De Uintegrerbares farlige løgner

Innføringen av det totalitære tilbakestående menneskefiendtlige tankesettet fra Arabia til Vesten fordrer dugelige doser løgn. Det lyves om innholdet i teologien, det lyves for å tildekke konstaterbar negativ religionsindusert adferd fra religionsbærerne opp gjennom verdenshistorien, og det lyves om ikkemuslimers påståtte negative interaksjon med dem som bærer den islamske sykdom i sine hjerter. (Mer om slik “fake hate crime” nedenfor).

Løgnen, halvsannheter og tilsløring benyttes for å forme våre sinn, til å myke oss opp og gjøre oss mottagelige for det importerte bedervede tankesettet, til å akseptere å bli skiftet ut som folk, og akseptere at våre verdier og vår kultur erstattes av barbari og ukultur. Løgnerne finner vi blant vanlig muslimer, lærde samt vantro apologeter. Det meste er tilsynelatende tillatt, når målet er å erstatte den vestlige sivilisasjon med ørkenkulten islam.  Muslimløgn er en effektiv og lite ressurskrevende form for jihad. Politikere, akademikere og journalister som hater seg selv og Vesten, kjøper og formidler villig og ukritisk løgner fra gode muslimer.

En hver ikkemuslim som deltar i ordskiftet om islam vil ha opplevd å bli utsatt for muslimløgner. Jeg har aldri hørt mer løgn i mitt liv, enn det jeg hører fra folk som forsvarer islam. Realiteten er at det ikke finnes gode sannferdige objektive fakta som kan underbygge en påstand om at islam er akseptabelt og gavnlig for noe samfunn. Ikke en gang islamske samfunn påvirkes positivt av islam, etter sivilisert målestokk. En hver som forsvarer islam, er således tvunget til å fremsette påstander som ikke er i samsvar med sannhet og virkelighet.

Fakta om taqiyya

Muslimløgn er en praksis innenfor Islam, der løgn benyttes aktivt for å fremme Islam ved å villede ikkemuslimer til å tro at islam er noe annet enn hva islam faktisk er. Intensjonen er å lure oss til å tro at islam og vestlig sivilisasjon kan blandes uten ulempe for ikkemuslimer. Historien har vist oss at det ikke er sant. Islam sier selv at det ikke er sant. Allahs erobrings- og undertrykkelsesbefalinger i koranen umuliggjør fredelig og likeverdig sameksistens mellom  ikkemuslimer og en hver som følger Muhammeds islam. Verken koranen eller sunnaen omtaler menneskeheten som en likestillet enhet. Verden er delt mellom islam og vantro. Det koranen slår fast om menneskeheten som sådan, er at absolutt alle må underkaste seg islam. Dette er grunnleggende islam. Alle muslimer vet det. Men de færreste av dem ønsker at ikkemuslimer skal vite det. Derav de omfattende muslimløgnene.

Muslimløgn er et verktøy i islams hellige krig for Allahs sak, Jihad. Som kjent er verdensherredømme islams uttalte mål. En hver muslimløgn som bidrar til å oppnå dette målet, er derfor tillatt. De forskjellige formene for muslimløgn er; Taqiyya, å si noe som ikke er sant. Kitman, å lyve ved unnlatelse, feks å referere et halvt koranvers i hensikt å gi et falskt fordelaktig bilde av islam. Tawriya, å skjule noe, eller kreativ løgn. Muruna, fleksibilitet - å fremstå som et sivilisert menneske, når muslimen er blant ikkemuslimer. Feks å gifte seg med ikkemuslim og å bryte koranvers (midlertidig).

Koranen

Koranen 3:54, 8.30 og 10:21 konstaterer at Allah er den største lurendreieren. Dessverre er det ingen automatikk i at den beste lurendreieren  er den beste guden.  Tvert om.

Koranen tillater svik, løgn, bakvaskelse og hykleri når adferden gavner islam. Koranen 9:1 – 9:3 gir muslimene anledning til svik - å bryte avtaler inngått med ikkemuslimer (jamfør  66:2). Koranen 16:106  og 40:28 gir adgang til å skjule at man er muslim, når omstendighetene gjør det påkrevet. Koranen hjemler muslimløgn i vers 3:28 der muslimløgnen kalles «pious dissimulation».  

Det Allah betegner som løgn er ikke synonymt med det objektivt sett motsatte av sannhet. For Allah er vantro en løgn. I vers 2:10 lover Allah en smertefull straff til de som lyver. «Løgnen» som Allah der fordømmer er hykleri og vantro. Når Allah fordømmer løgnere i koranen 51:10, er det altså ikke «løgnere» etter en vestlig begrepsforståelse han fordømmer, men folk som bekjenner seg til andre virkelighetsforståelser enn den islamske. Slik sett er Allahs fordømmelse av løgn noe helt annet enn det fenomen som omhandles i det åttende bud «Du skal ikke lyve», eller mer nøyaktig «Du skal ikke tale usant om din neste».  For muslimer er nemlig islam «sannheten» - uansett hvor mye selvmotsigelser og åpenbar motstrid til vitenskapelig beviste fakta man kan påvise i islams teologi. Muslimsk logikk tilsier at det motsatte av «islam» er «løgn» slik det fremgår av koranen 5:103.

Koranen betrakter altså muslimløgn og svik som uproblematisk ut i fra et islamsk moralperspektiv. Muslimløgn for islams sak er alminnelig akseptert av Allah.

Sunna

Koranen gir 91 befalinger om å følge Muhammeds eksempel. Derfor er det viktig å kjenne Muhammed, når man skal forstå koranens vers og avgjøre om noe er god eller dårlig islam. Siraen og hadithene dokumenterer at Muhammed godkjente bruk av løgn som stridsmiddel. Da Muhammed beordret snikmord på Ka’b Ibn Ashraf  konstaterte Muhammed at løgn var tillatt, siden det tjente islams sak. Det samme skjedde da Muhammed beordret drapet på Shaaban Ibn Khalid al-Hazly. Muhammed ga Usayr ibn Zarim og hans 30 ubevæpnede menn løfte om fritt leide til fredsforhandlinger. Muhammed brøt løftet sitt, og slaktet samtlige.    

I følge hadith  konstaterte Muhammed at «Krig er bedrag», dvs løgn er tillatt når islam er i krig. I følge Ibn Ishaq og Al-Tabari har islam vært i krig mot resten av menneskeheten helt siden den andre eden ved Aqabah. Krigserklæringen støttes av koranen 8:39 og 9:29. Krigen skal pågå inntil vi alle er drept eller underkastet islam, i følge Allah. Versene er «open-ended». Krigstilstanden mellom islam og sivilisasjonen er derfor fremdeles pågående. Muhammed har gitt en blankofullmakt for løgn som i realiteten hjemler en hver muslimløgn fremsatt i Dar al Harb (Norge).

Muhammed sa selv at han var en løgner. Bør vi da stole på de som påberoper seg å følge hans lære?

Sharia

Muhammeds løgnaktige eksempel danner grunnlag for muslimløgnhjemlene i sharia (Reliance of the Traveller r8 – r10). Der fremgår det også en nyttig presisering fra tidenes fremste islamske teolog,  al-Ghazali:

«Speaking is a means to achieve objectives. If a praiseworthy aim is attainable through both telling the truth and lying, it is unlawful to accomplish through lying because there is no need for it. When it is possible to achieve such an aim by lying but not by telling the truth, it is permissible to lie if attaining the goal is permissible».

Hvor utfordrende det er å ha tillit til gode muslimer, illustreres ved Reliance of the Traveller o19.1: Hvis en muslim sverger på at han ikke skal spise kornet, men deretter maler det til mel som han spiser, har han ikke brutt eden. Etter o19.5 vil en muslim kunne bryte enhver ed dersom han uttaler «in sha allah», siden muslimen ikke kan lastes for at det er Allahs vilje at han bryter løftet. 

Praktiske eksempler

Gode muslimer anser ikke dialog og debatt som en meningsbrytning der partene byr på åpen og ærlig argumentasjon om sin egen overbevisning. For dem er ordveksling ikke noe annerledes enn en hvilken som helst annen form for hellig krigføring, der alt er lov for å fremme islams sak.  Denne adferden gjør dem til løgnere, etter  ikkemuslimsk begrepsapparat.

Ayatollah Khomeini skrev i «The Little Green Book» Vol 1 Kap 4 «In certain cases deception is necessary for the maintenance of Islam and of religion in general; without it faith could not survive».

Yasser Arafat sa til muslimer i Johannesburg etter signering av Osloavtalen i 1994 at han likestilte den med Muhammeds tiårsavtale med Quraysh i 628, som Muhammed brøt i 630.

Abu Laban var en «dansk» muslimløgner som i 1995 uttalte musliminternt at «De aksepterer muslimer i sin midte, de aksepterer chador og islamsk livsstil.Vi må derfor late som om vi aksepterer deres religion og den individuelle friheten. Men dette er umulig. Islam kan ikke akseptere noen som ikke tilber Allah».

Dobbeltspråk er en form for muslimløgn. Abu Laban praktiserte dobbeltspråk under karikaturkrisen i 2005 da han sa en ting i Danmark og en annen ting til araberlandene.

Tariq Ramadan er god på dobbeltspråk. «Islam står for kvinnefrigjøring,» sier han, «men ikke på bekostning av barna». Med andre ord ingen kvinnefrigjøring, slik Vesten definerer begrepet. Ramadan har også tatt til orde for et moratorium på hududstraffer. Det høres fint ut med vestlige ører, men ordet innebærer bare en utsettelse av praktiseringen inntil muslimene bestemmer i Europa.  Ramadan sier i en og samme setning at muslimer ikke skal opprette islamsk stat her, men de skal infisere vårt samfunn med islamsk etikk. Hvilket i realiteten innebærer  nettopp å omgjøre frie vestlige stater til islamske stater!

Tahir ul-Qadri har også blitt tatt med buksene nede i praktisering av dobbeltspråk, idet han både benektet og skrøt av sin rolle i tilblivelsen av Pakistans blasfemilov.  Ul-Qadri har også skrevet en «Fatwa mot terror» der han helt unnlater å konfrontere alle koranversene som udiskutabelt hjemler terror og terrordrap.

Ett annet godt eksempel på høytstående muslimløgner - Shaykh Rehan Raza al Azhari - kan du lese om i min artikkel fra integreringskonferansen til Norges Kristne Råd og Islamsk Råd.

Apostaten Walid Shoebat beskriver i boken «Why We Want To Kill You» s 21 hvordan han selv strevde med å slutte med all muslimløgnen etter at han sluttet å være muslim;

 «It took me years to realize that I had to deal with my untruthful nature, and recognize this habit of lying was still acceptable with most of my countrymen. As a Muslim, how could I understand that I had a serious problem? This realization came after I was out of Islam and had adopted a different faith ».

Apologetenes kreative omgang med sannheten

En ofte fremsatt uriktig påstand, er at muslimløgn kun er tillatt når muslimen må beskytte seg selv mot farer. Kari Vogt utelukker sentrale fakta når hun beskriver temaet muslimløgn i Store norske leksikon. Hun unnlater å informere oss om at muslimløgnen faktisk har sin opprinnelse hos Allah og Muhammed selv. Også Lars Gule bedriver samme type tåkelegging i sin bagatellisering av fenomenet muslimløgn. Det er sterkt klandreverdig at to personer som forsøkes fremstilt som autoriteter på området, ikke forteller den fulle sannhet. De bør begge pensjoneres fra den offentlige debatt, idet de ikke bidrar konstruktivt til folkeopplysning.

Realiteten er at selv om shiaer gjennom historien har vært tvunget til å skjule sin tro overfor  sunnibarbarer ved løgn, så endrer det intet ved selve konseptet muslimløgn mot vantro som sådan. For muslimløgnen hjemles i koranen, og ved Muhammeds løgnaktige eksempel. Muslimløgnen hadde med andre ord eksistert i en evighet, før shia-retningen overhodet oppsto (husk at koranen eksisterte allerede før jordkloden). Distraksjonsforsøket fra de to nevnte apologetene er med andre ord forsettlig.

Teogisk er det ingen tvil om at løgn og bedrag er viktige våpen i muslimenes kamp for å overvinne ikkemuslimene. Bedrag i krig er ikke unikt for muslimer, og kan isolert sett vanskelig fordømmes, i den grad vi snakker om en konvensjonell krig erklært og utkjempet etter krigens rett. Muhammeds ensidige aggresjon mot alt og alle var ikke en slik krig. Det som gjør det islamske bedraget problematisk i dag, er jo at islam stadig er i ensidig krigføring mot oss, og at løgneren Muhammed er et evig eksempel som muslimene må streve etter å kopiere. Vi må til en hver tid vurdere muslimenes anførsler i lys av dette faktum.

Muslimløgn fra menige muslimer, fake hate crime

Ett av de områdene det lyves på for Allahs sak, er når gode menige muslimer fremsetter uriktige påstander om at de har vært utsatt for angrep/overgrep fra ikkemuslimer. Slike beskyldninger er effektive for å skape et falsk og overdrevent bilde av at det forekommer hatkriminalitet mot muslimer. Slik dreies fokus vekk fra islams evige hat mot ikkemuslimer, og de gode muslimenes notoriske og religiøst motiverte angrep og overgrep mot ikkemuslimer. En fiffig distraksjonsteknikk.

I det siste har det vært en del omtale av en god 11-årig muslima i Canada, som hevdet å ha vært utsatt for hijabklipping. Det var en løgn. Slike saker er sjelden omtalt av norske medier, simpelthen fordi norske medier gjennomgående har et like lemfeldig forhold til sannheten, som de gode muslimene. Jeg tar derfor en titt på enkelte andre eksempler på muslimløgner om påstått hatkriminalitet fra ikkemuslimer de siste par årene. Episoden som nådde norske medier tidligere i år er nemlig ikke særlig unik.  Nedenfor følger noen eksempler på tilsvarende saker:

1 Muslimløgn om slag mot skauthue i Birmingham 2016.

2 Den muslimløgnaktige professoren ved Indiana State University som fremsatte falske trusselpåstander.

3 Muslimløgnen om verbal og fysisk angrep, Whitby Durham Ontario.

4 Brannen i moskeen i Des Moines, Iowa, som ble karakterisert som hatkriminalitet inntil en muslima ble arrestert for ildspåsettelsen.

5 Moskebrannen i Houston Texas, betegnet som hatkriminalitet av CAIR, viste seg å være utført av en muslim.

6 Muslimaen som hevdet seg utsatt for hatkriminalitet i 2017 fra «Donald Trump tilhengere» på T-banen i New York erklærte seg skyldig i muslimløgn.

7 Lettkrenkelig muslimsk professor i Florida løy om at kristen elev truet henne, med den følge at han ble urettmessig utvist.

8 Muslimløgnersk lærer i Glasgow forfalsket antimuslimsk brev og anklaget kollega urettmessig. 

9 Trumphatende muslimløgner i St.Louis arrestert for bombetrusler mot jøder, fremstilt som at avsender var Trumpsupportere.

10 God muslim i Montreal fremsatte bombetrussel mot muslimske studenter ved Concordia University.  Han  hevdet å tilhøre enmannsforeningen «Council of Conservative Citizens of Canada», i hensikt å ramme siviliserte mennesker med sin muslimbløff.

11 Muslima på Manhattan hevdet hun var angrepet, knivskåret i ansiktet og trakassert av vantro. Innrømmer senere at det var en muslimløgn.

12 En god muslim i California som tok koranens konemishandlingshjemmel litt lagt og drepte kona, skyldte drapet på islamofober. Han skrev en lapp med «Go back to your country you terrorist» ved siden av sin æresdrepte kone. Poeng for kreativitet. Trekk for ekte islamsk barbari.

13 Muslimløgnerske tatt etter å ha fremsatt bombetrussel mot muslimskole i Dearbornistan, Chicago i den hensikt å diskreditere gode ikkemuslimske amerikanere.

14 Muslimløgnerske innrømmer at påstand om at hun ble forfulgt og truet med skytevåpen ved University of Texas, Arlington, var falsk.

15 Syrisk migrant tente på asylmottak i Bingen, malte hakekors på veggen for å legge skylden på ikkemuslimske tyskere.

16 Løgnaktig muslima i Dearbornistan, Chicago, trakk søksmål mot politi for påstått hijabtafsing etter avslørende videoopptak.  

17 Muslimløgnerstudent ved Queens College NYC, avslørt etter å ha fremsatt påstand om bortføring og ran av rasistiske vantro.

18 Muslimløgnerstudent ved San Diego State University, avslørt etter å ha fremsatt påstand om fysisk og verbalt angrep samt biltyveri begått av «Trumptilhengere» i parkeringshus.

19 Muslimløgnerstudent ved University of Louisiana påsto å ha blitt ranet og hijabtafset av vantro med Trump caps. Senere tiltalt for falsk anmeldelse.

20 Muslimløgnerstudent ved Muslim University of Michigan hevdet hun var blitt truet av hvit fyllik. Motbevist av kameraopptak.

21 Luremuslim i Ohio arrestert for å male «Fuck Arabs» og swastika på muslims garasjedør.  22 Muslimløgnerske avslørt etter falsk påstand om angrep av slem vantro, på T-banen i Wien.

23 En samling falske hatkrimtilfeller fra 2014 [her].

24 Flere løgnaktige påstander av eldre årgang, fremsatt av CAIR om falsk hatkriminalitet kan du se i denne artikkelenfra 2005.

En artig (men skamløs) kommentar fra den gode muslimen Ibrahim Hooper hos Det Onde Muslimske Brorskapet sin amerikanske spydspiss CAIR, er at all muslimløgnen skyldes muslimenes skrale mentale helse. Og det er selvfølgelig vår skyld. All islamofobien vår gjør visst muslimene sinnsyke. Alt er vår skyld, også muslimløgnen. Det bringer oss over i....

Den muslimske offermentaliteten

Formålet med muslimløgner om falske hatkrimbeskyldninger er å gi muslimer som sådan offerstatus, og slik intimidere ikkemuslimer til å ikke motsette seg islams invasjon og okkupasjon av Vesten. Offerrollen er et sentralt trekk ved den muslimske mentaliteten. Når vantro reagerer negativt på islamsk supremasist- og herrefolksadferd, er offerrollen praktisk å innta, for å snu virkeligheten opp ned, og klandre ikkemuslimene for effektene av islams ondskap. Offernarrativet er sentralt for å «radikalisere» muslimer (hvilket innebærer å kondisjonere muslimer til å omfavne det originale islam som Muhammed designet).

Ett eksempel er at  idet muslimer avsløres som gode muslimer, så snus situasjonen på hodet; Muslimer fremstilles som potensielle ofre for ikkemuslimers imaginære responser på muslimenes islamske løgnaktighet og ditto destruktive adferd. Muslimer fremstilles som ofre selv når det er dem selv som har skylden for ugjerningen.

Når ikkemuslimer – som rutinemessig defineres som rasister og islamofober – problematiserer fenomenet «islam»,  så er muslimer ofre.  Når muslimer serverer muslimløgner om falsk hatkriminalitet mot muslimer, fremstilles muslimer som (potensielle) ofre. Når gode muslimer med koran i sekken og Kalashnikov eller lastebil roper Allahu Akbar og myrder ikkemuslimer, anføres det at også muslimer er ofre. Dette er mer enn infantilt vås, det er en gjennomtenkt stridstaktikk.

Eller hva med den «svenske» muslimpolitikeren som fremstilte seg selv som offer, fordi han nektet å håndhilse på en vantro kvinne? Eller den muslimske seksualpredatoren som anklaget sitt fire år gamle offer for å ha forført ham? Eller imamen som mener Charlie Hebdo terroren er en vestlig konspirasjon mot islam og muslimer. Eller den svenske muslimstatsråden som hevdet at europeisk islamofobi har skylden for at gode muslimer slutter seg til IS. Disse gode muslimene er skamløst frekke i jakten på offerstatus.

Jo mer islamsk barbari gode muslimer eksponerer, jo sikrere er det at vi får oppleve muslimer som klandrer de vantro for å reagere negativt på det islamske barbari, når barbariet materialiserer seg i for eksempel muslimterror. Gode muslimer finner på de mest fantastiske bortforklaringer – som utenforskap, dårlige boforhold, manglende fritidstilbud, deres egen uegnethet på arbeidsmarkedet, tegninger, filmer og Vestens utenrikspolitikk – som hjemler for at muslimene oppfører seg islamsk. Alt er alltid alle andre sin skyld. Ingen synes å reflektere over at muslimer er den eneste minoriteten som klikker i vinkel over den minste imaginære krenkelse, eller at gode muslimer er vesentlig mer voldelige og voldtektstilbøyelige enn innfødte vesterlendinger og ikkemuslimske innvandrere. (Hvordan kan amerikansk invasjon i Irak hjemle muslimsk hærverk, vold og seksualpredatorvirksomhet i Europa?)  Muslimer er faktisk ikke den eneste gruppen som kan være utsatt for sosioøkonomiske faktorer eller andre prøvelser som naturlig følger av det  å leve et liv her på jorden. Alle innvandrergrupper og flere svakerestilte innfødte grupper møter ubehageligheter og prøvelser her i livet, uten at de henfaller til barbari av den grunn.

Offermentaliteten hos muslimene kan ta pusten fra normale mennesker, men det hele er gjenkjennelig islamsk adferd helt tilbake til Muhammed selv. Han ble så krenket av kunstnere og politiske motstandere at han fikk dem torturert, snikmyrdet og henrettet, fordi han anså seg selv som et offer med dertil hørende rett til å bestemme over andres liv og død. Primært død...  

Koranen lærer muslimene at de er overmennesker. Sharia gir muslimer rettigheter fremfor ikkemuslimer. Islam foreskriver at muslimene skal leve som parasitter på oss. Dette våset printes på innsiden av muslimskallene ved den muslimske hjernevasken fra barnsben av. Når muslimer vokser opp og opplever virkelighetens verden, er den ikke slik islam sier at den skal være. Muslimen er i realiteten representant for en tilbakestående kult, og verden har beveget seg fremover mens islam har stått stille eller gått i revers. Når muslimen oppdager virkeligheten, er det åpenbart for ham at misforholdet mellom islams vissvass og realiteten, må være de vantro sin skyld. Muslimer fremstiller seg selv som evige ofre for Vestens aggresjon og imperialisme, mens de historiske realiteter i all hovedsak er stikk motsatt.

HRS har gitt den muslimske offermentaliteten behørlig omtale her: [del 1] og [del 2].

Det må følgelig understrekes; Muslimer er ikke ofre by default. Muslimer er tvert i mot overrepresentert på statistikker for æresdrap, negativ sosial kontroll, barnemishandling, vold, voldtekter, drap i varierte former og så videre. Muslimer er overrepresentert på de fleste negative statistikker. Det er ikkemuslimene som er ofre for muslimer. Ikke omvendt.

Det er dessverre betydelig forskjell på det som islam selv definerer som «gode muslimer», og det som historisk sett har karakterisert «gode nordmenn»:  

«Ja og Haand at give, og ei tro at blive, var ei Nordmands Vis. Hjerte frem med Haand at bære, Ven og Konge tro at være, det var Nordmands Vis».