SIAN til Tøyen tross panisk motstand

SIAN sin nært forestående folkeopplysningstand på Tøyen torg fortsetter å skape forbløffende adferd fra byens politikere.

I et demokrati løser man uenigheter med argumenter. Dersom vårt syn taper, aksepterer vi beslutninger som er fattet i tråd med flertallets vilje og det eksisterende lovverk. Liker man ikke vedtaket, arbeider man videre for å fremme sitt syn gjennom klageinstanser, ved å forsøke å vinne flertallets tilslutning, og/eller å endre lovverket.

Ikke så i Bydel gamle Oslo.

Sakens unike gang er tidligere oppsummert på Resett,  jeg gjengir det kort; 

Bydelsadministrasjonen fattet et lovlig vedtak om standstillatelse.

Bydelsutvalget likte ikke vedtaket og annullerte det i et epostmøte.

På grunnlag av klage fra SIAN konstaterte kommuneadvokaten i Oslo at bydelsutvalgets vedtak var lovstridig dvs ugyldig.

På denne bakgrunn opphevet Oslo kommunes Klagenemnd bydelsutvalgets tilbaketrekking av standstillatelse, dvs at bydelsadministrasjonens opprinnelige tillatelse står ved lag.

Nettavisen Vårt Oslo er et underbruk av det kommunistiske Radikal Portal og har derfor gode kilder i de subversive venstreblivne kretser i lokalpolitiken.  I følge dem har bydelsutvalget pånytt fattet et innholdsmessig likelydende vedtak som det konstatert ulovlige vedtak.

Bydelsultvalget avholdt møte 19.9.19. Da sto ikke SIAN sin stand på Tøyen på dagsorden. Å realitetsbehandle politiske saker som ikke er forberedt og inntatt i den utsendte dagsorden er vanlig praksis i bananrepublikker og ikkedemokratiske shitholes.

Lokalpolitikerne synes å tro at når du blir dømt ut er det bare å løpe inn på banen igjen og gjøre samme ulovlige øvelse en gang til – og forvente et annet utfall.

Den eneste synlige forskjellen på bydelsutvalget og en barnehage er at i barnehagen sitter man i sandkassa og slår hverandre i hodet med lekespaden. Bydelsutvalget sitter i sandkassen og slår innbyggerne i hodet – samtidig som de pisser på loven.

Bydelsutvalgets vedtak er ikke publisert på kommunens nettside, så vi har kun gjengivelsen fra kommunistnettstedet å forholde oss til.  Av vedtaket fremkommer varme tanker om multikulturens og politikernes egne fortreffeligheter. Politikerne gjentar meningsinnholdet i sitt ulovlige og ugyldige vedtak. De ber bydelsadministrasjonen se på handlingsrommet for å stanse demokratiutøvelse i bydelen.    

Det siste vedtaket avviker innholdsmessig fra tidligere vedtak ved at bydelspolitikerne nå henviser til barnekonvensjonen. Det er patetisk. Realiteten er at den blir ikke brutt av at barna kanskje er best tjent med å oppholde seg to timer et annet sted enn der den muslimske og kommunistiske berme har til hensikt å opptre demokratifiendtlig.

Dersom noen ønsker å beskytte barna sine mot effektene av SIAN sin menneskerettighetsaktivisme kan man ta med barna opp til grøntområdene på andre siden av Finnmarksgata, Botanisk Hage eller andre barnevennlige plasser. Å holde fram barnekonvensjonen som våpen mot folkeopplysning om et tankesett som fremmer hjernevask og mishandling av barn i industriell skala, er skammelig.

Barnekonvensjonen har som formål å beskytte barn mot faktiske trusler. Dersom bydelspolitikerne frykter voldspotensialet hos sine velgere bør de holde ungene hjemme. Vi var på Hønefoss 21.9. Lekeplassen lå 20 meter foran standen vår. Det gikk helt fint. De som ønsket å være der, lekte. Folk gikk fritt til og fra.

Jeg legger til grunn at politiet kun forholder seg til lovlig fattede vedtak. Så sent som 21.9 snakket jeg med en innsatsleder som tydelig tilkjennega at Oslopolitiet la opp til å gjennomføre arrangementet. Det gjør jeg også.

SIAN vil være på Tøyen på vegne av den solidariske majoritet som ønsker å befri alle mennesker – også muslimer – fra de ikkeåndelige destruktive sidene av islam.