer. Det er vårt standpunkt at verken politikere, rektorer eller mediefolk går langt nok, når de kun ønsker å forby ansiktstildekking, men tillater for eksempel hijab. Hijaben er en religionspolitisk uniform som promoterer undertrykkelse. Islamister og norske apologeter som prøver å forlede befolkningen fremholder gjerne at sløret er et kulturelt betinget plagg på linje med skaut. Slik argumentasjon er uredelig og manipulativ. Skaut er et tradisjonelt plagg uten noen religiøs symbolikk og derfor helt uproblematisk. Skaut har hatt en praktisk og hygienisk funksjon, og har aldri vært et verktøy for å segregere norske kvinner fra samfunnet. Slørtilhenger anfører at sløret frigjør kvinnen fra mannens seksualiserte blikk. Sannheten er tvert om, idet vi vet at tilslørte jenter slett ikke unnslipper blikk, klåing og voldtekter i muslimske land. Muslimenes tåpelige anførsel om slørets funksjon som vern mot muslimske menns primitive seksuelle drifter underbygger også at det ikke er relevant å likestille slør med skaut. Når muslimske jenter forsvarer sløret er dette kun en overlevelsesstrategi. Det er alle frie menneskers plikt å befri dem fra åket. En muslimsk kvinne i Vesten som faktisk bruker slør frivillig gir med sin bekledning et bevisst og tydelig signal om at hun vender ryggen til de frihetsverdier som ligger forankret i det samfunnet som har latt henne ta tilhold der. Sløret symboliserer opposisjon til menneskerettigheter og menneskeskapte lover, og det viser underkastelse for mannen. Det er avskyelig.

Alle islamtolkere er enige om at sløret skal dekke håret. Det tolkerne er uenige om er nødvendigheten av hansker og ansiktstildekking. Det blir litt som med de homofile; alle de skriftlærde er enige om at homoene skal drepes, men det krangles om hvorvidt de skal steines eller henges. Muslimske kvinner har aldri hatt tolkningsrett om islamsk lov og kommer neppe noen sinne til å få det. De er henvist til å ikle seg det som kommanderes av deres far eller ektemann. Slørets viktighet i kvinneundertrykkelsen understrekes av en tolv år gammel jente som siteres av Amal Aden i boken «Det skal merkes at de gråter»; «Faren min sier at helvete er varmere enn hijaben, og at jeg må holde ut».

Hanne Skartveit er politisk redaktør i VG. Hun har en lengre artikkel i VG 8.11.2014 med tittelen «Jeg vil se hvem du er». Her argumenterer hun for at også muslimske kvinner må vise sitt ansikt. «Verken niqab eller finlandshette hører hjemme her. Det handler ikke om religion, det handler om folkeskikk». Tilsløring av kvinner er et overgrep. En enda mer alvorlig dimensjon ved tildekking av kvinner er likevel den menneskefiendtlige islamismen som sløret symboliserer og fremmer, som virkelig bør skremme siviliserte folk. Sløret, enten det er hijab, niqab eller noen annen form for tildekking av kvinner er en shariauniform som forteller oss at også Vesten er i ferd med å bli hærtatt. Jeg mener at dette er et viktigere moment å diskutere enn om hvorvidt jeg ser ansiktet til muslimaen på fortauet. «Niqaben disse kvinnene bærer representerer en ekstrem og kvinneundertrykkende ideologi» konstaterer Skartveit. Når hun har forstått at islam er som beskrevet kan en saktens undres over at hun ikke samtidig står opp til kamp mot en hver form for tilsløring av muslimske (ergo undertrykte) kvinner. Skartveit hevder at det ofte er slik at kvinnene har på seg shariauniform ikke fordi noen tvinger dem, men som en protest mot foreldre og mot samfunnet de lever i. Her havarerer Skartveit dessverre. Det finnes ikke empirisk grunnlag for å hevde at muslimske kvinner «ofte» benytter shariauniform som protest mot det siviliserte samfunn som forsørger dem, snarere enn at hennes mannlige overordnede foreskriver tilsløringen. Men, debatten er egentlig helt unødvendig. Vi vet at muslimer lyver så det renner når det gavner islams sak. Vi vet at undertrykte kvinner generelt lyver for å beskytte seg selv mot ytterligere mishandling. Vi vet også at en del av de hjernevaskede muslimske jenter tilsynelatende er besatt av et slags stockholmsyndrom overfor sin overgriper, som er hennes far, bror eller tvangsgiftede analfabete fetter og ektemann, direkteimportert fra en leirehytte på den pakistanske landsbygda. Å hevde at enkelte muslimske jenter ofte ifører seg tvangstrøyen frivillig er å motarbeide frigjøringen av alle de muslimske kvinner som lever i et fengsel, et jomfrubur, strippet for menneskerettigheter, midt i blant oss navlebeskuende nordmenn. Hanne Skartveit konstaterer at «Politiske retninger som hevder at noen mennesker er mer verdt enn andre, ender i vold og terrorvelde. For islamistene er de rettroende mer verdt enn kristne, jøder og ateister». Når Skartveit har oppdaget såpass mye av den islamske doktrine er det underlig at hun ikke har erkjent at enhver form for shariauniform og tilsløring er en promotering av den onde ideologien islam. Skartveit konstaterer at «de unge norske kvinner i niqab (…) representerer en ideologi som fostrer terrorister». Til tross for delvis manglende oppfølging av de sannheter som Skartveit selv erkjenner, er på mange måter Hanne Skartveit sitt angrep på ansiktstildekking en revolusjon innen norsk journalistikk. Ikke bare tillater hun seg å trå utenfor de politisk korrekte grenser. Hun våger også å sette navn på ondskapen, islamisme. Hanne Skartveit plasserer ansvaret der det hører hjemme, blant rikspolitikerne som i redsel for å støte sine innvandrervelgere valgte å overlate den ubehagelige saken om forbud mot ansiktstildekking til lokalpolitikere og rektorer. Like opplagt som at shariaklær ikke hører hjemme i norsk offentlighet er det at ansvaret for å forme samfunnet må ligge på rikspolitikerne, ikke hos rektorene.

Walid al Kubaisi peker på at alle former for tildekking av kvinner før islamismens renessanse i forrige århundre var knyttet til en nasjonal kultur som symboliserer et land, en kulturell identitet, og samtidig en tilhørighet til religionen islam. Men den islamske hijaben representerer ikke et bestemt land, kultur eller tradisjon. Den visker bort alle disse trekk til fordel for det islamistiske. Kvinnens opprinnelsessted og kultur er umulig å konstatere. Som bærer av hijaben er kvinnen redusert til en fanebærer for islamismen, og ribbet for alle andre karakteristika. Dette har ikke den norske eliten tatt inn over seg.

I Minnesota var det i 2014 stor ståhei omkring en somalisk kvinne som var nyansatt som politi. Tiltaket var kanskje verdt et forsøk, tatt i betraktning de massive problemene politiet i Minnesota har med de somaliske bandene som herjer byene som i sin tid ble grunnlagt av norske og svenske nybyggere. Somaliere har gjort den amerikanske drømmen til et muslimsk mareritt for innbyggerne i Minnesota. Den nytilsatte politikvinnen syntes ikke å være bekymret for den totale mangel på respekt og myndighet som kvinner lider under i islamske samfunn. Hun var derimot meget fornøyd med det nylagde spesialplagget som var designet for henne. En hijab med trykknapper slik at eventuelle «bad guys» ikke skulle kunne kvele henne med tørkleet. Muslimaen betegnet konsekvent shariauniformen som en «klut» uten at noen journalist fant grunn til å reagere verken på det betenkelige i å tillate shariauniform på en offentlig tjenestekvinne, eller hennes spekulative omskrivning av realitetene.

På det islamske forbundets nettside sies dette om tildekking av kvinner, i forbindelse med en debatt om forbud mot slør i norske skoler: «Hijab er obligatorisk fra det øyeblikket en jente kommer i puberteten (…) mange jenter får sin første menstruasjon allerede rundt 8-9 års alderen, og et forbud vil hindre de som ønsker å følge dette påbudet i å praktisere sin religion.» (Hege Storhaug, Tilslørt.Avslørt, 2007 s76). Når det islamske forbundet agiterer for at «de som ønsker å følge dette påbudet» må kunne bruke slør, ber de verken for sin syke mor eller sin underkuede datter. Ingen kvinne i islam blir spurt om hun har lyst til å gå med slør. Den kvinne eller unge som nekter å etterkomme foreldre og mullaers påbud om slør vil få pryl til frokost, middag og kvelds. Hun får skylden for at familien mister sin «ære». Islamske religionsfascister skyver ungene foran seg fordi de ikke har gode argumenter for å dekke til den kvinnelige del av befolkningen. Dersom en kvinne nektes å gå med slør på for eksempel jobben, vil hun temmelig sikkert slutte i jobben. Det bestemmer familieoverhodet. Dette er beklagelig av hensyn til den underkuede kvinnen, men det er likevel intet argument for at samfunnet omkring skal la sine normer og verdier forkvakle av den bedervede ideologien til en ørkenaraber.

Et tilsvarende dårlig argument har vi tidligere sett fra en ikke navngitt imam i Norge. Da han ble intervjuet av VG 24.7.1995 sa han «Kvinner har større selvbeherskelse enn menn. For oss menn er det så distraherende å se kvinner knele foran oss». Realiteten er altså at kvinnen må skjermes fordi muslimske menn ikke eier hemninger. Er dette rettferdig? De muslimske predikanter legger byrden på kvinnen, for mannens uanstendighet. I norsk skole er det gryende enighet om at det er mobberen, ikke den som blir mobbet, som bør bytte skole. Tilsvarende logikk bør gjøres gjeldende for muslimene. La de muslimske menn bli sittende i ørkensanden. La deres underkuede og mishandlede muslimske kvinner få asyl i et sivilisert land der de kan få leve et anstendig og verdig liv utenfor jomfruburet, frie fra muslimske menns undertrykking og mishandling.
At slør er obligatorisk i islam kommer tydelig nok frem i Koranen 24:31, 24:59-60, 33:53, og 33:59. Å dermed hevde at slør av denne grunn bør være tillatt i et sivilisert samfunn er derimot en kortslutning. I islam har kvinnen ingen fri vilje. Den som påstår det motsatte er en løgner. Hun er underlagt mannen og de begge er bundet av ideologiens bånd. Som leder av Islamsk Råd Norge sa Senaid Kobilica at alle muslimske ledere i Norge er enige om at hijab er obligatorisk – det er udiskutabelt. Realiteten er at tildekking av kvinner er som et flagg som forteller oss at islam er i ferd med å erobre territoriet. Kvinners bruk av slør i Vesten er ikke en stolt manifestasjon av tro og kultur. Det er en demonstrasjon av islams kvinnefiendtlighet, en demonstrasjon av at den islamske front nå står i våre gater og en hån av vestlige frihetsverdier. Forskjellige former for tilsløring av muslimske kvinner og jenter er et verktøy som islamistene bruker for å teste og tøye toleransegrensene til befolkningen i siviliserte stater som er i ferd med å bli okkupert av islam.

Mens muslimer bruker koranen som begrunnelse for tilsløring av kvinner, vil venstreliberale og sosialister forsvare denne kvinneundertrykkelsen ved å henvise til ytringsfrihet, toleranse og åpenhet. Det faktum at disse verdiene står for det stikk motsatte av islam, ser ikke ut til å affisere apologetene. Det at kvinneundertrykkelse, herunder tilsløring, er uttrykk for den totalitære islamske ideologi som på ingen måte er ønskelig i et sivilisert samfunn, burde være tilstrekkelig til å innse at toleranse for det intolerante ikke gavner andre enn muslimske menn. Intet sivilisert samfunn har plikt til å tilintetgjøre sine egne bærende prinsipper for å behage utøverne av en bakstreversk ideologi.

I den franske forstaden Corneuvre viste en undersøkelse at 77 % av de muslimske kvinnene som var tilsløret bar shariauniformen ikke fordi de hadde lyst, men fordi de fryktet fysisk mishandling dersom de gikk med siviliserte klær (New York Post 14.12.2003). Den konstante trusselen om å bli utstøtt av familien, innelåst, mishandlet eller drept, hindrer muslimske kvinner i å utfordre grensene som islam setter for deres livsutfoldelse. Regelmessige blodige eksempler på hva som skjer med de kvinner som opponerer mot islamsk kleskode, minner dem på hva som vil skje dersom kvinnen skulle insistere på å innrette livet sitt etter de normer og menneskerettigheter som gjelder utenfor muslimsk territorium. I dette liv venter mishandling og drap utført av ens nærmeste familie. Etter døden venter en sikker plassering i Helvete.

Et forhold som muslimske talsmenn unnlater å bringe inn i bildet når de bedriver sin usmakelige argumentasjon for tildekking av kvinner, er at også kvinner som bruker burka utsettes for seksuell trakassering i gatene i muslimske land. Muslimske jenter forteller at den seksuelle trakasseringen var omfattende da de gikk tilslørt på gata i Pakistan, men fraværende da de gikk i vestlige klær i Oslo (Hege Storhaug, Tilslørt.Avslørt 2007 s131 og note 156). Trakassering av kvinner materialiseres også i form av voldtekt. Det er ikke bare i Vesten at kvinner voldtas av muslimske menn i et hemningsløst omfang. 75 % av kvinnene i fengsel i Pakistan er der for den forbrytelsen det er å være et voldtektsoffer. Også i Nigeria utstedes det dødsdommer mot kvinner som har blitt voldtatt. (Robert Spencer, The Truth about Muhammed 2001, s68). Kvinnenes problem er at de ikke er i stand til å reise det nødvendige antall vitner, og ved å fremsette en voldtektsanklage innrømmer kvinnene derved at de har hatt sex utenfor ekteskap. Således av med hodet! Når det viser seg så vanskelig å endre på slik rettspraksis har det sammenheng med at rettspraksisen er fundamentert på Muhammeds eksempel.

Islam er mye mer enn en religion, det er også blant annet kultur. Og det er mange forskjellige kulturer, ettersom flere forskjellige okkuperte sivilisasjoner har inkorporert deler av sine gamle kulturer og skikker inn i islam, og kaller det islam, ofte med støtte fra religiøst hold. De kulturelle praksiser som familiebestemte tvangsekteskap, kjønnslemlestelse av kvinner (som profeten Muhammed selv anbefaler) mishandling, æresdrap og generell kvinneundertrykking er derfor å anse som integrerte deler av islam. Motstykket til en sivilisert nasjon er en islamistisk nasjon. Islamisme er et annet ord for politisk islam. Det vil si den delen av islam som ikke dreier seg om forholdet mellom muslimen og Allah, men om forholdet mellom muslimen og ikkemuslimen. Islamisme utgjør 64 % av innholdet i Koranen. (Bill Warner, An Abridged Koran, s 200). Siden islamisme = politisk islam, og sløret er en uniform for islamismen, må sløret rammes av forbudet mot å bære uniform i Lov om forbud mot å bære uniform av 1. juli 1937.

Kemal Atatürk som bygget opp en sekulær tyrkisk stat på kalifatets ruiner konstaterte at sløret er barbarisk og et hinder for en sivilisert nasjon. Når vi fortsatt er plaget med sløret i vår tid er det da tilsynelatende fordi muslimene selv ikke ønsker seg noen sivilisert nasjon. Tvert i mot er det islams ytterste mål å gruslegge de siviliserte nasjoner (Koranen 9:29). Sløret er et jomfrubur. Den dagen kvinnene ikke lenger holdes innesperret i jomfruburet, og fritt kan leve selvstendige liv, ta utdannelse, ha jobb, velge hvor mange barn de skal ha, hvem de skal gifte seg med, så vil islam raskt forvitre. Som alle andre totalitære ideologier er islam avhengig av å true massene til underkastelse, og å drepe dem som er for gjenstridige.

I Amal Aden sin bok «Det skal merkes at de gråter» side 22 har hun intervjuet Islamsk Råd Norge. IRN har der en interessant omskrivning av sannheten i følgende utdrag av intervjuet;
AA: Hva sier islam om kvinneundertrykkelse?
IRN: Islam i seg selv oppfordrer til likeverd mellom kjønnene. Foran Gud er ikke den ene bedre enn den andre, annet enn i gudfryktighet.
For å kvalitetssikre påstanden fra Islamsk Råd Norge tar vi en kikk på koranen. Vi legger til grunn at koranen må anses å være innenfor IRN sitt begrep «Islam i seg selv».
Koranen 2:220 gir muslimske menn adgang til å gifte seg med ikkemuslimske damer, mens koranen 60:10 begrenser muslimske kvinners utvalg til kun muslimske menn.
Koranen 4:34 Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Allah har utstyrt noen av dere (mennene) med fremfor andre (kvinnene) og på grunn av de utgiftene de (mennene) bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige.
Koranen 24:31 Og si til de rettskafne kvinner at de skal dempe sine øyenkast og holde sitt kjønnsliv i tømme. (Mannen kan derimot uhemmet leve ut sitt kjønnsliv).
Koranen 33:33 Kvinnen skal holde seg hjemme og be. (Mannen kan fritt gå ute og ta for seg av vantro kvinner).
Koranen 24:59-60 Kvinnen skal tilsløres fra pubertet til overgangsalder. (I et forsøk på å beskytte henne fra hemningsløse muslimske menn).
Koranen 34:4 gir muslimske menn adgang til å banke kona, men koranen gir ikke kona tilsvarende adgang til å banke mannen.
Dette er ikke likeverdighet. Hvorfor er det bare muslimske jenter og ikke muslimske gutter som må fritas for svømmeundervisning i skolene? Når du teller opp de 151 koranvers som omhandler kvinnens status i islam, ser du at 67 % av versene konstaterer at kvinnen har lav status. 25 % av versene omtaler kvinner og menn likeverdig. Bare 7,3 % av versene gir kvinner høy status. (Bill Warner, An Abridged Koran, s 202). Summa summarum; Islamsk Råd Norge gir en så feilaktig fremstilling av faktum at sannheten ikke kommer frem, når de hevder at mann og kvinne er likeverdige i islam, dersom de med islam mener den islamske trilogi. Påstanden fra Islamsk Råd Norge om at islam oppfordrer til likeverd mellom kjønnene er her dokumentert å være like troverdig som påstanden om at «islam er fred». Legg merke til at påstander av dette kaliberet aldri er underbygget med kildehenvisninger. Som profeten Muhammed selv sa; «Krig er bedrag». Hvor lenge har du tenkt å la deg lure?