Islamofobien er død - Leve islamkritikken

Tankeforbrytelse er et begrep fra Orwells 1984 scenario, som beskriver en mening som går på tvers av hva den totalitære staten aksepterer. Analogien er relevant fordi islam er en fascistisk totalitær ideologi. Siden 1990-tallet har mange totalitære muslimer, akademikere og politikere i praksis agitert for et forbud mot å gi uttrykk for holdninger til islam som ikke gavner islams ekspansive ambisjoner. De nevnte ondskapens disipler får heretter problemer med å begrunne sin gjerning.  

Islam er en ideologi som tar sikte på å detaljregulere alle menneskers liv, enten de er muslimer eller ei. Kafir (ikkemuslimer) er av Allah definert som undermennesker og må underkaste oss muslimenes styre dersom vi vil beholde livet. Muslimske kvinner er også sekunda mennesker. Folk som misliker islams bedervede menneskesyn blir ofte betegnet som islamofobe, for at muslimer skal slippe å finne på saklige argumenter til forsvar for erobrerideologien sin.

Islamofobi er et begrep som er oppfunnet av muslimenes schützstaffel OIC i den hensikt å stigmatisere og stilne islamkritikere, slik at islams gjerning med å gjøre Allahs religion enerådende på jorden, skal få pågå uforstyrret av oss som motstår ondskapen med saklig faktabasert informasjon om hva islam er, og om islams selverklærte krig mot menneskeheten gjennom de siste 1400 år.

Islamofobibegrepets hensikt er å stigmatisere, demonisere, marginalisere og i ytterste konsekvens kriminalisere de som kritiserer islam. Det overordnede formålet med denne taktikken er å bidra til at gode muslimer kan fortsette sin hellige krigføring (verbal eller væpnet) mot sivilisasjonen – og erstatte vår sivilisasjon med islamsk barbari etter Muhammeds evig gyldige eksempel.

Islamofobibegrepet er en selvmotsigelse og en sykeliggjøring av islamkritikeren. Det er psykologisk krigføring etter beste totalitære oppskrift. Men de onde muslimene i OIC ville ikke ha lyktes med denne stigmatiseringen uten hjelp fra dårlige mennesker i Vesten. Sosialister og liberalister, - svikere som anser islams innmasj på sivilisert territorium som en god ting, trolig fordi disse innfødte femtekolonnistene hater vestlig sivilisasjon.

Denne stigmatiseringskampanjen har vært svært vellykket i mange år, men nå har den fått et viktig skudd for baugen.

I 1997 utga Runnymede Foundation rapporten  «Islamophobia, a challenge for us all». Her forsøkte de å underbygge at kritikk av islam er grunnløs og bunner i usaklig begrunnede fobier. Rapporten fremsetter en rekke påstander, som i all hovedsak ikke er riktige. Runnymederapporten er blitt dissekert og utførlig kommentert av undertegnede i en tidligere artikkel på [denne linken].  Artikkelen er stor, 9 800 ord. Men så er da også retten til å kritisere islam av eksistensiell betydning for vår sivilisasjon. Les den!

Runnymederapporten er ganske ufortjent blitt en bibel i islamforsvar. Den brukes som referanse for å henge ut anstendige mennesker for deres berettigede frykt for en ond og morderisk erobrerideologi. Men nå bør den tid være forbi. Trevor Phillips ledet gruppen som utarbeidet Runnymederapporten. Phillips erkjenner nå at det de trodde på var feil. Muslimer er ikke som «andre folk». Gode muslimer ønsker ikke å være det. Problemer oppstår. Det «går seg ikke til».  Phillips erkjenner nå at han har spilt for feil lag; «I thought muslims would blend into Britain… I should have known better».

Phillips sier; «Twenty years ago, when, as chair of the Runnymede Trust, I published the report titled Islamophobia: A Challenge for Us All, we thought that the real risk of the arrival of new communities was discrimination against Muslims. (…) Non-Muslims who live and work in areas with a large Muslim presence have been uneasily aware of the emerging differences for a long time, but many are too worried about being tagged as Islamophobes to raise the debate».

Takket være Phillips kan nå gode nordmenn rope ut om islams ondskap uten å risikere stigmatisering fra islamister og deres medløpere. Phillips erkjennelse kommer til utrykk i medieoppslag i forkant av et TV program der han gjentar sine nyvunne erkjennelser om islams åpenbare inkompabilitet med vestlig sivilisasjon.  Phillips har nemlig observert – i likhet med alle oppegående borgere med påskrudd hjerne – at muslimene sin adferd i årene etter Runnymederapporten har bevist at gode muslimer ikke ønsker å integreres. Gode muslimer hater kvinner, Gode muslimer hater homoer. Gode muslimer ønsker å erstatte sekulære demokratiske lover med Allahs onde sharialover. Og de unge muslimer som er født og vokser opp i Vesten er enda mer radikale (gode muslimer) enn sine foreldre. Alle piler peker med andre ord lukt til helvete. I en slik situasjon er det vanskelig å påstå at frykten for islam kan sammenlignes med en psykisk sykdom. Tvert i mot må man være idiot for å fortsette å leve i fornektelse, og å tro at det er mulig å integrere gode muhammedtro muslimer inn i et sivilisert vestlig samfunn.

Muslimene vet dette. SIAN vet dette. Men det har bokstavelig talt vært en forbrytelse å si det høyt, i følge de som definerer islamofobi som en form for (straffbar) rasisme. Dette må være et hardt slag for våre hjemlige meningsterrorister; Lars Gule, Sindre Bangstad, Cora Alexa Døving samt Antirasistisk Senter, som alle har benyttet Runnymederapporten på det mest nedrige vis for å undergrave Norges fremtid ved agitere for å kriminalisere aktverdige islamkritikere.

Det er i folkeopplysningens tjeneste svært fortjenestefullt av Trevor Phillips at han nå har erkjent at bøfferapporten fra 1997 ikke har noen faglig tyngde og at dens konklusjoner er feilaktige.

Sharia er den islamske loven som gjelder på islamskokkupert område. Muslimer i Vesten bruker den også til internjustis i islamskokkuperte enklaver av den frie verden. Sharia er et oppkok av alle de rettsregler som kan utledes av koranen, sira og hadith. Sharialoven er lett å lese, og den bør leses. Den redegjør enkelt for islams ondskap, og siden den er 100% basert på islamsk teologi, vil det ikke være mulig for luremuslimene å lyve seg bort fra islams ondskap, når de blir konfrontert med sharialoven.

Det er nå 13 år siden den europeiske menneskerettighetsdomstolen slo fast at muslimenes sharialov er inkompatibel med demokrati og menneskerettigheter. Vi ser nå at flere av de som har arbeidet  f o r  spredning av islam, er i ferd med å forstå at Vesten er på en livsfarlig kurs, når vi tillater islams nærvær her. Å tillate islam på sivilisert område er bingo uten utsikt til gevinst, men med åpenbart store muligheter for å miste alt. Denne erkjennelsen blir stadig flere normale mennesker til del. Den kommer trolig som en effekt av ekte muslimsk jihadisme (terror), ekte muslimsk kvinnehat (voldtektsepidemier, grooming), ekte muslimsk barnemishandling (barnebruder, barnevoldtekter, tafsing) samt den muslimske invasjonen fra 2015 (pågående), hvor muslimske predatorer og potensielle terrorister i tusentalls strømmer inn i Vesten  for å gjøre ende på vår sivilisasjon.

Islamofobi – om man skal finne seg i ordets innebyggede sykeliggjøring av delinkventen – er utvilsomt en trussel mot islam. Dette fordi opplysning om islams sanne vesen vil skremme folk vekk fra islam. Muslimer som ser sannheten om islams ondskap vil falle fra. Ikkemuslimer som får den samme kunnskapen vil definitivt ikke la seg lure til å konvertere til islam. Siviliserte politikere som får korrekt informasjon om islam vil utvilsomt sette begrensninger på adgangen for islams invasjons- og okkupasjonstilbøyelige hærskarer. Dette ser vi nå at skjer i Tsjekkia, Ungarn, Polen, Japan for å nevne noen. Av disse grunner er det helt avgjørende for OIC å hindre sann informasjonsdeling om islams onde vesen. Nå har de heldigvis mistet det mest kraftfulle våpenet de hadde for å skremme Kafir i Vesten til taushet.

Lars Thorsen