Vellykket oppvarming til Arendalsuka

SIAN arrangerte folkeopplysningsstand i Arendal 20.7.2019. Dette som en direkte respons på Arendal kommune (Arendalsuka) sin regelstridige beslutning om å frata SIAN sin standplass under den politiske uka i august. Lørdagens stand var en fin oppvarming til Arendalsuka, der flere SIAN medarbeidere vil delta som publikummere og stille påkrevede og brysomme islamrelaterte spørsmål til de folkevalgte, en måned før kommunevalget.

 Lørdagens taler kan sees her:

 Arne Tumyr , Kareem Sadraee  ,  Mansour Talebi  , Ellen Due Brynjulfsen, Lars Thorsen ,  Anna Bråten , Leif Lohne.

Tidsånden er blitt slik at ytringsfrihet ikke lenger har den beskyttelsen som lovverket angir. Mange politikere, politi og aktivister definerer grensen for ytringsfrihet der hvor enkeltindividers krenkelsesterskel ligger.  Med andre ord en kapitulasjon for islams fanebærere og andre demokratifiendtlige elementer. Det var dette vi så da det islaminfiserte Arbeiderpartiet tvang Arendalsuka til å trekke SIANs standstillatelse, i strid med arrangørens eget regelverk.  Dette kan vi takke de venstreblivnes underkastelse for islam for.  

 Faktabasert menneskerettighetsaktivisme i regi av SIAN saboteres fra alle hold. Det var derfor en hyggelig overraskelse at politistasjonssjefen hadde nedlagt forbud mot bruk av instrumenter o.l. Så enkelt kan det gjøres å trygge ytrings- og formidlingsfrihet. Hvorfor har ikke landets øvrige politisjefer gjort dette de seneste årene? Alle informerte mennesker vet at radden selv skryter av at støy er deres foretrukne terrorvåpen i krigen mot ytringsfrihet og demokrati. Vi har utallige eksempler på stands der venstreblivnes støyterror reduserer hørbarheten for publikum. Støy er vold mot formidlingsfriheten. Vold er den inkompetentes siste tilflukt.

 Kommunistene ignorerte politiets forbud da Tumyr begynte å tale, og ble umiddelbart en ropert fattigere. Det ble hyggelig å være tilskuer.

At politiet fremdeles har forbedringspotensiale illustreres ved en tildragelse der en forbipasserende spurte innsatsleder hva som foregikk. «Det er SIAN som taler, det er ingenting å høre på, det er bare å gå videre» svarte politimannen. Slik utilbørlig publikumspåvirkning har vi også tidligere dokumentert. Det er beklagelig at enkelte tjenestemenn ikke respekterer demokratiet. 

Politiet er under et enormt press, også  i Arendal. De har sin lovpålagte plikt til å opprettholde vårt siviliserte rettssamfunn, og de må slite med kulturmarxistisk lederskap i egen etat, subversive politikere, aktivister og muslimer som alle vil omgjøre landet til et shithole. I den heksegryta som byen er blitt, med vold og annen herrefolkadferd fra De Uintegrerbare – er det en karrierekiller for politifolk å gi samfunnsfiendene det de fortjener. Et oppsiktsvekkende ærlig eksempel på dette du lese om her.

Det er en generell trend i den vestlige verden at kunnskap, fakta, logisk tenkning, kritisk sans, meningsbrytning – skal undertrykkes til fordel for føleri. De godhetsonanister og egohumanister som forkaster ansvarlig tilnærming til samfunnsspørsmål, er onde mennesker. Ikke alle er nødvendigvis drevet av ond vilje, men de er alle onde basert på konsekvensen av deres adferd.

To av disse heter Tunne Torstveit og Elise De Ruiter. De arrangerte en motdemonstrasjon som i seg selv foregikk på eksemplarisk og dannet vis, ganske utenom det vanlige hva gjelder venstrebliven offentlig adferd. Men det å organisere politisk motstand mot menneskerettighetsforkjempere og folkeopplysere som prøver å befri Norge fra islamproblemet gjør de to til medløpere for det bedervede tankesettet som er i full gang med å forvandle Norge til et verdimessig og økonomisk tilbakestående U-land. For dette fortjener de oppmerksomhet og sterk kritikk.

Anna ba de to arrangørene be våre to iranske medlemmer om unnskyldning for å ha anklaget dem for å være rasister. Svaret var enda krummere rygger og störste möjliga tystnad. En skam.

Kampkomiteen/Tjen Folket hadde møtt med ca ti representanter med fanen som kunngjorde at «antifascisme er sjølforsvar». Budskapet er; Dem som radden definerer som fascister/nazister/rasister, er lovlig vilt. I kommunistenes vokabular er dette synonymer, noe man også kan fastslå utifra slagordene deres i Arendal. Kommunistenes fiender kan skades i godhetens navn.  Det betenkelige med dette – i tillegg til at Kampkomiteen i mangel på faktabaserte argumenter selv er notorisk voldelig – er at kommunistene på denne måten hjernevasker allmennheten til å tenke at budskapet er rimelig. De slemme fascistene må møtes med vold. At Kampkomiteen selv bærer ganske mange særtrekk på fascisme – slik også islam gjør – har neppe kommunistene tenkt gjennom. Man blir jo generelt ikke kommunist dersom man evner å tenke klart.

En av de gode haterne gikk inn i et bygg på Kanalplassen som er under rehabilitering. Han kastet et lysrør ned mot SIAN standen, men mangel på havregrøt til frokost gjorde at han ikke rakk frem, og i stedet var centimetre fra å treffe en politimann. I motsetning til de titalls anmeldte voldstilfeller mot SIAN som politiet rutinemessig slenger i søpla, blir neppe denne saken henlagt.  I tillegg til kommunisten ble en ung uintegrerbar somalier arrestert. Som forventet tok ikke lokalavisens utsendte noen bilder av den situasjonen, selv om han sto midt oppi den. Den unge håpløse inngår nå i vårt arkiv over deporteringskandidater.

En hyggelig observasjon var det svært gode oppmøtet av gode nordmenn, som hadde motmotdemonstrasjon med eget banner til støtte for ytringsfriheten. De onde venstreblivne fikk sitt argumentløse forkvaklede univers kraftig rystet. De samfunnsengasjerte viste at de har forstått hva som står på spill når man lar islamproblemet legge seg som et vått ullteppe over landet. Vi fikk mange gode samtaler med disse, og takker alle som møtte opp i Arendal for å forsvare våre frihetsverdier mot både indre og ytre fiender.

Etter en times taler var det satt av en hel time til dialog med publikum. Vi ba i talene om at folk som hadde spørsmål og innspill om teologi, empiri eller annet, skulle komme og ta debatten med oss. Demokrati er som kjent bygget på meningsbrytning, der beste argument vinner folkets tilslutning. Det var sikkert derfor ingen av de venstreblivne tok vår utstrakte hånd, men i stedet ruslet hjem med de krumme ryggene sine.  Dette var en tydelig bekreftelse på raddens tilkortkommenhet og uvilje mot å delta i demokratiske prosesser. De er gode på følelser og å prise hverandres godhet men i møte med virkeligheten og faktabasert argumentasjon faller de fullstendig i gjennom. Og de vet det selv. Derfor foretrekker de å endre samfunnet på udemokratisk vis. Det skal vi ikke la dem lykkes med.