Ondskapens apostler har valgt nytt styre

Etter lengre tids baluba omkring den nåværende fører Mehtab Afsar i den norske filialen av kalifatet in spe, samler nå Muhammeds hitsendte stormtropper seg om et nytt styre for IRN. I et opprop fra den muhammedanske sentralkommandoen fremkommer det at valgkomiteen har hatt 17 foreslåtte kandidater, hvorav fem kvinner. Dessverre hadde  i n g e n  av de foreslåtte kvinnene anledning til å stille til valg.  Dette har selvfølgelig ingenting å gjøre med islams kvinnesyn, eller at sjefsmuslim Muhammed sammenligner kvinner med esler og hunder, og at han konstaterer at kvinner er underlegne i intelligens.  

Det er stor ståhei i islamistenes rekker, og de har derfor vært uten et valgt styre en stund. Rabalderet har trolig sammenheng med at de forskjellige muslimske sektene - som har ligget i indre stridigheter nesten like lenge som islam har vært i krig mot menneskeheten - nå observerer at tidspunktet for muslimsk overtagelse av Norvegistan nærmer seg. Alle vil selvfølgelig ha kalifhatten, og stolleken går så det knaker i møblementet. Norge har jo fortsatt en anseelig mengde kronasjer på bok, - og alt dette vil tilfalle de islamske okkupasjonsstyrker, sammen med de vantros for tiden privateide eiendommer, koner og barn, - den dagen muslimene er i flertall her. «It’s all about the money», som Mona Walter konstaterte på SIANs konferanse i Oslo på lørdag.  

De heldige utvalgte styremedlemmer er;  

Styreleder Zaeem Shaukat og Jonas Mohammad - Minhaj Ul Quran.

Minhaj ul Quran er sekten til den notorisk løgnaktige og uhyre menneskefientlige Tahir ul Qadri. Han er arkitekten bak Pakistans blasfemilov, mannen som gjerne ser islams fiender drept som hunder. Dette er sekten som også den omstridte luremuslimen Mehtab Afsar selv hører til. Skal vi driste oss til å anta at Afsar sitter trygt, med to medsammensvorne i det nye styret?

Abdirahman Diriye - Tawfiik Islamsk Senter.

Det meste som er nødvendig å vite om disse gode muslimene er oppsummert av HRS [her].  Tawfiik står på Hege Storhaugs liste over fundamentalistiske moskeer som avler gode samfunnsfiendtlige muslimer.

Muhammad Adnan og Iftikhar Mahmood - Søndre Nordstrand Muslimske Senter.

SNMS er sunnier som kan ha vært uvanlig flinke til å pante tomflasker, eller kanskje har de en rik onkel i et oljerikt land på den arabiske halvøy. Om en drøy uke åpner de et gedigent brohode for islams erobring av Norge, til den nette pris av 45 millioner. Iftikhar Mahmood var i sommer så uheldig å poste noen ganske så alminnelige muslimske ytringer på facebook. Shit happens. Det var åpenbart godt innafor hva IRN mener er akseptabelt. Kanskje var det denne manifesteringen av at han er en god muslim som sikret ham vervet som styremedlem nå?  

Najeeb Ur Rehman Naz og Yasir Ahmed - World Islamic Mission.

I en artikkel i VG 24.7.1995 konstaterer denne sektens imam at en kvinne godt kan ta seg utdannelse, så lenge hun ikke tar seg jobb. Kvinnens plass er i heimen, slik at man unngår å eksponere ungene for de skitne vantro i barnehagen. Ungen kunne jo lære seg norsk av sånt! Avslutningsvis forteller de arme muslimer at de håper at de en gang i fremtiden vil ha råd til å kle fasaden sin med mosaikk. De vant tilsynelatende i tipping, for plutselig fremsto ikke Åkebergveien som en norsk gate lenger (se bilde).  

WIM er på ingen måte noe eksempel på velintegrerte muslimer med holdninger som går hånd i hånd med norske verdier. Da luremuslimen Abid Raja var talsmann for sekten, slo han fast at det var strengt forbudt for muslimer å gifte seg med ikkemuslimer. Imamen i WIM følger i samme spor. Han dreit seg godt ut da Human Rights Service dokumenterte sektens avskyelige menneskefiendtlige holdninger. Dette er gode muslimer som utvilsomt er i stand til å ivareta islams tarv i dens hellige krig mot menneskeheten.  

Shaheer Ghulam Nabi - Tauheed Islamic Centre.

Tauheed er shiaenes høyborg i Norge. I ovennevnte VG artikkel gir sektens imam oss en grei input på hva de er for slags folk; «Hvis en kvinne vil gå avkledd i en park, er hun ikke frigjort, men ter seg som et dyr» sier han. Videre poengterer han at det ikke er vanskelig for muslimske kvinner å vokse opp i Norge «hvis de er riktig oppdratt». Dette var ikke veldig beroligende å lese, når vi tenker på de utallige muslimske æresdrapene, og sharialovens hjemmel for å tillate muslimer å drepe sine egne barn. En god muslimsk barneoppdragelse inkluderer også som kjent dugelig med deng, slik at hjernevasken skal sitte skikkelig. VGs utskremte reporter Nina Schmidt kunne forøvrig rapportere at hun måtte ha en duk på hodet under gjennomføringen av dette intervjuet. Vi gratulerer Tauheed med vellykket oppfølging av Gro Harlem Brundtlands formaninger om  i k k e  å tilpasse seg det norske samfunnet.

Summer Ejaz - Muslimsk fellesråd Rogaland.

Denne homofiendtlige shariatro gode muslimen har fått det for seg at terror ikke hører hjemme i islam. Enten har han en eiendommelig definisjon på begrepet «terror», eller så er han på direkte kollisjonskurs med profeten Muhammeds eget utsagn. I stedet for å rakke ned på terror som arbeidsmetodikk, burde han kanskje reflektere over hvilken ideologi det er som har nettopp terror å takke for sin utbredelse i verden.  Eller kanskje han bare er en god luremuslim? I så fall spår jeg ham en lysende fremtid i islams okkupasjon av Norge.

Dette var en kort intro på Allahs stedfortredere i Norge inntil muslimene samler seg om et nytt styre i 2017, dersom de da klarer å enes om noe som helst ut over at at de er overmennesker utvalgt av Allah til å herske på jorden. Jeg gratulerer disse representantene for den tilbakestående islamske dødskulten med styreplassene.  

Det som er verdt å merke seg er at Jamaat-E Ahl-E Sunnat i Urtegata  ikke er representert i det nye styret. Jeg har tidligere omtalt dem [her].  

Heller ikke al-Qaida-vennene i Islamic Cultural Center (ICC) er representert. Jeg har tidligere omtalt dem [her].

At to av de største moskeene er fraværende i styret mens konkurrerende sekter har to medlemmer innafor, illustrerer at det ikke er fred og fordragelighet blant Muhammeds stormtropper i Norge. Hvilket er hyggelig å konstatere.

Lars Thorsen