Jihad, ryggraden i islams eskalerende ekspansjon

Islam er en ideologi fra det syvende århundre hvis primære målsetning er å utrydde alle ikkemuslimer fra jordens overflate, alternativt å undertrykke noen av oss som slaver. Dette er Allahs klare befaling gitt i koranen. Jihad er verktøyet som Allah har foreskrevet for å løse denne oppgaven som antiguden har pålagt alle muslimer.
Jihad er et religiøst konsept som deler verden i to; muslimenes land og ikkemuslimenes land. Eller som muslimene liker å kalle det, Dar al islam, fredens hus og Dar al harb, krigens hus. Logikken er ganske enkelt at det skal føres krig mot ikkemuslimer på ikkemuslimsk territorium inntil det kun er en religion i verden, islam. Da vil det eksistere fred etter islamsk tolkning av fredsbegrepet, det vil si fravær av opposisjon. Dette konseptet er det Allah som har funnet på og ingen muslim med vettet i behold vil benekte dette - med mindre han lyver naturligvis – hvilket de har lov til å gjøre når det tjener islams sak.

Den brede krigføringen
Den brede krigføringen som islamistene fører mot vestlig sivilisasjon benevnes som jihad i muslimenes hellige skrifter. Islam har en helt særegen form for spredning av sin ideologi, i motsetning til de øvrige verdensreligionene. Det finnes rikelig med bevis for muslimene sin praktisering av jihad bakover i historien. Noen hundre millioner ofre for islamsk jihad er en god grunn til å hevde to ting; Islam er definitivt ikke synonymt med «fred», og jihad bringer aldri noe godt med seg for andre enn muslimer. Den islamske ekspansjonen kan takke jihad for sin suksess. Samtlige av verdens islamske nasjoner er blitt det ved en eller annen form for jihad. Mange ved regelrette folkemord. Fredelig misjonering var en flopp for profeten. Først når Muhammed omgjorde menigheten sin til en røver- og morderbande, skjøt rekrutteringen fart. Dagens jihadister er like legitime i henhold til islamske teologiske tekster som de tidligere tiders jihadister, som erobret hele det «islamske kontinentet» - et landområde større enn Europa.

Flere typer jihad
Jihadbegrepet omfatter flere typer adferd som alle er samfunnsskadelige. Den voldelige jihad har også en avlegger som innebærer å kjempe med andre midler enn våpen. Muslimsk jihad ved agitasjon, propaganda og løgn er den mest utbredte jihadformen i Vesten i dag. Den mest synlige form for jihad er drap og underkuing inntil ikkemuslimene er overvunnet og det bare er en religion igjen i verden. I tillegg har vi det som av enkelte betegnes som den største, eller den indre jihad. Dette er en kamp inne i muslimenes egne hoder, mot muslimene sine egne dårlige egenskaper. Det er en total avsporing å diskutere om den «rette» eller «største» jihad er den indre eller den fysiske jihad. Disse fenomenene er ikke motsetninger, de utfyller hverandre. Indre jihad utelukker slett ikke fysisk jihad slik som alle luremuslimene forsøker å forlede oss til å tro. Det er en hittil meget vellykket løgn fra muslimene sin side å fremstille det som om den indre jihad uten videre er et positivt fenomen. Hadithen som anføres å underbygge fenomenet indre jihad, sier intet om at muslimen skal ha vakre tanker inni hodet sitt, den sier bare at muslimen skal bekjempe sitt indre «nafs».
Når mange muslimer betegner den voldelige jihad som den minste jihad kan det ha følgende enkle forklaring; I Tabari 9:69 sier profeten Muhammed følgende «Killing Unbelievers is a small matter to us». Det synes med andre ord å være en større påkjenning for islamistene å tenke med hodet sitt, enn å drepe ikkemuslimer.

Den brutale sannhet
Den brutale sannheten om jihads vesen er vanskelig å forholde seg til for både muslimer og for de vestlige politikere som bærer skylden for den elendigheten som vederfares oss. Derfor fremsettes det avledende anførsler om den største/indre jihad, som skal hindre oss i å innse at all jihad er noe dritt. Luremuslimene påstår at den største jihad er en indre åndelig kamp mot muslimens egne dårlige sider. Jeg betviler ikke at det inne i hodene til muslimene kan befinne seg mye grums som det utvilsomt ville være nyttig at de setter seg ned og spekulerer over. Dette grubleriet kaller luremuslimene for «den største jihad», selv om betegnelsen selvfølgelig er misvisende. Vi må ikke la oss lure når muslimene banaliserer jihadbegrepet ved å benytte det om sin personlige psykoterapi. Det ene lille halmstrået som luremuslimene klamrer seg til for å skape inntrykk av at jihad er en indre kamp snarere enn en utslettelseskampanje mot vår sivilisasjon, er ikke hjemlet i koranen. Dette i seg selv er oppsiktsvekkende. Luremuslimer viser til en hadith der profeten etter kampanjen mot Tabuk hevdes å ha sagt; «We have returned from jihad asghar to jihad akbar». Dersom setningen hadde omhandlet noe helt annet ville den aldri ha blitt fremhevet på grunn av hadithens mangel på teologisk tyngde. Men i vår tid har luremuslimene et desperat behov for villedende argumenter som kan roe ned ikkemuslimenes bekymringer for islams iboende ondskap.
«The prophets and saints do not avoid spiritual struggle. The first spiritual struggle they undertake is the killing of the ego and the abandonment of personal wishes and sensual desires. This is the greater jihad» (1200-talls Sufi lærd Jalal al-Din Rumi iflg Chittick 1983: 151). Skjeggefanten sier intet om at indre jihad skal komme i stedet for den ytre, fysiske jihad, eller at den er positiv for ikkemuslimer. Dette er bare en løgn som er produsert i moderne tid. Realiteten er at de to jihadformene utfyller hverandre.

Det ypperste hyklleri
Når Al-Azar i sin sharialov «Reliance of the Traveller» paragraf o9.0 viser til den svake sufihadithen er det et uttrykk for det ypperste hykleri, alternativt dyp desperasjon etter å skjule islams ondskap for ikkemuslimske lesere. Det finnes hadither som forteller oss om at profeten Muhammed hadde seksuell omgang med smågutter (fra før vet vi jo at han forgrep seg på minst en småjente), og at profeten var nekrofil. Disse hadithene er ikke moderne muslimer så veldig begeistret for. Dersom muslimene hadde hatt noe anstendighet ville de vist den samme avvisende holdning til sufihadithen om den indre jihad, som det de har til pedofili- og nekrofilihadithene. Men uten sufihadithen om indre jihad ville ikke luremuslimene hatt noe teologisk vissvass å servere til ikkemuslimene. Når alt kommer til alt er dette bare nok en lek med ord fra luremuslimene. Shariaspråk er et begrep som beskriver de tilfeller når muslimer sier noe som høres anstendig ut, men som slett ikke er det. Det er et hyppig forekommende fenomen som gode nordmenn må vokte seg for.

Den indre jihad
Nicolai Sennels har et interessant perspektiv på den indre jihad. Han er psykolog og har god erfaring med å romstere inne i muslimske hoder. Sennels hevder at den indre jihad bare er en forberedelse for den hellige krigføring. Den indre jihad er derfor ikke et gyldig argument for ufarliggjøring av fenomenet jihad. Artikkelen hans kan leses her; http://10news.dk/nicolai-sennels-psychology-greater-jihad-is-preparing-f...
Araberen Walid Shoebat sier følgende om fenomenet indre jihad i boken «Why We Want To Kill You» side 159; «It is a fallacy that jihad represents an inner struggle; jihad means the kind of genocidal slaughter of infidels for which Osama bin Laden calls for. Inner struggle? There are over hundred quotes by Muhammad referring to the jihad by the sword, by killing, by taking no prisoners, by forced conversion, or by enslavement – with only one quote to an internal struggle – called for by Muhammad, after the complete conquest and occupation of Arabia». Denne meget oppklarende erklæringen fra den forhenværende terroristen Shoebat er umulig å overse, og umulig å motsi.
På det tredje islamske toppmøtet 25-28 januar 1981 i Mekka ble det vedtatt blant annet resolusjon nr 5 «Declaration of Holy Jihad». Her fremgår det til slutt at «Holy Jihad is an islamic concept which may not be misinterpreted or misconstrued». (Hallgrim Berg, Demokrati eller Islamisme, side 170). Begrepet «jihad» skal altså ikke feiltolkes eller forvrenges, i følge direkte ordre fra sjefsmuslimene. Denne tydelige muslimske resolusjonen står i sterk kontrast til budskapet fra luremuslimer og inkompetente apologeter som hevder at «jihad» egentlig er noe ganske annet enn drap, erobring og okkupasjon. Vi blir kort og godt løyet til av luremuslimer og dårlige nordmenn, når disse forsøker å ufarliggjøre jihadbegrepet. Det finnes hverken teologisk (trilogi) eller politisk (toppmøtet) grunnlag for å hevde at det finnes anstendige former for jihad. At al-Azar i Reliance of the Traveller så vidt nevner den største jihad endrer ikke på denne konklusjonen, tvert i mot;

Demoner i egne hoder
Sharialoven «Reliance of the Traveller» o9.0 innledes med en redegjørelse for muslimenes anførte kamp mot demonene i sine egne hoder; «Jihad means to war against non-Muslims, and is etymologically derived from the word mujahada signifying warfare to establish the religion. And it is the lesser jihad. As for the greater jihad, it is spiritual warfare against the lower self (nafs), which is why the Prophet (…) said as he was returning from jihad; We have returned from the lesser jihad to the greater jihad». Dette avsnittet er interessant nok det eneste stedet hvor den indre jihad er nevnt i hele det kapittelet av sharialoven som omhandler jihad. Hver eneste en av paragrafene i kapittel o9 omhandler de velkjente myrderiene, slik vi kjenner dem fra den normale og sannferdige forståelsen av ordet jihad. Ikke en eneste paragraf i sharialoven sier oss noe om hvordan muslimene skal gå frem for å bedrive jihad inne i sitt eget hode. Vi snakker her om den samme sharialoven som inneholder en 16-punkts prosedyre for hvordan man på korrekt muslimsk vis skal gå på dass. Det er derfor helt utenkelig at sharialoven skulle ha uteglemt å beskrive retningslinjer for indre jihad, dersom dette hadde vært noe fundamentalt forskjellig fra vanlig jihad. Sharialoven bekrefter ved dette at indre og ytre jihad er to sider av samme sak. Sharialoven beviser riktigheten i Nicolai Sennels sin konklusjon om at indre jihad bare er en form for forberedelse til den mer fysiske form for jihad. Som sharialoven klart viser er det indre «lower self» et begrep som er nært knyttet til vanlig voldelig jihad. I motsatt fall ville sharialoven ha inneholdt paragrafer som regulerte den indre jihad. Slike paragrafer finnes ikke fordi den indre jihad ikke er noe annet enn en integrert del av det totale jihadkonseptet, og overgangen mellom de forskjellige jihadformene (tanke, ord og gjerning) er sømløs.

Allah krever blod
Ramzi bin al-Shibh, en av hjernene bak terroren 11.september 2001 sa at deltagelse i voldelig terrorisme er å sammenligne med en skatt muslimer må betale for å få makt på jorden. Allahs tilfredsstillelse oppnås ikke gjennom hvile, prisen er blod og avrevne lemmer. Den moralske forpliktelsen til jihad er like viktig som bønner og veldedighet slår han fast. Den muslim som unnlater å betale denne «skatten» vil bli straffet smertefullt og grusomt. (Jessica Stern, Terror i Guds navn, side 34). Denne gode muslimen sitt tydelige resonnement sammenfaller fullt ut med koranen sitt budskap om plikten til å delta i jihad. Siden 11. september 2001 har de gode pliktoppfyllende muslimene utført mer enn 25 000 terrorangrep verden over. Dette innebærer om lag fem muslimske drapstokt i Allahs navn, hver eneste dag. (jihadwatch.com)

Hasan Al-Banna var grunnlegger av Det muslimske brorskap, som brer sine slimete tentakler utover Vesten. Denne terrororganisasjonen har også jihadister og utklekkingsanstalter for terrorister her i Norge. Han konstaterte at «The verses of the Qur’an and the Sunnah summon people in general (…) to jihad, to warfare, to the armed forces, and all means of land and sea fighting». Ikke noe prat om noen fredelige former for indre grublerier der i gården.

Muhammed var en morder
For de som fortsatt lurer på om jihad er en farlig eller ufarlig ting for ikkemuslimer må det påpekes at profeten Muhammed selv er det perfekte eksempel for muslimene. Dette er konstatert hele 91 ganger i koranen, se for eksempel vers 33:21. Muhammed sin historikk som jihadist er svært godt dokumentert i biografien. Muhammed var en bølle og en morder av historiske dimensjoner. Når alle muslimer ved guddommelig befaling er forpliktet til å oppføre seg som Muhammed, etterlates det ikke noe rom for tvil om hva jihad egentlig er; voldsom død for de ikkemuslimene som nekter å underkaste seg islam.
Det er mer enn 150 koranvers som underbygger det faktum at jihad er ren styggedom, enten den foregår ved tanke, ord eller gjerning. I tillegg bugner det av hadither med tilsvarende innhold. Det muslimske brorskap sin sjefsideolog Sayyid Qutb konstaterer i «Milestones» 1964/1981 side 53-76 at koranversene 4:74-76, 8:38-40 og 9:29-32 alene er tilstrekkelige til å rettferdiggjøre den universelle og permanente dimensjonen på jihad. På side 54 sier han; «Formålet med jihad slik det er beskrevet i de nevnte versene er disse: Å etablere Guds autoritet på jorden, å tilrettelegge menneskenes adferd på jorden i samsvar med den sanne veiledning fra Gud, å fjerne alle sataniske krefter og systemer i livet, å gjøre slutt på en manns styre over de øvrige fordi alle mennesker er Guds skapninger og ingen har autoritet til å gjøre dem til sine tjenere eller å lage vilkårlige lover. Disse årsakene er tilstrekkelige for å erklære jihad». Ikkemuslimer skal altså være glade for at muslimene har påtatt seg jobben med å kappe hodet av alle som er uenige med dem, siden hensikten er å legge til rette for et samfunnssystem som oppfyller muslimers dileriske illusjoner om hva som er gavnlig for menneskeheten. Takk, men nei takk.

Tvangsskatt til islam
Sayyid Qutb kommenterte i «In the Shade of the Quran» vol 8, side 81 følgende om koranens vers 9:29; «Hovedinnholdet i denne nye bestemmelsen [Nye – fordi Muhammeds aggresjon først oppsto etter flyttingen til Medina], er ordren om å bekjempe de som avviker fra den guddommelige tro inntil de betaler jizya eller underkastelsesskatten, etter at de har blitt ydmyket. Ingen fredsavtale kan bli inngått med dem unntatt på grunnlag av deres underkastelse uttrykt gjennom betalingen av en spesiell skatt som gir dem rett til å leve i fred med muslimene. På den andre side, dersom de blir overbevist om sannheten i islam og aksepterer den [konverterer], blir de ansett som del av det muslimske samfunn. De vil aldri bli tvunget til å akseptere den islamske tro. En fundamental og definitiv regel i islam erklærer; Det er ingen tvang i religionen (2:256). Men de gis ikke en fredelig status med mindre de lar seg binde av en overenskomst med det muslimske samfunn om å betale underkastelsesskatten». Sahih Muslim, Bok 1 nr 33 og Sahih Bukhari vol 1 bok 8 nr 387 har lignende innhold, der det fremgår; Muhammed sa, «Jeg har blitt beordret til å kjempe mot folket inntil de sier att "det er ingen annen gud enn Allah,” at "Muhammed er Allahs budbringer", de ber og betaler skatten. Hvis de gjør dette, vil deres liv og eiendom være trygge». Normale mennesker må her legge merke til at for islamistene er det ikke nok at de begår en guddommelig sanksjonert innkreving av en ren mafiaskatt fra sine ofre. Det er i tillegg viktig for islam at offeret også skal ydmykes. Den enkle og brutale realitet som Qutb refererer fra koranen er at ikkemuslimer faktisk har et valg; vi står overfor valget mellom å konvertere til islam, betale underkastelsesskatten eller å bli drept som fiender av islam. I denne sammenheng blir det naturligvis helt absurd av Qutb å holde frem at «det er ingen tvang i religionen» som et positivt trekk ved islam. Men som vi allerede vet, så er muslimsk logikk helt ulik normale menneskers logikk. Realiteten som Qutb beskriver er at ikkemuslimen skal gis valget mellom pest eller kolera. I muslimsk logikk er ikke dette tvang, fordi vi gis valget mellom konvertering, underkastelse eller død. Det forteller oss alt om islams sanne innhold at svært mange ikkemuslimer som eksponeres for den onde ideologien og som blir gitt dette valget i skyggen av sverdet, faktisk velger døden fremfor å erklære at de konverterer til islam.

Forkvaklet muslimsk logikk
Koranen 2:190 lyder «Kjemp for Allahs sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Allah liker ikke de aggressive». Dette verset blir av muslimer og apologeter tidvis brukt som begrunnelse for at islam er en fredelig ideologi. Dette er selvfølgelig feil. For å forstå vers 2:190 må en ha klart for seg hva Muhammed aka Allah mente med «dem som bekjemper dere». Vi har også her ett av de talløse eksemplene på forkvaklet muslimsk logikk. Det var ingen som førte angrepskrig mot Muhammed på hans tid, men Muhammed likestilte naboenes opposisjon mot hans fiendtlige adferd overfor dem, som om naboene hadde ført krig mot ham. For den dilleriske psykopaten Muhammed, som gjengjeldte fornærmelser, hån og kritikk med snikmord, så var dette helt logisk. For oss normale mennesker er det selvfølgelig uhørt. Alt det Muhammed kommuniserte i koranen og hadithene må sees i lys av at mannen var spik spenna gæern. Å benytte et moderne normalt begrepsapparat ved tolkning av Muhammed sine utsagn bærer helt galt av sted. De som likevel gjør dette, gjør det fullt inneforstått med at de på den måten forleder folket slik at det ikke forstår at det er utsatt for angrep fra en ideologi som søker å besørge deres utslettelse. Koranen må aldri leses alene. Kun sammen med Sira og Hadith er det mulig å forstå innholdet i koranen. Min påstand vedrørende vers 2:190 underbygges av kommentarene til koranverset, som er gitt i den saudiske Hilali/Muhsin Khan engelske oversettelsen av koranen, utgitt av King Fahd Complex for the Printing of the Holy Qur’an. Dette er wahabistene som står bak finansieringen av (og derved ideologien som predikeres i) 80 % av moskeene / jihadbrohodene i Vesten. Det er med andre ord en toneangivende muslimsk retning som forklarer koranens vers 2:190 på følgende meget avslørende måte; «Jihad er hellig krigføring for Allahs sak med full kraft i antall og bevæpning. Det har den høyeste viktighet i islam og er en av dens pilarer. Ved jihad er islam etablert, Allahs verden gjort overlegen (hvilket innebærer at kun Allah har rett til å bli tilbedt), og islam fremmes. Ved å forkaste jihad, blir islam ødelagt og muslimene faller inn i en underlegen posisjon, deres ære er tapt, deres land blir stjålet, deres styre og autoritet forsvinner. Jihad er en obligatorisk plikt i islam for en hver muslim. Han som forsøker å unndra seg denne plikten dør som en hykler». De hyklerske såkalte moderate muslimer og de ignorante apologetene har ingen autoritet til å tilsidesette denne presiseringen av koranens innhold, som her er blitt gitt oss fra sjefsmuslimene i profetens eget land. Det kan således konkluderes med at islam ikke er fredelig, at jihad er et verktøy for muslimsk overtagelse av verdensherredømmet, og at enhver som motsetter seg muslimsk okkupasjon ligger svært dårlig an.

Pinglemuslimer lever farlig
Koranen 4:95 konstaterer at «De troende som sitter hjemme, unntatt er de uføre, og de som satser liv og eiendom for Allahs sak, de er ikke like. Allah har gitt dem som satser liv og eiendom rang over hjemmesittere. Allah har lovet begge det gode, men Han har utmerket de stridende fremfor hjemmesitterne med en stor lønn». Den samme leksa fremgår av for eksempel Bukhari vol 4 bok 52 nr 84. Koranens vers 4:95 fritar som vi ser de gamle og uføre fra plikten til jihad. Dette koranverset ville vært fullstendig meningsløst dersom betydningen av ordet «jihad» hadde vært et fredsommelig fenomen. Vers 4:95 beviser at i Allah sitt begrepsunivers så betyr ordet jihad utelukkende krig mot ikkemuslimer, ved tanke, ord eller gjerning (primært sistnevnte). Pinglemuslimer som vegrer seg for å dra ut og myrde (og risikere sitt eget liv) for Allah sin sak, blir ansett som sekunda muslimer av Allah, i forhold til de muslimer som risikerer liv og eiendom i jihad. Nok en gang konstaterer vi at jihad ikke har noe med muslimsk mentalhygiene å gjøre. Muslimer som påstår at indre jihad er hyggelige saker, setter seg dermed opp mot Allah sitt ord i vers 4:95.

Slå de vantro
Koranen 47:4 lyder; «Når dere møter de vantro i jihad for Allahs sak, så slå dem over nakken til dere har drept og såret mange av dem, deretter bind stramme bånd (ta dem til fange) (…) Men de som kjemper og dør for Allahs sak, deres gjerninger lar han aldri løpe ut i intet». I Palmer sin koranoversettelse fra 1880, det vil si før vestlige akademikere ble politisk korrekte og derfor forfalsket/modifiserte koranoversettelsene sine for å mildne inntrykket av ondskapen i islam, så lyder vers 47:4 slik: «And when ye meet those who misbelieve – then striking off heads until ye have massacred them, and bind fast the bonds!» Ikke bare bekrefter dette koranverset at jihad innebærer å engasjere seg i krigføring i den hensikt å drepe ikkemuslimene, men koranverset lover også at den muslimen som dør i jihad vil bli belønnet av Allah. Dette er terroristenes motivasjon, rett fra koranen, og stikk i strid med det som luremuslimene forteller oss når de prøver å bortforklare det faktum at terroristene faktisk har en religion – den heter islam. Legg merke til at Allah ikke lover Paradis til noen som bedriver indre jihad. Det er kun den voldelige jihadisten som myrder ikkemuslimer, som Allah finner verdig en fribillett til himmels.

Bukhari vol 4 Bok 52 nr 73 og nr 210: «Allah's Apostel sa, "Vit at Paradiset er under skyggen av sverdet». Disse to hadithene har en langt sterkere teologisk tyngde enn sufihadithen om indre jihad som luremuslimer desperat prøver å misbruke for å forlede ikkemuslimer.

Tabari vol 10 side 6 konstaterer at islam ble spredt ved sverdet. Tabari vol 10 side 2 beskriver hvordan folk ble tvunget til å underkaste seg islam mot sin vilje, ved jihad.
Bukhari vol 4 Bok 52 nr 220 “Allahs Apostel sa, ”Jeg har blitt gjort seierrik ved terror. Verdens skatter ble brakt til meg og lagt i min hånd”. Terroren som rir verden i dag er altså i følge islams hellige skrifter en arv fra profeten Muhammed selv. Motivasjonen i dag som den gang er penger og makt. Legg merke til at Muhammed slett ikke hevdet at han var blitt gjort seierrik gjennom fredsommelig grubling over sine egne mentale forstyrrelser. Muhammed var en handlingens mann og han svingte sverdet. Det har også alle muslimer en ubetinget plikt til å gjøre inntil Allah sine hærskarer regjerer over hele verden.

Allah mer ond enn Muhammed
Muhammeds biograf Ibn Ishaq/Hisham side 327: «Allah sa; En profet må slakte før han kan ta fanger. En slaktet fiende blir drevet fra landet. Muhammed, du omfavnet denne verdens lyster, dens gods og løsepengene som fangene ville bringe. Men Allah ønsker å drepe dem for å befeste religionen». For de som var inne på tanken om at muslimer av vår tid helst burde la være å følge Muhammed sitt dårlige eksempel, så ser vi at sjefen sjøl – Allah – om mulig er enda mer ond enn det Muhammed var. Jeg overveldes til tider av empati for de stakkarene som er født inn i den onde ideologien islam, der gudeskikkelsen selv befaler den troende å gjøre de mest motbydelige ting mot sine medmennesker. Biskop Laila Riksaasen Dahl har definitivt oppfattet mer enn de fleste når hun påpeker at Allah og Gud definitivt er to meget forskjellige skikkelser. Hun sier at; «Jeg synes det er problematisk at ordet Gud forbindes med opptøyene i nyhetsbildet: det stemmer ikke med det kristne gudsbildet». (Hallgrim Berg, Demokrati eller islamisme s 304). Slik Allah beskrives i muslimenes egne hellige skrifter, så er Allah en bedervet karakter som ikke bør følges eller tilbes av noe åndsfriskt menneske.

Allahs sak må fremmes
Saifur Rahman refererer i «The Sealed Nectar», side 227-228 ett eksempel på de brev profeten Muhammed skrev til herskere i andre land. «Embrace Islam (...) If you two accept Islam, you will remain in command of your country; but if your refuse my Call, you’ve got to remember that all of your possessions are perishable. My horsemen will appropriate your land, and my Prophethood will assume preponderance over your kingship». Dette var Muhammeds måte å bedrive misjonering på, slik «overtalte» han ikkemuslimer til å overgi rikdom, land og folk til islams onde horder. Et brev med denne teksten til den bysantinske hersker Heraklius er omtalt i Bukhari Vol 4 Bok 52 nr 191. Heraklius nektet, og fikk snart føle at jihadistene ikke tilbød noen sikkerhet for de som avviste «invitasjonen» til å underkaste seg islam. Det vesentlige i denne forbindelse er at disse fjerntliggende rikene ikke utgjorde noen trussel mot muslimer. Muslimene kan ikke hevde at de førte noen form for forsvarskamp, slik det ofte fremholdes fra muslimsk hold når islams ondskap skal forsvares. Ikkemuslimenes eneste forbrytelse, som rettferdiggjorde profetens krav om at de oppga sin frihet og underkastet seg islam, var at de var ikkemuslimer, og de besatt rikdommer som Muhammed begjærte. Denne muslimske logikken er gyldig til evig tid, selv om den etter normale menneskers begrepsapparat selvfølgelig er forkastelig.
Overskriften på bok 52 i Bukhari sin hadithsamling er «fighting for the cause of Allah (jihaad)». Det er vel verdt å merke seg at ingen av de 283 fortellingene i denne anerkjente hadithsamlingen omtaler fenomenet jihad som noe annet enn det å utøve vold for å fremme Allahs sak. Dette passer veldig dårlig med at muslimske hyklere og/eller løgnere stadig fremholder at jihad primært er noe hyggelig som foregår inni muslimhoder. Uansett om en skulle legge til grunn den tøvete påstanden om at indre jihad ikke er skadelig for ikkemuslimer, så er det altså minst 283 ganger flere hadither som sier det motsatte. Bukhari inneholder 645 745 ord. Av hele hadithsamlingen omtaler 132 315 ord, det vil si 20 %, fenomenet jihad. Likevel nevner ikke Bukhari med ett eneste ord at det finnes noe som heter indre/større jihad. De versene som sier at noe er «bedre eller like bra som» voldelig jihad utgjør 2 347 ord, dvs 1,7 % av alle jihadhadither. Ingen av disse versene bruker betegnelsen «greater jihad» (den store indre jihad). Vi kan konstatere at 98 % av alle jihadhadither i Bukhari kaller voldelig jihad for den beste handling. Dette beviser at enhver påstand om den store (indre) jihad som et fredelig fenomen er en stor løgn som fremføres av de aller fleste gode muslimer, og ikke så rent få dårlige nordmenn i tillegg. Matematikken krediteres Bill Warner (http://www.cspipublishing.com).

Verden overtas ved jihad
Realiteten er at jihad er et innarbeidet begrep for muslimsk overtagelse av verden. Det har vært praktisert siden Muhammeds tid. Denne jihad skal i følge koranen pågå inntil vi alle er drept, tvangskonvertert eller slavebundet. Forsøket på å avlede og omdefinere betydningen av den indre jihad er et prakteksempel på de sleipe muslimske tåkeleggingskampanjer, som så ofte lykkes fordi våre politikere og medier nekter å forholde seg til sannheten.
Jihad i alle former var og er helt avgjørende for utbredelsen av islam. Av verdens ca 1,5 milliarder muslimer er kun ca 12 % arabere. Alle de øvrige muslimene er representanter for nasjoner som er rent overende av islamistene. Uten plyndringen av de rike jødene i Medina ville ikke Muhammed hatt økonomiske midler til å spre ideologien. Profetens forkynnelse i Mekka hadde bevist at fredelig misjonering av islams budskap ikke virket. Ideologien islam var rett og slett ikke interessant for araberne før Muhammed fant opp plikten til å herje og plyndre slik at både Allah og jihadisten selv kunne berike seg på naboenes bekostning. Da eksploderte rekrutteringen til Muhammeds bande. Muhammed organiserte 65 jihadtokter, gjennomsnittlig ett hver syvende uke over en ni års periode frem til han krøp i pennalet i 632. Han deltok personlig i 27 raid. I tillegg var det 38 slag og plyndringstokter (Bill Warner, An Abridged Koran, side 185, Ibn Ishaq side 973). Tatt i betraktning avstandene, og at transportmiddelet var kamel, viser dette at Muhammed ikke lå på latsiden når det gjaldt å utvide sitt revir og å samle jordisk gods til sin muslimske bande. Etter dette iverksatte den nye kalifen, Abu Bakr en 1400 år lang kontinuerlig imperialistisk, kolonialistisk blodig erobrings, utryddings- og undertrykkelseskrig i Allahs navn. Siden år 680 har muslimene ført 570 væpnede jihadkampanjer utenfor den arabiske halvøy i den hensikt å underlegge seg ikkemuslimsk territorium, etter ordre fra Allah. Hvis du er normalt skolert har du kanskje hørt om en hundredel av dem. Hvorfor? Fordi vestlig politikk og akademia er fullt av krapyler som ikke ønsker at du skal vite sannheten om hvor farlig islam er for vår sivilisasjon.

De muslimske barbarer
I koranen er ordet jihad ofte omtalt i samme åndedrag som «in the cause of Allah» hvilket beviser at myrderiene har et høyere formål enn bare å underholde og berike de muslimske barbarer. Historien er full av gruoppvekkende adferd fra Allahs disipler. Muslimene har som vi kan konstatere tilsynelatende aldri benyttet sine intellektuelle kapasiteter på å gruble over den indre jihad i noe fredelig henseende. I den grad det er utført noen indre jihad har det vært i tilknytning til ordinær fysisk jihad. Vi som fortsatt har friheten må bedømme muslimene ut i fra hva de gjør, ikke hva de sier. Muslimsk logikk, shariaspråk og generelle lurendreierier gjør at vanlige nordmenn uten kunnskap er sjanseløse ofre for islamistenes falske retorikk.

I de seneste århundrene har islamske nasjoner vært for politisk fragmentert og teknologisk underlegne til at muslimer har utgjort noen trussel mot Vesten. Islamtåken er et effektivt hinder for innovasjon og utvikling, og muslimene ble håpløst akterutseilt av ikkemuslimene. Funn av olje på den arabiske halvøy var derfor en tragedie for menneskeheten. Med petrodollar kjøper muslimene våpen i lassevis og finansierer moskéer (dvs indoktrineringsanstalter, terrorrekrutteringssentre og jihadbrohoder) i de vestlige landene som nå er under erobring, Norge inkludert. Med trusler om å skru igjen oljekranene tvinger muslimene våre balleløse vestlige regjeringer til islamvennlige tiltak av alle slag. Den ukritiske innvandringen fra muslimske land er en direkte følge av dette presset. Oljenekt er politikk, og det er jihad. Muslimene iverksatte oljekrisen i 1973 som en følge av at araberne hadde dummet seg ut i sine tre forsøk på å omgjøre staten Israel til en parkeringsplass. Det berømte bildet av Kong Olav på trikken til Holmenkollen er med andre ord ikke et stykke nasjonalromantikk. Det er et stykke muslimsk krigføring – jihad – på norsk jord, der muslimene bruker de europeiske stater som brekkstang fordi muslimene erkjenner sine egne mangelfulle militære evner til å utrydde den jødiske lilleputtstaten i deres midte. Etter oljejihaden måtte Europa forplikte seg til å ta inn muslimske jihadister, såkalte arbeidsinnvandrere, som har dannet grunnlaget for den pågående destruksjonen av europeisk sivilisasjon. Vestlige regjeringers unnlatelsessynder i møtet med jihad er en forbrytelse mot sine egne folk, og har altså pågått i over førti år.

Den mest effektive Jihad
Den mest effektive jihad i vår tid er den som utkjempes uten våpen. Den pågående jihadistokkupasjonen har fire stadier, eller faser;
1 Infiltrasjon; En første immigrasjonsbølge til vertslandet. Krav om toleranse fra vertslandet. Forøk på å fremstille islam som fredfull og muslimer som ofre for misforståelser og rasisme. Demografisk utklassing av de innfødte. Ytterligere ekspansjon ved familiegjenforeninger og tvangsekteskap. Krav om å kriminalisere islamkritikk. Indoktrinering av ikkemuslimer.
2 Konsolidering av makt (Europa befinner seg på dette stadiet); Særkrav ift arbeidsliv, skole og offentlige tjenester. Etablering av jihadceller (moskeer, foreninger). Konvertering av avvikere blant de innfødte. Forsøk på omskrivning av historien, islamisere historien, skjule sannheten om islam. Økende antivestlig propaganda, psykologisk krigføring. Rekruttering av allierte med tilsvarende destruktiv agenda (kommunister og anarkister). Indoktrinering av barn. Forsøk på innføring av blasfemilovgivning og ytringsfrihetsbegrensning (OIC via EU). Kritikk av islam tåles ikke. Det oppfordres i fredagsbønnene til fortsatt demografisk krigføring. Veldedighetsmidler brukes til hellig krigføring. Skjulte forsøk på destruksjon av vertssamfunnet innenfra. Etablering av muslimsk politisk aktivitet i vertssamfunnet. Høyeksponerte drap på kritikere for å skremme vertslandets befolkning til lydighet. Økte krav til islamsk adferd, moralpoliti. Våpenerverv. Jegerprøve. Trening. Tiltak for å underminere ikkemuslimske religiøse, spesielt jøder og kristne. Stigmatisering, ekskludering og vold mot ikkemuslimske varslere.
3 Åpen krig mot vertslandet; Åpen vold for å innføre sharia og shariarelaterte kulturelle restriksjoner. Barbariske handlinger for å fremme frykt og underkastelse hos vertslandet innfødte. Åpne og skjulte tiltak for å svekke vertslandets økonomi. Massehenrettelser, etnisk rensing av ikkemuslimer. Avvisning av vertslandets sekulære lovgivning og kultur. Drap på moderate muslimer. Ødeleggelse av kirker og synagoger. Politisk overtagelse. Innføring av sharialov.
4 Totalitært islamsk styre; Islam er den eneste aksepterte religiøs-politisk-juridisk-kulturelle ideologi. Sharia er landets lov. De universelle menneskerettigheter kanselleres. Slaveri og folkemord på ikkemuslimer. Ytringsfrihet avskaffet. Religionsfrihet avskaffet. Ødeleggelse av alle bevis på tidligere ikkemuslimsk kultur og religion. Det er nå «fred» i islamsk forstand. Når muslimer sier at de vil ha «fred» eller at «islam betyr fred» så er det den tilstanden som er beskrevet her de mener.

Toleranse er lik svakhet
Islamistene anser vår vestlige toleranse som et tydelig tegn på svakhet. De øker derved sin destruktive adferd. Islam slik Muhammed selv har definert det kan ikke eksistere likeverdig med andre livssyn. Det er fortsatt ikke for sent å redde vår sivilisasjon og våre etterkommere fra islams undertrykkelse, slaveri og død, men det haster.
Kompetente islamkjennere sier dette om jihad;
«Jihad er et totalt opprør mot alle former for menneskeskapte institusjoner, en altomfattende revolusjon som omfatter hele kloden, en jakt på dem som har tilranet seg guddommelig makt og som styrer ved menneskeskapte lover. Dette betyr at menneskets herredømme skal knuses og erstattes av Allahs herredømme» Sayyid Qutb 1964/1981 side 98-99. (Bjørn Erik Rasch, Islamsk Terrorisme, 2005)

«Jihad er ikke inhumant. Til tross for den nødvendige bruk av vold og blodsutgytelse som det innebærer, er jihads endelige mål fred beskyttet og håndhevet av (sharia)lov ». Ibrahim Sulaiman. (Vær klar over at det norske ordet «fred» ikke betyr fred på muslimsk språk. Fred betyr på muslimsk «et fravær av ikkemuslimsk opposisjon».)
«Men de som studerer islamsk hellig krig vil forstå hvorfor islam ønsker å erobre hele verden. De som intet vet om islam later som at islam er i mot krig. De (som sier dette) er kunnskapsløse » (…) « Det er hundrevis av andre vers og hadither som oppfordrer muslimer til å verdsette krig og kamp. Betyr alt dette at islam er en religion som skal hindre menn i å føre krig? Jeg spytter på de tåpelige sjeler som hevder noe slikt». Ayatollah Khomeini iflg Amir Taheri, «Holy Terror: Inside the World of Islamic Terrorism», 1987 side 241-3.

«Jihad er en hver form for press mot ikkemuslimene. Jihad utøves med sverd, munnen, pennen og penger. I vår tid er islams sverd den minste av jihadformene. I moderne kamp for eksempel, presterer de islamske nasjoner patetisk dårlig. Men ikkemuslimene er patetisk dårlige på propaganda og psykologisk krigføring mot politisk islam. Tragedien er at vi fokuserer bare på den ene tingen vi er gode på – en konvensjonell krigføring. Men denne krigen er 99 % ideologisk, og ikkemuslimene har ikke peiling. Vi vet ikke hva som skjer og vi utkjemper feil krig». Bill Warner
«Den vestlige elitens motstand mot å beskytte sine nasjoner mot jihadistinfiltrasjonen er det største forræderiet i historien ». Serge Trifkovic
Meld deg inn i SIAN
Lars Thorsen.