Provokasjon på Rådhuset

Dagsavisens lederartikkel 4.7.19 om «provokasjon på Tøyen» avdekker et betenkelig tankegods hos både ordfører og avisen. Marianne Borgen provoserer alle rettskafne borgere med sitt utspill om å nekte SIAN å avholde politisk markering på Tøyen.  Dessverre er Dagsavisen like prinsippløs og ytringsfrihetsfiendtlig.

Avisens konklusjon er at Tøyenfolks frihet må rangeres høyere enn SIAN sin ytringsfrihet. Realiteten er at enhver har full frihet til å holde seg borte fra torget de to timene SIAN oppholder seg der. 

Man kan spørre seg hvordan noen kan anse det som en provokasjon at SIAN driver menneskerettighetsaktivisme. Den virkelige provokasjonen består i at ordføreren helt usjenert oppfordrer bydelen til å bryte grunnloven og menneskerettighetsloven.

Dagsavisen mener - i likhet med ordføreren - at loven ikke er lik for alle, og at enkelte borgere ikke skal ha samme adgang til det offentlige rom som majoritetsbefolkningen i den aktuelle enklaven. Krenkede følelser skal være gyldig grunn til å oppheve andres menneskerettigheter. Slik markedsfører avisen seg som 100 % shariakompatibel. 

Dagsavisen har rett i at spørsmålet om hvor vidt politisk markering på Tøyen skal tillates dreier seg om noe mye mer enn SIAN sin ytringsfrihet. Saken viser tydelig at enkelte politikere er villige til å avskaffe ytringsfriheten i bytte mot en høyst midlertidig illusjon om fredelig samliv mellom oss med norske verdier, og De Uintegrerbare.

Plutselig fikk byens borgere en mye mer eksistensiell sak å fokusere på før valget. Om vi blakkes med bompenger og strømkostnader av tyske dimensjoner, blir for bagateller å regne sett opp i mot den avskaffelsen av vestlige frihetsverdier som det sittende regimet propaganderer for.

Artikkelen er også publisert i Dagsavisen.