Ny handlingsplan om muslimfiendtlighet avslørt

Den norske statsmakt har i praksis adoptert islams etikk. Den er motsatt av norsk etikk, ifølge koranen og sharia. At de koranen definerer som muslimer hater oss, er godt og riktig. Dette gjenspeiles i myndighetenes ord og handlinger i et hvert spørsmål som omhandler islamproblemet.

I 2017 kom ideen om å bekjempe demokrati og menneskerettigheter ved å innskrenke ytringsrommet med sensur og selvsensur.

Likestillingsombudet som tok initiativet til regimets hatkampanje mot innfødte nordmenn, er en forkjemper for muslimske mørkemenn sin bedervede ideologi. Slikt tankegods er fremdeles styrende for statsmaktens håndtering av islamproblemet.  

Regjeringens handlingsplan for å underkue det norske folk ble som forventet en tendensiøs og virkelighetsfjern handlingsplan mot muslimfiendtlighet . Den ble fremlagt i 2020.

Dette var selvfølgelig ikke nok. Det er aldri nok, når dødskulten og dens tilhengere skal skjermes fra berettiget kritikk.  

Som vi den gang konstaterte, var rapporten en erkjennelse av regimets frykt for inntrengerne og deres tankesett.

For å slippe kritisk respons fra innfødte unnlot herskerne å publisere saken på sosiale medier. Samme trend ser vi når regimet holder underkastelsesseremonier med muhammedanske aktivister etter at Forum mot muslimfiendtlighet – eller mer korrekt Forum for fiendtlige muslimer – ble etablert i 2021.

Statsmakten nekter å gi allmenheten innsyn i hva som foregår på møtene i dette antinorske forumet.

Regimets redsel for islam og muslimer kveler samfunnet til døde helt uten at shariafolket trenger å ta frem sverdet.

Nå foreligger en ny handlingsplan om muslimfiendtlighet. Her påtar regjeringen seg ubeskjedent å motarbeide ubegrunnede negative holdninger til islam også utenfor landets grenser.

Regjeringens har tre satsningsområder; dialog og et velfungerende demokrati, kunnskap og kompetanse, samt trygghet og sikkerhet.

De koranen definerer som muslimer har et uttalt forsett om å adlyde koranens befaling, og avskaffe blant annet demokrati. Shariafolket bruker dialog og demokrati som verktøy for å oppnå dette. Kunnskap og kompetanse om islamproblemet er livsviktig. Derfor er det kontraproduktivt at statsmakten driver aktiv forfølgelse og ulovlig frihetsberøvelse av kompetente kunnskapsformidlere fra SIAN. Trygghet og sikkerhet er det første som forsvinner i samfunn infisert av islamproblemet.

Handlingsplanen har 30 tiltak på disse tre områdene. Ingen av tiltakene bidrar til å belyse hvorfor norske ikkemuslimer som ellers er særdeles imøtekommende og tillitsfulle mot fremmede, rett og slett vemmes av islam, og opplever sterkt ubehag ved å bli eksponert for islamske kulturuttrykk som segregering, plyndring, verbalvold, voldtekt, mishandling og drap.

Jo mer man lærer om – og opplever av – islam, jo mindre like man det.

Handlingsplanen presiserer at den bruker begrepet muslimfiendtlighet som substitutt for begrepet islamofobi, og tilbyr følgende definisjon sakset fra de ekstreme marxistene Bangstad og Døving:

«Utbredte negative fordommer, uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander om muslimer, og handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer».

Dette er et underkommunisert men viktig faktum fra statsmakten. Fordommer er ikkefaktabaserte holdninger. Likevel bevilger ikke regimet penger til SIAN sin formidling av teologiske og empiriske fakta.

Hva som er «sterkt overdrevet» er individuelt. Et offer for muslimers islamske atferd vil ha lavere toleranseterskel for faenskapet enn en virkelighetsfjern akademiker i sin gullfiskbolle på Oslo Vest.

Den islamske kamporganisasjonen OIC beskriver islamofobi som en grunnløs fiendtlighet og frykt vis-à-vis islam.

Det Onde Muslimske Brorskapet beskrev på 1990-tallet islamofobi (muslimfiendtlighet) som  ubegrunnet fiendtlighet mot islam og derfor frykt eller avsky for muslimer.

Hvis din frykt er begrunnet i fakta, da er du ikke  islamofob/muslimfiendtlig. Dette er marxist-forskere, Hamas-Støre, Brorskapet (hvori Hamas inngår) og OIC helt enige om.

Det er et teologisk faktum at islam befaler muslimsk hat og fiendtlighet mot nordmenn. De koranen definerer som muslimer har islamsk fobi mot vestlige frihetsverdier og islamkritikk. De har islamsk fobi for nordmenn. Muslimers fobiske islamske atferd er observerbar.

Islamofobi derimot er ikke et reelt fenomen. Det er da heller ikke nyordet muslimfiendtlighet, når man legger definisjonen i handlingsplanen side 13 til grunn.

Hele narrativet denne ordbruken hviler på, impliserer at det er helt legitimt å forakte og/eller hate et tankesett som er så motbydelig og menneskefiendtlig som islam påviselig er.  

En handlingsplan med et ærlig forsett om å løse et reelt problem ville søkt etter rotårsaken. Den heter islam. Derfor skygger statsmakten unna, og velger heller å kaste enda flere millioner etter NGO-er hvis formål er avviklingen av landet og dets urbefolkning.

Dersom handlingsplanens tiltak kunne forventes å bare rette seg mot den imaginære del av befolkningen som har ubegrunnet avsky for muslimer, hadde vi ikke hatt et problem. Det er dessverre et faktum at selv om statsmakten med denne handlingsplanen har slått fast at din faktabaserte avsky er legitim og viktig i et demokratisk samfunn, vil ikke dette narrative overleve i det offentlige ordskifte der shariafolk og marxistiske apologeter skriker og truer for å lukke godtfolks ytringsrom - mens de vifter med denne handlingsplanen.  

Statsmakten viser med all tydelighet at muslimer er untouchables. De skal ikke kritiseres. De skal ikke røres, unntatt når man stryker dem medhårs.

Dette manifesterte seg i den nylige antisemittismerapporten som pliktskyldigst ble produsert for å rettferdiggjøre ytringsfrihetsbegrensende tiltak (sensur / selvsensur) mot islamkritikere. Der forekommer ikke ordet islam. Regimet ønsker ikke å gå inn på sykdommen, de pirker kun borti symptomene.

Jonas Gahr Støre understreket ved lansering av handlingsplan mot antisemittisme at det er ingen quick fix for å stoppe antisemittismen. Han tar feil. Deportering er en rask og human måte å fjerne hatet mot enhver ikkemuslim. Det islamske hatet har infisert samfunnet vårt siden islamimporten startet for 50 år siden. Regjeringen vil ikke trampe på muslimenes tær ved å nekte dem å hate jøder, men regimet mener at det er helt greit å ta fra nordmenn våre menneskerettigheter i den hensikt å hindre vår kritikk av muslimers islamske atferd. 

Holocaustsenteret – som er befolket med hardcore marxistiske forskere –dokumenterte i 2017 at det i overveldende grad er muslimene som står for hatefulle ord og handlinger (side 17).

Den svenske statsministeren innrømmer at hat først og fremst kommer fra muslimene, ikke mot muslimene.

Muslimers allmenne hat mot ikkemuslimer har eksplodert etter 7.10.23. Hver dag har shariafolket markering for politisk islam. Frimodigheten, frekkheten, intimideringen, hatet og voldsviljen øker for hver gang de muhammedanske settlerne okkuperer våre gater og torg med sin frastøtende atferd.

Det er påfallende at norske myndigheter i sitt arbeide mot hat siden 2017 ikke har adressert islams hat. I stedet for å rette sin innsats mot settlerne fra shariafolket øker forfølgelsen av innfødte patrioter. Det er ikke noe ved regimets innsats hittil som tilsier at de har omsorg for ikkemuslimers levevilkår.

Det fremgår med all tydelighet at Arbeiderpartiet og Høyre med respektive støttepartier er helt avstemte i spørsmålet om avviklingen av Norge.

Norges desidert største samfunnsproblem er islamsk atferd. Islam er et religionsrasistisk apartheidkonsept. Islam er basert på parasittering på ikkemuslimers liv og eiendom. Om man ser bort i fra de samfunnsødeleggende økonomiske effekter av islams nærvær i Norge, er det udiskutabelt at muslimer som gruppe har svært negativ påvirkning på ikkemuslimers liv og trygghet.

All muslimsk vold, voldtekt, dominanskrim, herrefolkatferd, ydmykelse og plyndring – er hverdagsterror. Det er hverdagsrasisme. Det er religionsrasistisk motivert muslimsk hatkrim. Du vil aldri få se en handlingsplan mot muslimsk hat.

Når skal statsmakten anerkjenne de foreliggende teologiske og statistiske fakta og iverksette de åpenbare tiltak? Den årelange vegringen mot å avskaffe islamproblemet er en skam, og den påfører sårbare uskyldige ikkemuslimer lidelse og død.

Shariafolket må deporteres.