Hva kan SIAN gjøre?

Det er en fattig trøst å skrike ut i bitterhet og sinne: «Hva var det vi sa!» om 20-30 år når forholdene har blitt enda verre og ingenting ennå er gjort. Det norske folk må engasjeres, og det burde skje så raskt som mulig. Så hva kan vi gjøre for å nå målet om større innflytelse og oppslutning?

Objektiv og sann islamkritikk

Som jeg tidligere har forklart, er religion en privatsak og Norge har religionsfrihet. Religionsfriheten går hånd i hånd med friheten til å kritisere de religiøse verdiene man kan finne i religionene.

I SIAN kritiserer vi islam, da vi ser at det er verdiene vi kan finne i denne religionen som truer med å påvirke Norges fremtid i negativ retning på nåværende tidspunkt i historien. Hva man tror privat skader ingen, men når troen fører til handlinger og krav som får gjennomslag i samfunnet og som er skadelig for mennesker og samfunnsutviklingen, er det viktig å sette foten ned. Friheten til å tro er ikke det samme som friheten til å gjøre hva man vil av negative ting med grunnlag i tro.

Når vi kritiserer islam, må vi også være selvkritiske og objektive. Vi må unngå overdrivelser og usannheter. Dette er grunnleggende viktig for å kunne nå ut til flere mennesker i landet. Det handler om i hvilken grad av seriøsitet vi vil ligge på. Vi må allikevel på en ryddig og ordentlig måte kunne peke på ting skrevet i Koranen som vi vet har lagt grunnlaget for negative handlinger vi kan se i dagens samfunn.

Vi må peke på de negative konsekvensene islamiseringen fører til og utarbeide forslag til løsninger.

SIAN burde bli flinkere til å konkretisere hva islamiseringen gjør med samfunnet av negativ art og finne politiske løsningsforslag for de problemene vi nå ser ta form rundt oss. Et enkelt eksempel på dette er bruk av burka i offentlig rom eller hijab på små barn i barneskole eller barnehage.

Burkaen er et antiintegrende kvinneundertrykkingsverktøy og maskering av identitet i offentlig rom. Dette skaper utrygghet og usikkerhet. Den har ingen plass i et fritt, åpent og demokratisk samfunn.

Islamistisk tankegods har også ført til at mange muslimer i Norge dekker til sine barn med hijab på skole og barnehage. Dette er også antiintegrende og vil i en del tilfeller føre til en «oss og dem»-tankegang i altfor ung alder. Så små barn er altfor unge til å foreta et slikt dyptgripende religiøst valg. De velger ikke selv. Det er det familien som gjør for dem. Det er også en del av et system som innprenter barn fra veldig ung alder at det er stor forskjell på gutter og jenters rettigheter og liv.

Mitt forslag til politisk løsning vil være å forby burka og hijab på barn i skole og barnehage. Mange nordmenn vil være enig med meg i dette, men allikevel er det ennå ikke forbudt. Det fører oss over til neste punkt:

Nå ut til media og politikere

Selv om islamiseringen har ført til opplagte negative konsekvenser for samfunnet, er det allikevel ingen regjeringer som har gjennomført tiltak som virker mot dette. Vi trenger lover og regler som ivaretar likestilling, frihet og rettferdighet, men vi har ennå ikke fått det. SIAN må fortsette med å forsøke å nå frem til media og politikere med sine bekymringer om utviklingen. Dette kan for eksempel foregå som leserinnlegg, intervjuer eller møter med politikere.

Slik situasjonen er idag, er det veldig få som vil møte oss. Det kan være flere grunner til det, men så lenge vi opplyser om islamiseringen på en objektiv, konkret og saklig måte uten involvering av sterke, negative følelser, vil vi ha en mulighet til å nå bedre frem i tiden som kommer. 

Det er klart at som en veldig liten organisasjon er vi kanskje ikke så interessante å trekke frem for media. Slik situasjonen er nå, virker det også som at redaktører ikke vil gi oss noe oppmerksomhet da de betrakter vår sak som negativ. Å stille opp til intervjuer som ikke blir brukt eller bli lovet tilsvarsrett uten at det blir holdt har jeg erfaring med. En god løsning på dette problemet er å øke medlemsmassen betraktelig.

Rekruttering

For å kunne rekruttere medlemmer, er det viktig at plattformen vi står på er stødig og uangripelig. Veldig få nordmenn ønsker islamisering av landet sitt, så målgruppene våre kan være de aller fleste i landet. Vi burde fortsette det gode arbeidet med å formidle opplysningsbrosjyrer til det norske folk. Utformingen og målgrupper for disse brosjyrene vil være gjenstand for konstant vurdering. Hvordan vi skal kunne nå frem med vårt budskap slik at medlemsmassen øker vil være gjenstand for diskusjon fremover.

Organisering

På sikt vil vi få frem mer selvdrevne lokallag som kan få igang aktivitet i sine nærområder. Hvor vellykket dette vil bli avhenger av medlemsmassen og hvor mange som er egnede og interesserte i å representere SIAN lokalt.

Ta vare på våre ressurser og utvikle nye

Vi har flere flinke og kunnskapsrike mennesker i SIAN som bidrar på en positiv måte. Disse må vi ta med oss inn i fremtiden ved å vise dem den respekten de fortjener i dag. Uenigheter vil alltid oppstå under behandling av enkeltsaker, men en god organisasjon må kunne behandle slikt uten at splid og uvennskap oppstår. Vi må ha en grunnleggende holdning som forteller oss at vi skal kunne respektere uenigheter, behandle dem rettferdig og fortsatt jobbe sammen mot et felles mål.

Nye krefter til organisasjonen betyr også selvfølgelig nye mennesker. Ingen mennesker er like, og det er viktig å ha en god kommunikasjon mellom de som har vært med oss i flere år og nye medlemmer som også vil engasjere seg mer aktivt. Vi bygger hverandre opp og gjør hverandre bedre. En positiv holdning burde gjennomsyre SIANs arbeid. Vi må ha tro på at vi vil få gjennomslag for noen av våre viktigste saker i fremtiden. Alle politiske vedtak som demmer opp mot islamisering av samfunnet er positivt. «Dette vil vi!», «Dette kan vi!» og «Dette får vi til!».

Markeringer

Vi vil fortsette med å ha markeringer med appeller. De er godt organiserte, og det er hyggelig å møte kjente og ukjente til uformell prat og diskusjon. Det er også en god anledning til å dele ut informasjonsbrosjyrer og få oppmerksomhet i media for vår sak.

Forbedre økonomien

Å forbedre SIANs økonomi er viktig. Vi får ikke støtte av staten for vårt arbeid og engasjement. Det er heller ingen enkel sak å skaffe møtelokaler til medlemsmøter og styremøter. Om vi vokser og blir større, vil vi også trenger flere ressurser til både lokalt og sentralt arbeid. Om medlemsmassen øker vil jo kontingenten føre til bedre økonomi, men i tillegg til dette burde vi nå ut til flere med egne brosjyrer med tilbud om å støtte vårt arbeid med donasjoner. Både enkeltvis eller med for eksempel faste månedlige trekk.

Om alle som var imot islamisering av samfunnet donerte en liten sum hver, ville økonomien sett betraktelig bedre ut.

Uanmeldte stander

Jeg har hatt gode erfaringer med uanmeldte stander i Oslo sentrum. Da trenger vi ikke et stort politioppbud for beskyttelse og vi får etter min erfaring stå i fred. Her deler vi ut brosjyrer og snakker med forbipasserende som er interessert i å høre mer om hva vi jobber for. Om vi får engasjert flere til å aktivt delta på slike ting, kan det gjøres oftere.

Sosiale medier

SIAN er godt representert på Facebook og vi bruker Youtube til å legge ut taler og aktuelle nyheter. Linker og informasjon må spres så godt som mulig slik at det når flest mulig mennesker.

Islamkritikk blir selvfølgelig mer og mer aktuelt og interessant for norske borgere ettersom tiden går, islamiseringen fortsetter og ingenting blir gjort for å demme opp og stanse islamiseringen av samfunnet. Problemene i kjølevannet av islam vil bli mer og mer synlig for folk flest. Derfor er det uhyre viktig at SIAN kan trekke til seg alle som vil gjøre noe med den urett vi kan se bli begått i islams navn. For å klare dette, må vi kombinere fornuftig og sann islamkritikk med fornuftige og gjennomførbare løsninger

Et godt lederskap vil også organisere de menneskelige ressursene på en slik måte at vi vokser, blir sterkere og kan få en faktisk innflytelse på det norske samfunn. Et samfunn vi alle er glade i og setter pris på.  Slik er min visjon for SIAN.